Når skredfare stopper hyttedrømmen

Mange familier med byggeplaner har de siste årene opplevd å få avslag på byggesøknader fordi huset/hytta/tomta ligger i et "potensielt skredfarlig område". Noen opplever at de ikke får bygge på huset sitt som har stått der i generasjoner, noen får skrinlagt hyttedrømmen mens andre ikke engang får bygge opp igjen vedboden som stormen tok i fjor. Dette til tross for at ingen "noensinne" har sett at det har gått skred på plassen.

Hvordan kan kommunen mene at tomta er potensielt skredfarlig, og hvordan skal man forholde seg til et byggeavslag som er begrunnet på denne måten?

For å forstå dette er det noen ting man bør vite:

• I Norge har vi regler for hva som tillates av skredfare (sannsynlighet for skred) for ulike typer bygninger.  Sikkerhetskravene er strengere enn i de fleste andre land, og reguleres gjennom Plan- og Bygningsloven med teknisk vedlegg (TEK 10). Her står det for eksempel at et vanlig bolighus eller ei hytte ikke skal tillates bygd på en plass som kan rammes av skred oftere enn én gang pr 1000 år. For en større boligblokk er største tillatte skredsannsynlighet én gang pr 5000 år. Strengt synes du? Da skal du vite at tanken bak reglene er at folk skal kunne leve trygt for skred i sine egne hjem.
• Det er kommunene som sitter med ansvaret for at det ikke skal bygges i områder der skredfaren er større enn det som tillates gjennom lovverket. Men har kommunen kompetanse til å vurdere om ei tomt ligger innenfor eller utenfor en 1000 års-grense for skred? Svaret er som regel nei, og det setter kommunene i en vanskelig situasjon. De har ansvaret for at det ikke bygges i skredutsatte områder, men de vet ikke alltid hvor de skredutsatte områdene er. Hvem vet vel hvor langt ut fra fjellsiden et så sjeldent skred som 1000-års skredet vil kunne gå? For ikke å snakke om 5000 år skredet?

Aktsomhetskart

Til hjelp for å avgjøre om ei tomt kan ligge skredutsatt til, bruker kommunene ofte Aktsomhetskart for skred.
Aktsomhetskartene viser hvilke områder som teoretisk sett kan rammes av skred i "verste tilfelle" og kan sees på www.skrednett.no. Dette er grove, landsdekkende kart, som i liten grad tar hensyn til lokale forhold slik som skog, og som ikke sier noe om hvor stor sannsynlighet det er for skred i ulike områder (se blogginnlegget "Herlig herlig, men farlig farlig).

Det betyr at en del av arealet i aktsomhetssonene ligger utenfor 1000-års grensa for skred, og antagelig også 5000-års grensa, og vil kunne friskmeldes og bebygges etter mer grundige skredfarevurderinger.

Må betale selv

Så lenge en tomt ligger innenfor en aktsomhetssone, og ingen vet hvor stor den reelle skredfaren er, vil kommunen i de fleste tilfeller kreve en skredfarevurdering utført av skredeksperter før de gir byggetillatelse. I de aller fleste tilfellene må du som utbygger bekoste denne undersøkelsen selv.

Hvis du får avslag på en byggesøknad med begrunnelse "potensielt skredutsatt", mens du selv mener at tomta ligger helt trygt for skred, bør du først ta kontakt med kommunen for å høre grunnlaget for avslaget (hvis dette ikke klart framgår). Deretter må du vurdere om det er verdt å kontakte et konsulentselskap med kompetanse på skredfare, for å bestille en vurdering. Som statlig etat kan ikke NGU påta seg slike oppdrag, men vi kan være behjelpelige med å svare på skredfaglige spørsmål. I tillegg kan NVE kontaktes for skredspørsmål, inkludert forvaltning, lover og regler.

Les mer om skred og skredfare på ngu.no og nve.no, og se skredkart på skrednett.no.