Denne brukeren har ikke et profilbilde

Agnes M. Raaness

Forsker
Telefon: 73904317
Anette Granseths bilde

Anette Granseth

Forsker
Telefon: 73904324

Lær mer om geologien der sykkelrittet "Tour of Scandinavia" går

Svart stein med lilla belegg. En hammer ligger i hjørnet.
Her ser du et koboltmineral du vil lære mer om under etappe 5. Foto: Jan Sverre Sandstad, NGU.
Sommeren er for mange sykkeltid – ikke bare det å sykle selv, men også å følge med på internasjonale sykkelritt gjennom vakre og varierte landskap med variert geologi. Ett av disse rittene er kvinnenes Tour of Scandinavia, som pr nå er det eneste WorldTour-rittet i Skandinavia og pågår 9-14 august.

Du kan lese mer om sykkelrittet på "Tour of Scandinavias hjemmeside.

Årets ritt går gjennom:

  • Bølgende løsmasser av stein, grus, sand og leire fra istiden på Sjælland i Danmark
  • Et skjærgårdsterreng med gamle røtter i Bohuslän i Sverige
  • Det sørvestnorske grunnfjellet fra jordens oldtid

Det geologiske rammeverket for årets ritt er eldgamle bergarter, opprinnelig sedimenter og vulkanske bergarter, som ble avsatt for mellom 1500 og 1040 millioner år siden. Disse ble senere deformert og omdannet – nærmest ødelagt. Derformeringen kulminerte med dannelsen av den svekonorvegiske fjellkjeden for rundt 1130-900 millioner år siden. Bare noen få granittkropper som fant sin plass i jordskorpa for 925-930 millioner år siden klarte å unngå deformasjonen. Denne fjellkjeden ble siden slitt ned, men restene av den finnes fortsatt både i det sørlige Norge, sørvestlige Sverige og under Danmark. Arven etter fjellkjeden speiler i dag både dagens landformer, jordsmonn, vegetasjon og bosetningsmønster.

Danmark. Etappe 1, 9. august. København-Helsingør (Øst-Sjælland)

Ekstremt nærbilde av planktonrester i kritt, som ser ut som små runde deler av metall på bildet.

Ekstremt nærbilde av planktonrester i kritt, sett i et scanning elektronmikroskop (SEM). Foto: B. Willemoes-Wissing, NGU.   

Alle som har syklet i Danmark vet at det ikke er flatt der, men et bølgende landskap med lange slake bakker. Store deler av Danmarks landskap er preget gjennom siste istid og i tiden etter siste istid. Løsmassene er formet av isbreer og prosesser knyttet til disse, som smeltevannskanaler, israndavsetninger og dødisgroper. Dødisgroper,eller grytehull, er runde forsenkninger i landskapet som ble dannet da store isblokker som opprinnelig lå i en breelvavsetning smeltet.

Løsmassene er rester fra isbreenes herjinger over det skandinaviske høylandslandskapet, i hovedsak svenske fjellrester avsatt over havbunn - marine sedimenter.

På det østlige Sjælland består de lagene som ligger under istidslagene hovedsakelig av kalkstein fra av sen kritt og tidlig paleogen alder, da er vi grovt 60-70 millioner år bak i tid. Her i området finner vi faktisk Møns klint hvor vi kan finne bevis for meteorittnedslaget som desimerte dinosaurene. Kalksteinen er rik på fossiler, men inneholder også flintrike lag, og har vært utnyttet siden middelalderen til ulike formål som for eksempel skrivekritt.

Les mer om geologiske naturperler hos vår søsterorganisasjon GEUS.

En sti med grønn skog nært et vann.

Flotte omgivelser på Sjælland. Foto: Terje Berkgård, NGU.

Sverige. Etappe 2, 10. august. Orust- Strømstad

En måse står på et brunt skjær i havet. Noen firkantede steiner i bakgrunnen.

