Jutulhogget – topp ti i Dronning Maud Land
Gneisen, som opprinnelig ble dannet for nesten 1200 millioner år siden, har gjennomgått flere faser med geologisk omarbeiding. Høyt trykk og store bevegelser dypt i jordskorpa har formet strukturen i gneisene, høye temperaturer har ført til smelter som pipler fram og størkner langs årer. For 500-600 millioner år siden fikk steinen i Jutulhogget den utformingen den har i dag, mens det er de seneste millioner av år med skorpebevegelser og erosjon som har brakt den opp og fram med dagens imponerende vegger.
Den tiende toppen
På den norske Antarktis-stasjonen er Jutulhogget er den tiende toppen i turbokstafetten. Å nå alle målene er et ettertraktet trofé som skaper stort engasjement blant ansatte og besøkende på stasjonen. Jutulhogget - den mest ambisiøse turen – er langt borte og høyt oppe i et ekstremt miljø. Her må man forsere ulendte storsteinede morener, bratte fjellsider og lange vinderoderte flater mot toppunktet. Utsikten er vidstrakt langs fjellrekken som strekker seg både øst- og vestover, synet opp brefallet mot sydpol-platået mektig, og nordover nytes de vidstrakte isviddene i framkant av iskanten og Sørishavet.
Fra topp til bunn
Land.
Geologene finner det friskeste og beste blottlagte berget nederst i fjellveggene. For å nå dit – ned i bratte vindgroper – må tauet benyttes for å passere bresprekkene som ligger langsetter bergkanten. Bratte bergvegger kneiser opp og store blokker i ura minner oss om at vi bør være forsiktige under de loddrette fjellsidene.
Vel nede blir vi premiert med fantastiske blotninger av geologi – det mest spektakulære viser kryssende lag av smeltebergarter hvor den geologiske historien kan nøstes opp, en lokalitet som har vokst til et ikon siden fjellklippene sist ble besøkt.