Kommunikasjonssvikt og uaktsomt drap
Rettsaken og dommen har vakt internasjonal oppsikt, ikke minst innen vitenskapelige miljøer. Da anklagen ble kjent og rettsaken startet i september 2011, undertegnet 5200 internasjonale forskere en støtteerklæring til de italienske kollegaene. Seismological Society of America uttrykte i et eget brev til den italienske presidenten sin bekymring over det de ser på som en "unprecedented legal attack on science".
En av de dømte er den tidligere direktøren for Instituto Nazionale di Geofisica e Vulcanologia (INGV). I en pressemelding uttrykker INGV den samme bekymringen som SSA. Dommen setter en presedens som dramatisk kan påvirke forholdet mellom forskere og beslutningstakere, ikke bare i Italia, men i hele verden. Hvem vil heretter stå fram med sin fagkunnskap, all den stund jordskjelv og andre geo-farer er vanskelige eller umulige å varsle? INGV sier de er dypt sjokkert over dommen, men at de vil fortsette sitt arbeid med å kartlegge og måle jordskjelvaktiviteten i et av verdens seismisk mest aktive områder.
Jordskjelvaktivitet måles i dag over hele kloden. Vi vet hvor jordskjelv forekommer hyppigst, men vi kan ikke bruke statistiske data til å begrene akkurat når et større skjelv vil finne sted i et gitt område. INGV viser til at de har utarbeidet et oppdatert seismisk farekart, men hvordan denne informasjonen er tatt i bruk av ansvarlige myndigheter er et åpent spørsmål.
I et halvt år før det omfattende skjelvet i april 2009, hadde innbyggerne i L'Aguila følt en rekke mindre skjelv. Den 31. mars var det derfor innkalt til et møte mellom ekspertene fra "Risikokommisjonen" og byens borgere. I følge et memo fra møtet skal kommisjons-medlemmene ha konkludert med at det var usannsynlig at det ville finne sted et større skjelv i området, men at dette ikke kunne utelukkes. Kommisjonsmedlemmer skal ha gjentatt den samme "forsikringen" til lokale media, noe som i følge et av vitnene skal ha "overtalt ofrene til å bli hjemme". En av uttalelsene som ble trukket fram av anklagerne skal ha kommet fra representanten fra sivilforsvaret (daværende visesjef for teknisk avdeling). Da han ble spurt om innbyggerne kunne lene seg tilbake og slappe av med glass vin, skal svaret ha vært: "Absolutt, absolutt en Montepulciano doc".
In sin blog i Scientific American (22. oktober) framholder derfor David Ropeik (Harvard Extension School) at dommen ikke er rettet mot vitenskap, men mot mangel på vitenskaps-kommunikasjon. Dette gjør ikke nødvendigvis situasjonen mer håndterbar. Presis kommunikasjon er ofte svært utfordrende. Ikke minst innen geofagene der vi ofte arbeider med vanskelig predikbare størrelser, prosesser og hendelser. Dommen vil framtvinge en nødvendig diskusjon om hvordan fagfolk kan og bør møte informasjonsbehovet fra samfunnet vi skal betjene. Hvordan skal vi kvantifisere og kommunisere usikkerhet? Vi skal være profesjonelle kommunikatorer, men hva hvis vi ikke lykkes med å få fram budskapet tydelig og presist nok? Og når noe, tross all vår viten, hender utenfor våre vitenskapelige feilmarginer, skal vi da stilles til ansvar? Og ikke minst, hvilket ansvar har de som mottar informasjonen?