Antagelig er det skrotstein i bakgrunnen fra ett av Hvalers mange steinbrudd i Iddefjordsgranitt som måsen passer på. Du får lære mer om Iddefjordsgranitt i neste etappe. Foto: Rolv Dahl, NGU. 

Masse firkantede steiner ligger i en haug ved et vann.

Et nærmere bilde av skrotstein. Foto: Rolv Dahl, NGU. 

Geologien kjenner som kjent ingen landegrenser. På denne etappen får syklistene en forsmak på en del av geologien som også finnes på etappe 3, 4 og 6 - deler av Skandinavias yngste grunnfjell. Men dette skal vi se på litt senere i neste etappe av touren.

Bohuslänkysten, og den nordlige fortsettelsen inn i Norge ved Hvaler, har i dag en karakteristisk skjærgård. Men grunnlaget for hvorfor den ble slik, med masse sprekker, skjær og sund, startet for mange hundre millioner av år siden. Alt før dinosaurene satte sine første fotavtrykk på jordens overflate. Dannelsen av ulike sprekkesoner henger sammen med et mislykket forsøk på å rive det lille kontinentet Baltika fra hverandre. Baltika omfatter i dag det som er Europa nord for Alpene. Og området som ble forsøkt revet opp kjennes i dag som Oslo-riften og går fra Mjøsa i nord og sørover ned mot Skagerrak. 

Da dinosaurene rådde på jordens overflate lå denne delen av Skandinavia på tropiske breddegrader. Klimaet var fuktig og varmt, og man hadde perfekte forhold for dypforvitring. Vann fant vegen ned i nevnte sprekker og svakhetssoner i berget, og løste opp mineraler i bergartene ned til store dyp.

Så spoler vi raskt fram i tid. Kontinentet beveger seg nordover. Det kommer flere istider og isbreer som skrubber bort både fjell og løsmasser der de måtte finnes, men sprekkemønsteret overlever isbreenes herjinger. De dypeste sprekkene bevares og finnes igjen i dagens landskap. Landskapet består nå, som vi ser det i dag, av avrundede koller. Lengst ute finnes de som holmer og skjær, og på fastlandet som små fjell og høyder med distinkte sprekker.

Les mer om Sveriges geologi hos sgu.se. 

Etappe 3, 11. august. Moss-Sarpsborg

En statue av en mann holder en dame i hodet på Monolitten. I bakgrunnen er det menneskekropper som former et tårn.

Det er brukt Iddefjordsgranitt i Monolitten. Foto: Tom Heldal, NGU. 

Dagens etappe starter midt inne i et magmakammer flere kilometer nede i jordskorpa. Dersom syklistene hadde stått på startstreken for 925 millioner år siden ville de kjent på en overveldende hete, svømmende i flytende magma. Magmaen ble dannet fordi jordskorpa smeltet og hvor magma presset seg inn i de omkringliggende gneisene og størknet til det vi i dag kaller Iddefjordsgranitten.  På svensk side (gårsdagens etappe) kalles denne for Bohus-granitten. Dersom du tar Iddefjordsgranitten i nærmere øyesyn vil du oppdage at den er som granitter flest, bestående hovedsakelig av mineralene kvarts og de to feltspatene alkalifeltspat og plagioklas. Men du vil også se at den varierer i farge avhengig av hvilke mineraler som dominerer. Den går fra å være blek grå, til en mer rødlig grå, samtidig som størrelsen på de ulike mineralene varierer. Dette gjør at Iddefjordsgranitten kan variere veldig i sitt utseende.

