Leve livløsheten!
Aristoteles mente at naturen kunne deles inn i levende og livløse ting, en inndeling som mange fremdeles bruker. Det livløse har lite med vampyrer og gjenferd å gjøre, men med geologi: Bergarter, mineraler, fossiler og landformer. Det livløse vil alltid være en forutseting for livet vårt i naturen og kulturen. Når klimaet endrer seg vil berggrunnen ligge der som kilde for jordsmonn og næringsstoffer. Biologien er som en flyktig sommerfugl, men geologien ligger til Dovre faller, og vel så det.
Naturen rundt oss, enten det er flate jordbruksbygder på Jæren, høye fjell og dype fjorder på Vestlandet, Lofotveggen eller øyriket på Helgeland, er et resultat av geologiske prosesser knyttet til vulkaner, platebevegelser, jordskjelv og klimaendringer. Alle steder har sin unike geologiske historie; en kombinasjon av ulike hendelser som har bidratt til å skape det akkurat slik.
Noen plasser, som Kannesteinen ved Måløy eller Jutulhogget i Alvdal, er kjente geologiske turistattraksjoner. Andre steder, som kalkdragene ved Mjøsa, har påvirket det biologiske mangfoldet på en tydelig måte. Enkelte lokaliteter er vitenskapelig viktige for å forstå naturhistorien, uten at de dermed nødvendigvis er spektakulære å se på for folk flest. I Nesseby kommune i Finnmark finner geologene unnselige uttrykk for en flere hundre millioner år gammel klimaforverring av voldsomme dimensjoner, lenge før våre tiders istider som «bare» har vart i de siste 2,5 millioner år. I Hyllestad, Kongsberg, Alta og resten av landet viser spor av steinbrudd og gruver fra steinalder og fram til i dag hvordan naturressurser har vært og er en viktig del av fortellingen om vår kultur. Disse delene av vårt natur- og kulturmangfold er viktig å formidle og forvalte for framtida.
Dugnad
Sammen med geofagmiljøet ønsker NGU å sette det geologiske mangfoldet på dagsorden. Det gjelder både geologiens rolle som kilde til variasjon i det biologiske mangfoldet, men også de geologiske forholdenes egenverdi som naturdokument. For andre typer naturverdier finnes det klassifikasjonssystemer som beskriver om forekomster er viktige eller ikke. Tilsvarende ønsker vi å utarbeide et system med kriterier som beskriver hva som er viktige forekomster å forvalte. Senere vil vi bruke dette systemet til å klarlegge hvor det finnes slike forekomster. Her håper vi å dra i gang en god gammeldags dugnad i det geofaglige miljøet, der viktige steder registreres og, etter hvert, klassifiseres.
Utgangspunktet for dugnaden er en tilsvarende offensiv som ble gjort på 1970-tallet. Da ble forekomster av verneverdige geologiske objekter registrert i en landsomfattende kampanje. NGU har lagt data fra denne kampanjen til rette i en database for geologisk naturarv. Et kartinnsyn og omfattende dokumentasjon gir informasjon om kjente og mindre kjente lokaliteter. På de drøyt førti årene som har gått siden kampanjen, har sannsynligvis mange av lokalitetene gått tapt, enten sprengt vekk eller bygd ned. Videre forstår vi mer av vår geologiske historie i dag enn vi gjorde på 1970-tallet. Dette gjør at ikke alt som ble skrevet om forekomstene og deres verneverdi, er riktig sett med dagens øyne. I tillegg mangler det mange tema i dette registreringsarbeidet. Både berggrunn, fossiler utenfor det sentrale Østlandsområdet, grotter og andre tema er stemoderlig behandlet.
Derfor vil vi både utfordre geologer til å kvalitetssikre det som allerede står i databasen og avsløre sine tips til viktige lokaliteter som trenger oppmerksomhet. Hensikten er å bygge en database som kan være til nytte for skoleverk, naturbasert reiseliv og forvaltning. Skolen skal kunne bruke basen til å finne steder i sitt nærområde der elevene kan se konkrete eksempler på det de lærer om i natur- og miljøfag. Naturbasert reiseliv vil kunne bruke både registreringer og den geologiske historien som knytter seg til stedet, som en kilde til nye naturopplevelser. Vi håper at forvaltningen kan bruke materialet som et verktøy i sitt arbeid med Naturmangfoldloven, der naturmangfold i § 1 defineres som summen av biologisk mangfold, landskapsmangfold og geologisk mangfold.
Med andre ord ønsker vi å løfte den livløse naturen og gi den sin fortjente oppmerksomhet slik at både naturforvaltere, turister og skoleelever kan oppleve både livløs og levende natur.
