Kan det gå kvikkleireskred på tomta mi?

Marin leire ble opprinnelig avsatt på sjøbunnen under og etter siste istid. Denne sjøbunnen er i dag tørt land på grunn av landhevningen. Kvikkleire kan dannes når det salte porevannet i leira blir byttet ut med ferskt grunnvann. Denne utvaskingen tar lang tid. Kvikkleire kan være ganske fast, men når den blir belastet for mye, vil strukturen kollapse, og et skred kan utløses.

Hvis vi skal finne marin leire eller kvikkleire, må man være under det vi kaller marin grense (MG). MG er det høyeste nivået havet stod etter siste istid, og det varierer rundt om i landet. På Østlandet er MG opp til cirka 220 meter over dagens havnivå, mens den i Troms er opp til cirka 90 meter over havet. 

Marin leire finnes i kategorien «Hav- og fjordavsetninger» på løsmassekartene som lages av NGU. Marin leire kan du også finne under andre typer løsmasser, vel og merke hvis du beveger deg lavere enn marin grense. Derfor har vi laget en karttjeneste som heter «Mulighet for marin leire». Data i denne karttjenesten baserer seg på løsmassedata og MG i Nasjonal løsmassedatabase ved NGU. Les mer detaljert om mulighet for marin leire på våre nettsider.

På nettsiden bruker vi blant annet begrepet "Stor eller svært stor mulighet for marin leire". Det betyr ikke nødvendigvis at det er kvikkleire eller skredfare. Marin leire kan potensielt inneholde kvikkleire, men det må utføres geotekniske grunnundersøkelser for å avdekke dette. For å vurdere selve skredfaren, må man i tillegg gjøre beregninger basert på undersøkelsene. Geotekniske konsulentfirma kan utføre dette.

Løsmassene har noen steder blitt kartlagt nokså detaljert, i målestokk 1:10 000 – 1:50 000, mens andre steder er kartleggingen grov, 1:250 000. Når du zoomer inn på kartet er det viktig å være klar over det. Det står mer om NGUs løsmassekart og Nasjonal løsmassedatabase på vår nettsider.

Der finner du også NGUs nettbaserte kart for løsmasser, marin grense og mulig marin leire.

Grunnundersøkelser

Men hva befinner seg lenger ned i bakken, under overflata? Stikkordet her er grunnundersøkelser. Én type grunnundersøkelser er geotekniske sonderinger for å vurdere om det kan være kvikkleire i grunnen. Skal man være 100 prosent sikker på om det er kvikkleire, må man ta opp prøver og teste dem i laboratoriet. Det er i hovedsak geotekniske konsulenter som utfører slike oppdrag.

Hvordan finner jeg ut om det er gjort boringer der jeg bor? NGU arbeider med å få en oversikt over hvor det er utført grunnundersøkelser i Norge, og samler dataene i Nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG)

Databasen fylles gradvis opp, og vi ønsker at alle dataeiere skal levere sine geotekniske data til NADAG. Dersom du ikke finner noen data for ditt område i NADAG, kan du kontakte teknisk avdeling i kommunen og spørre om de kjenner til at det er gjort grunnundersøkelser.

Vi har ganske god oversikt over grunnvannsbrønner og energibrønner som er boret i Norge. Data fra disse brønnene kan gi noe informasjon om løsmassene, og gir også ofte informasjon om hvor dypt det er ned til berggrunnen.

Skred i leire

Kvikkleire kan være uproblematisk så lenge den ligger uforstyrret i grunnen, men den flyter som væske hvis den blir overbelastet og omrørt. Da kollapser nemlig den løse kornstrukturen. Derfor er det viktig å kartlegge hvor det potensielt kan finnes kvikkleire.

Hvis man trenger mer detaljert informasjon om grunnforholdene, må man altså bore i grunnen.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har fare- og risikokart for potensielle kvikkleireskred. Disse kartene er blant annet basert på kartleggingen av løsmasser og marin grense, grunnforhold (boringer), spor etter skred, raviner og erosjon. En god del leirområder i Norge er vurdert i forhold til dette, men ikke alle. Det som er viktig å vite, er at faresonene er tegnet opp etter visse kriterier, og de utelukker ikke at det finnes kvikkleire utenfor sonene. Så lenge man er under marin grense, må man uansett være aktsom siden du kan møte på problemer med mulige kvikkleireforekomster.

Mange leirskråninger er stabile, men man bør være oppmerksom på tiltak som kan føre til at likevekten i skråningen forverres. Prinsippet er at man bør være forsiktig med å øke belastningen på toppen, for eksempel i form av en fylling, eller å grave i bunnen av skråningen. Når det gjelder ulike tiltak og bygging i områder med marin leire, har NVE laget retningslinjer.

Klimaendringer og skred

Det er mye fokus på klimaendringer og forekomst av skred. For de fleste skredtyper kan det bli hyppigere skredhendelser ved oftere og kraftigere nedbør. For kvikkleireskred er ikke sammenhengen like tydelig.

Kvikkleire dannes ved utvasking av saltet i leiras porevann. Dette er en prosess som tar lang tid - hundre til tusenvis av år - siden leira er så tett. Det vil derfor ikke plutselig bli mer kvikkleire av et kraftig regnskyll. Man kan likevel indirekte få flere kvikkleireskred ved økt nedbør siden dette fører til større vannføring i elver og bekker, og dermed mer erosjon. Erosjon i vassdrag er den vanligste naturlige årsaken til utløsning av kvikkleireskred. Det er ikke sikkert en liten utglidning ned mot en bekk involverer kvikkleire, men det kan i noen tilfeller være en forløper til et større skred.

Hvem kan du kontakte?

Det kan være nyttig å følge med på forandringer som økt erosjon, små utglidninger i skråninger, setninger og lignende der du bor. Blir man bekymret, også ved eventuell byggeaktivitet, kan man ta kontakt med teknisk avdeling i kommunen. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er skredmyndighet i Norge, og kan også kontaktes. Trenger du å få utført grunnundersøkelser og vurderinger av stabilitet, må du kontakte en geoteknisk konsulent.