Krig, fred og mineraler

Ministeren er åpenbart fascinert av geologen Rolf Innherad, som jobber med olje for utvikling for Norad i det krigsherjede landet. Innherad har lang erfaring fra konfliktfylte områder med skjult rikdom, som «...diamanter i Botswana, gruvedrift i Amazonas, olje i Øst-Timor, mineraler i Kosovo...». Han nyter åpenbart stor tillit i Utenriksdepartementets korridorer. Om Innherad har en like høy stjerne mot slutten av serien, gjenstår å se.

Også i virkelighetens verden har mineraler og andre naturresurser alltid spilt en avgjørende rolle i konflikter. Romerne erobret England, blant annet for å få kontroll over tinnforekomstene i Cornwall og Devon, som var nødvendige for å lage bronse. Kampene om Narvik under 2. verdenskrig hadde utskipingen av jernmalm fra Kiruna som bakteppe. I dag kjenner vi begreper som konfliktdiamanter og konfliktmineraler, og hører om ressurskonflikter i Sør-Kinahavet.

Årsaken til appetitten på mineraler er at de er innsatsfaktorer i industriens verdikjeder. Det finnes knapt et produkt vi omgir oss med som ikke inneholder store mengder mineraler og stein. Jo mer komplisert teknologi som brukes, desto større variasjon av mineraler. De aller fleste grunnstoff er representert i en eller annen form i en Iphone, nettbrett eller smart-TV. Skal fossil energi fases ut til fordel for sol- og vindenergi, må produksjonen av mineraler til solceller, magneter og motorer mangedobles. Tilgangen til noen av disse råstoffene er kritisk for vår velstand. Dette er lett å glemme i en offentlig debatt hvor det snakkes om bioøkonomi, sirkulærøkonomi og grønt skifte.

Naturressurser er årsaken til mange konflikter, men kan også bidra til at de løses. Delt kunnskap, rettferdig fordeling, transparente prosesser og god forvaltning av ressurser er viktige stikkord for velstand og stabilitet. Kartlegging og internasjonalt samarbeid er et utgangspunkt for slike prosesser. Et eksempel på dette er den nylig publiserte oversikten over mineralressursene i Arktis. Her presenteres informasjon om de viktigste metall- og diamantforekomstene i Arktis, nord for 60. breddegrad. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har ledet arbeidet, som har omfattet åtte land i nordområdene. Prosjektet som startet i 2012, er støttet av Utenriksdepartementet. Bakteppet er at nordområdene de siste årene har hatt et stort internasjonalt fokus, både strategisk, militært og politisk. Oversikten er en del av kunnskapsgrunnlaget for en fremtidig bærekraftig forvaltning. Å kartlegge, forvalte og formidle informasjon om mineralske ressurser er en investering i fremtiden, enten det er i Afghanistan, Arktis eller andre regioner.