Magisk Senja-stein kan gi heis til verdensrommet

Alle vet vel at steinen på Senja kommer fra Senjatrollet. Men du skal ikke le av det, fordi enkelte steder har steinen på Senja unike og på grensen til overtroiske egenskaper som vi kan benytte oss av. Ut fra steinen på Senja kan man teoretisk sett lage en flate like tynn som en plastfolie som fortsatt kan bære en elefant. Stoffet er 200 ganger sterkere enn stål, kan tøyes 20 prosent uten å ødelegges. Det tåler høye temperaturer med et smeltepunkt på 3000°C. Det leder elektrisk strøm bedre enn kobber og er det materialet vi vet om som har best varmeledningsevne. Dette superstoffet kalles grafén, kommer fra mineralet grafitt og kan muligens lage en heis til månen.

Funnet med en teipbit

Grafitt har lenge vært og er fortsatt godt kjent som et skriveredskap. Mennesket har putta steinen inn i en trebit i god tro om at det skulle kalles en BLYant fullt av "bly". Nå fases blyanten (eller grafanten som vi ville kalt den) mer og mer ut til fordel for teknologien. Det sies likevel at noens død gir den andres brød, og i dette tilfellet har grafitten, som blyanten er laget av, et langt, langt større potensial.

Det ble oppdaget som en tilfeldighet da to forskere rev av teip fra en kullbit. Dermed greide de å rive av kun ett atomtykt sjikt som grafitt er bygd opp av. Lite viste disse forskerne, Andre Geim og Konstantin Novoselov, ved universitetet i Manchester, om at de senere skulle få tildelt Nobelprisen i fysikk for dette. En eneste blyanstrek kan utrolig nok inneholde millioner av lag med dette superstoffet.

Heis til verdensrommet

Joda, du leste riktig. Enkelte forskere har tro på at det, med denne oppdagelsen av superstoffet, er mulig å lage en heis til verdensrommet ved hjelp av nanoteknologi!

Grønn teknologi kommer for fullt og grafitt spiller en sentral rolle i batteriprodukter på grunn av sine supre egenskaper. Som eksempel bruker den populære bilen Nissan Leaf nesten hele 60 kilo grafitt i sin batteripakke, mens Tesla bruker opp mot det dobbelte. Derfor er det viktig å kartlegge alle grafittressurser vi har i Norge som er et av Europas ledende land på eksport av grafitt.

NGU kartlegger i 3D

Overflatekartlegging foregår i 2D ved at geologene trasker ut i felt for å gjenkjenne stein som kan farge et papir slik som en blyant. Flere lovende grafittforekomster på Senja ble kartlagt i 2001 av NGU i samarbeid med Troms fylkeskommune. Men grafitten er komplisert og gammel. Den er nærmest 2000 millioner år gammel og har blitt påvirket mye av bevegelsen i jordskorpen. Det som opprinnelig var flattliggende lag av grafitt har blitt foldet og herjet med i minst fire omganger, slik at den i 3D er veldig kompleks. De eneste måten å kunne forstå denne geometrien er å kartlegge den i tre dimensjoner.

Heldigvis kan man lett undersøke grafitt med geofysiske metoder fra et helikopter. På grunn av grafittens gode ledningsevne, lyser den opp på kartet når det blir sendt signaler ned i fjellet. Slike målinger har blitt utført både med helikopter og fra bakken, sammen med 2D-kartet og en detaljert terrengmodell utført med drone. Dette skal til sammen bidra til en flott 3D-tolkning av grafitten under bakken.

Se videofilmen under her av kartlegging med drone.