Pockmarks i Barentshavet

Slike groper kalles pockmarks. Pockmarks dannes av utsivende gass eller væsker fra havbunnen. De fleste ble trolig dannet i en periode ikke lenge etter at isen forsvant fra Barentshavet, for flere tusen år siden. På det pågående MAREANO-toktet i Barentshavet er det kartlagt mange pockmarks.

På toktet er det blitt gjort videoopptak over flere slike groper. Bilder fra et av opptakene viser både bunnen og veggen i et slikt pockmark. Hva er det som kommer frem i opptakene? I det videoriggen går ned i pockmarket svever den "i løse lufta" og det blir mørkt en stund fordi kameraet ikke gjør opptak av havbunnen, men i stedet ”ser” ut i det tomme rommet. Etter hvert som videoriggen går ned mot bunnen får vi øye på bunnen. Sedimentene består av samme slags finkornige sedimenter som utenfor pockmarket på denne 700 eter lange videolinjen. Videoriggen kommer etter hvert til den motsatte siden av pockmarket og begynner å stige opp langs den steile siden. Veggen består av fast slam, trolig avsatt på slutten av siste istid eller rett etterpå. Bilder fra videolinjen er vist i figurene under.
Forstørret utsnitt som viser pockmark rundt fullstasjonen R1461. Pockmark trer tydelig frem i dybdedata. Den svarte streken er et videotransekt langs bunnen, mens det røde rektangelet viser den delen av videolinjen som er vist i profilbildet nederst til venstre.