Gjennom hele Iddefjordsområdet finner vi spor etter uttak av granitt til natursteinsbruk. Men Iddefjordsgranitt finner vi ikke bare i Iddefjordsområdet. Granitten egner seg godt fordi den har iboende egenskaper som gjør at den lar seg sprekke opp langs forutsigbare retninger slik at den blir forholdsvis enkel å ta ut. Den har blitt flittig brukt som naturstein både i Norge, Europa og rundt om i verden. Den har blitt brukt som bygningsstein, gatestein og monumentstein. Går du langs gatene i Havana eller i Buenos Aires, eller besøker den nordiske ambassaden i Berlin vil du etter all sannsynlighet treffe på norsk Iddefjordsgranitt. Men for mange er den kanskje mest kjent for Vigelandsparken i Oslo, hvor steinskulpturene og Monolitten har blitt hugget ut av lysgrå, middelskornet Iddefjordsgranitt. Monolitten veide hele 270 tonn og representerer det største stykket med enkeltstein som har blitt tatt ut i Norge. 

Etappe 4, 12. august. Askim-Mysen

Et berg med runde steinkuler i seg.

Slik ser "potetstein ut". Foto: Jan Sverre Sandstad, NGU. 

For tourens fjerde etappe har vi funnet fram en liten godbit, en geologisk sjeldenhet som befinner seg på Romsåsen i Askim. På folkemunne er den gjerne kalt for «potetstein», men innholdet er langt fra å være en haug forsteinede poteter. For omtrent en milliard år siden trengte smeltet stein fra dypet, en magma, inn i de sedimentene som allerede var til stede. Når den smeltede steinen begynte å nedkjøles og størkne må det ha vært bevegelser i smelten som har gjort at den har størknet i form av kuler, derav navnet kulenoritt. Slik finnes det ikke mange steder i verden.

Etappe 5, 13. august. Vikersund-Norefjell

Svart stein med lilla belegg. En hammer ligger i hjørnet.

Erytritt, et rødt, vannholdig koboltmineral dannet fra skuteruditt, i koboltgruvene ved Skuterud. Foto: Jan Sverre Sandstad, NGU. 

Du husker den feilede riften vi nevnte på etappe to når vi nevnte grunnlaget for oppsprekkingen av landskapet vi i dag ser langs vestkysten av Sverige?

For den femte etappen har vi hoppet et godt stykke vestover og over Oslo-riften. Dagens etappe starter langs grensen til Oslo-feltets vulkanske og sedimentære bergarter før syklistene kommer inn i en ny del av grunnfjellet i det sørvestlige Skandinavia. Her, nord for Kongsberg, består det også av en rekke omvandlede bergarter. De er svært rike på mineralske ressurser. Det mest kjente eksempelet er kobolt, men det har også blitt produsert magnesitt og serpentinitt i området.

Koboltgruvene på Modum er nok mest kjente for å være kilden til koboltblått pigment som ble brukt i blant annet glass- og porselensmaling i Europa på sent 1800- og 1900-tallet. Den største produksjonen var på Skuterud. 

To huler med en steinvei imellom. På toppen er det tregjerder.

Utenfor koboltgruvene ved Skuterud. Foto: Jan Sverre Sandstad, NGU.  

Etappe 6, 14. august. Lillestrøm-Halden

Kart over Lillestrøm-Halden med masse streker i seg som kan symbolisere svakhetssoner.

Etappe 6 med linjeformer i landskapet som kan skyldes svakhetssoner markert. Foto: NGU. 

Har du noen gang sett på et kart og tenkt på hvordan moderne infrastruktur påvirkes av eldgamle geologiske prosesser? Veger følger gjerne dalfører, som igjen ofte har blitt dannet der man har forkastninger og andre svakhetssoner i grunnfjellet.

Dagens etappe, og den siste i årets Tour of Scandinavia, følger mer eller mindre parallelt med Ørjeforkastningen før den ruta plutselig svinger hardt mot vest. Ørjeforkastningen ble trolig dannet under den svekonorvegiske fjellkjededannelsen for 1130-900 millioner år siden da to gamle kontinenter kolliderte.

Med den overveldende tanken om at hendelser for så lenge siden faktisk har bestemt hvordan dagens infrastruktur er lagt sier vi takk for i år. Vi håper du har hatt en fin sykkelreise med de geologiske sidesprangene langs ruta sammen med sykkelrittet.