Følg med på erosjon og sprekker
Kvikkleire er ikke farlig å bo på så lenge den får ligge uforstyrret i grunnen. Kvikkleireskred skjer når kvikkleira blir overbelastet, og utløses primært av terrengendringer.
Disse kan skje naturlig ved erosjon eller ved menneskers påvirkning, som byggeaktivitet. Det kan være nyttig å følge med på forandringer i terrenget der man bor, som økt erosjon i bekken, små utglidninger i skråninger, sprekker, setninger og lignende.
Hvordan finner jeg ut om det er kvikkleire der jeg bor?
For å finne ut om du har kvikkleire på tomta di, må det gjennomføres grunnundersøkelser. Grunnundersøkelser sier noe om hvilke løsmasser vi har i bakken, og kan indikere om disse er kvikkleire. Skal man være helt sikker på om det er kvikkleire, må man ta opp prøver og teste dem i laboratoriet.
Kanskje har det allerede har blitt boret der du bor? Du kan sjekke vårt kart over grunnundersøkelser (NADAG). Kartet viser blant annet hvor det er levert informasjon om kvikkleire i grunnundersøkelser og farekart over kvikkleire fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Dersom du ikke finner noen data for ditt område i NADAG, kan du kontakte teknisk avdeling i kommunen og spørre om de kjenner til at det er gjort grunnundersøkelser som ikke er levert til NADAG. Trenger du å få utført grunnundersøkelser og vurdering av stabilitet, må du kontakte en geoteknisk konsulent.
Blir man bekymret, også ved eventuell byggeaktivitet, bør man ta kontakt med teknisk avdeling i kommunen. NVE er skredmyndighet i Norge, og kan eventuelt også kontaktes.
Hvilke områder er vurdert for kvikkleire?
På bakgrunn av NGUs og ulike firmaers kartlegginger lager NVE temakart for kvikkleire. En god del leirområder i Norge er vurdert, men ikke alle. Fare- og risikosonene på kartet er tegnet opp etter visse kriterier, og de utelukker ikke at det finnes kvikkleire utenfor sonene.
Så lenge man er under marin grense, må man være aktsom siden man kan møte på mulige kvikkleireforekomster.
Marin grense (MG) er det høyeste nivået havet stod etter siste istid, og varierer rundt om i landet . På Østlandet er MG opp til omtrent 220 meter over dagens havnivå, mens den i Troms er opp til omtrent 90 meter over havet.
Hva er marin leire og kvikkleire?
Marin leire ble opprinnelig avsatt på sjøbunnen under og etter siste istid. Denne sjøbunnen er i dag tørt land på grunn av landhevningen frem til i dag. Kvikkleire kan dannes når det salte porevannet i leira over lang tid blir byttet ut med ferskt grunnvann. Kvikkleire kan være ganske fast, men når den blir belastet for mye, vil strukturen kollapse, og et skred kan utløses. Derfor er det viktig å kartlegge hvor det kan finnes kvikkleire.
På siden under finner du mer informasjon om kvikkleire, hvordan den kartlegges, og hva som utløser skred.
NGU har et kart som heter «Mulighet for marin leire ». Data i dette kartet baserer seg på løsmassedata og marin grense fra NGUs nasjonale løsmassedatabase.
Selv om det står "Stor eller svært stor mulighet for marin leire" noen steder i kartet, betyr ikke det nødvendigvis at det er kvikkleire eller skredfare. Marin leire kan potensielt inneholde kvikkleire, men det må utføres geotekniske boringer for å avdekke dette. For å vurdere selve skredfaren, må man i tillegg gjøre beregninger basert på undersøkelsene og terrengforhold.
Klimaendringer og kvikkleireskred
Det er mye fokus på klimaendringer og forekomst av skred. For de fleste skredtyper kan det bli hyppigere skredhendelser ved oftere og kraftigere nedbør. For kvikkleireskred er ikke sammenhengen like tydelig.
Kvikkleiredannelse er en prosess som tar hundre- til tusenvis av år siden leira er så tett. Det vil derfor ikke plutselig bli mer kvikkleire av et kraftig regnskyll. Man kan likevel indirekte få flere kvikkleireskred ved økt nedbør siden dette fører til større vannføring i elver og bekker, og dermed mer erosjon.
Erosjon i vassdrag er den vanligste naturlige årsaken til utløsning av kvikkleireskred. Det er ikke sikkert en liten utglidning ned mot en bekk involverer kvikkleire, men det kan i noen tilfeller være en forløper til et større skred.
Mange leirskråninger er stabile, men man bør være oppmerksom på tiltak som kan føre til at likevekten i skråningen forverres. Prinsippet er at man bør være forsiktig med å øke belastningen på toppen, for eksempel i form av en fylling, eller å grave i bunnen av en skråning. NVE har laget retningslinjer for ulike tiltak og bygging i områder med marin leire.
