Morten Smelrors bilde

Morten Smelror

Forsker
Telefon: (+47) 73904180
Ane Bang-Kittilsens bilde

Ane Bang-Kittilsen

Senioringeniør
Telefon: (+47) 73904142

Kunsten å forstå vitenskap

Omslaget til boka.
Omslaget til boken «Science Illustrations» er hentet fra James Reynolds illustrative snitt gjennom jorda - med atmosfæren - ved ekvator fra 1849. Her blir også prinsippet bak luftspeiling illustrert ved hjelp av tremasters seilskip.
Vitenskap kan være vanskelig å forstå. De som framskaffer ny viten har ofte et eget språk med spesielle ord, uttrykk og vendinger som ikke blir så mye brukt blant folk flest. Det å gjøre seg forstått er en kunst som ikke alle forskere behersker like godt.

I praktverket «Science Illustrations – A History of Visual Knowledge from the 15th Century to Today» har redaktørene Anna Escardó og Julius Wiedemann samlet 250 tegninger, skisser og andre illustrasjoner fra forskere innen biologi, fysikk, kjemi, astronomi og andre fagområder som har gjort banebrytende oppdagelser, med stor betydning for utviklingen av våre samfunn.

Jorda er rund

Bokas illustrative omslag viser et snitt gjennom jorda og atmosfæren publisert i 1849 av James Reynolds, London. Tegningen har få elementer, og fargebruken er enkel og delikat. Merk typografien, en stor variasjon i utformingen av tekst, sortert på hvilke elementer de representerer. Dette er et sukkertøy for øyet!

Finner vi noe mer om jorda, om geologi og om geovitenskap, i den spennende boka? Vi er nysgjerrige, og tar en titt.

Et stykke framme i boka finner vi kart over Island fra 1585 og Europa fra 1589, basert på kartprojeksjoner med utgangspunkt i at jorda er rund. Kartene er rene kunstverk, men naturlig nok ikke så nøyaktige.

Kart over Island fra 1585.

I Abraham Ortelius’ kart over Island fra 1585 smelter fantasi og virkelighet sammen. Moderne kartografiske teknikker er brukt allerede her: Symbolstørrelse for tettsteder, overdrivelse av fjellstørrelse, omriss av len med ulik farge. Teknikker som er sjeldne å se i dag er de mer illustrative: Fjellene er forenklet, men får en sentral visuell plass. Vulkanen Hekla er illustrert med et aktivt utbrudd. Havområdet er fylt med illustrative fantasidyr, drivved og isflak med isbjørner. Dette skaper balanse i bildet, og her er det ingen sløsing med papir! Alle illustrasjonene er hentet fra boka «Science Illustrations – A History of Visual Knowledge from the 15th Century to Today».

I 1736 dro den franske astronomen og matematikeren Pierre-Louis Maupertuis på en ekspedisjon til Lappland for å beregne lengden på en grad langs en av jordas meridianer (lengdegrader). Gjennom dette arbeidet fikk han vist at jorda ikke er helt rund, men ellipseformet. Et kart over områdene rundt polarsirkelen i Lappland er inkludert, sammen med skisse som viser Maupertuis «La figure de la terre» som et bevis på at Isaac Newtons (1643-1727) teori om at omkretsen av jorda langs ekvator er større enn omkretsen langs polarsirkelen.

Nøkkel til fortida

Blant andre illustrasjoner fra det 18. århundre finner vi en vakker og detaljert illustrasjon over et gruveområde i Ungarn - over og under jorda, et kart som viser lavastrømmer og basalt i Auvergne, samt et berømt geologisk kart over England, Wales og deler av Skottland, som ble sammenstilt av William Smith og publisert i 1839. Du kan lese mer om denne fascinerende historien og det banebrytende arbeidet i Simon Winchesters bok «The map that changed the World».

Kart over England, Wales og deler av Skottland fra 1839.

William Smiths geologiske kart over England, Wales og deler av Skottland fra 1839. Merk effekten av den fascinerende skyggeleggingen. Fra grønt, via lilla, gult og blått, til rosa. De geologiske lagene ligger oppå hverandre som pannekaker.

Den skotske naturforskeren og geologen James Hutton er naturlig nok gitt plass i boka. I 1785 holdt han en rekke forelesinger der han stilte spørsmål ved bibelens fortellinger om jordas alder. I 1788 publiserte han sin berømte «Theory of the Earth» der han gir en omfattende argumentasjon for aktualitetsprinsippet - uniformitarismen, som sier at de naturlige prosessene som foregikk i fortiden, er de samme som vi ser rundt oss i dag. Med andre ord; «nåtida er nøkkelen til fortida».

«Theory of the Earth» fra slutten av 1700-tallet.

Fra James Huttons «Theory of the Earth» fra slutten av 1700-tallet. I Huttons illustrasjon kan vi se hvordan undergrunnen lever, uten å skille noe på hvordan elementene over og under bakken er tegnet. I tillegg er undergrunnen tegnet med organiske former, og de vertikale lagene svinger som trærne over bakken. Dette reflekterer teoriene hans, at det er de naturlige prosessene vi ser over bakken som over tid har formet det som er under.

James Hutton er også kjent for å ha etablert plutonismen, en retning innenfor geologien som forklarer dannelsen av dypbergarter ved størkning av smeltemasser (magmaer). Hutton regnes av mange som grunnleggeren av moderne geologi.

Fossil fiskeøgle

Blant illustrasjoner fra det 19. århundre finner vi flere geofaglige kunstneriske bidrag, blant annet en praktfull tegning fra 1811 av en fossil fiskeøgle, som ble funnet av den da 12 år gamle Mary Anning, som senere ble en engelsk paleontolog.

Her finner vi også tegninger av isbreer og is-skurte blokker publisert av den sveitsiske paleontologen, glasiologen og geologen Louis Agassiz i 1840, skisser av krystaller inkludert i William Hallowes «A Treatise on Crystallography» utgitt i 1839, Antonio Snider-Pellegrinis skisser av kontinentaldrift fra 1858, samt et seismografisk kart over verden sammenstilt av Robert Mallet og John William Mallet samme år.

Og her er mye mer. En skisse som viser prinsippene bak Richters skala, et jordprofil som del av økosystem, detaljerte tegninger av utvikling av nervesystem i fossile planter fra jura og kritt, skisser av ulike matematiske modeller for mineralkrystaller, og ikke minst et bilde av et storslått maleri som illustrer meteor-nedslaget på Yucatán for 65 millioner år siden.

Visuelt kunstverk

Den omfangsrike boken i seg selv er et visuelt kunstverk. Det er lett å bli revet med, og la seg fascinere av ideer, tanker og evner til formidling som ligger bak hver og en av de 250 illustrasjonene som har fått plass i boken.

Seismografisk kart fra 1858.

Seismografisk kart over verden sammenstilt av Robert Mallet og John William Mallet i 1858. Her er det god kontrast. Mallet & Mallet begrenser de sterke fargene til kartets tema. Vi forstår at det var vanskelig å etablere, og få støtte for, teorien om tektoniske plater uten slike sammenstillinger av jordskjelv i et kart.