Isbjørnfare i papirgrotte

Tine Larsen Angvik

Seksjonsleder

Telefon: 73904442

E-post: tine.larsen.angvik@ngu.no

Publisert: 1. november 2016 | Sist endret: 30. november 2021

Blogg

Bildet fra Skjomen i Nordland illustrerer hvordan elver plutselig kan "forsvinne" i jordens hulrom.

Hva er fellesnevneren mellom isbjørn, papir og grotter? Svaret har den norske naturen selv gitt over drøssevis av år og lagret som i et arkiv langt inne i fjellets naturlige hulrom blant spektakulære formasjoner. Vi kan faktisk knytte noe så hverdagslig som et papir eller sement til områder hvor vi finner slike huler.

Bloggforfattere: Tine Larsen Angvik (NGU), Terje Solbakk (NTNU) og Ingjerd Bunkholt (Norsk Mineral)

Til tross for at det er hele 14% av såkalte søringer i Oslo som tror at det i dag eksisterer isbjørn i Nord Norge, så vet de fleste at det ikke er tilfelle at isbjørner vandrer omkring nordmenn. Det finnes godt nok isbjørn på norsk territorium, blant annet på Svalbard. Likevel har søringene til en viss grad rett, for det har i forskjellige istidsperioder eksistert isbjørn også i selve Norge. Det vet vi fordi det finnes store hulrom i fjellene som opp gjennom tidene har blitt fylt med arkivmateriale. Dyr som har forvillet seg inn i grotter, ikke funnet veien ut og nå ligger igjen som rester, kan brukes til å si noe om dyrenes levemåte og om tidligere tiders klima. Dyr hadde neppe gått inn i et slikt hulrom om det hadde vært dekket av is. Enkelte dyrearter kan heller ikke eksistere i Norge slik klimaet er i dag, som for eksempel isbjørnen.

Inne i en kalksteinsgrotte i Kjøpsvik er det altså funnet rester av to isbjørner, en 150 000 år gammel og en 32 000 år gammel isbjørn. Det er et fantastisk bevis på at Norge en gang hadde et kaldere klima med mye sjøis, men også at iskappen som bredte seg utover ikke har strekt seg helt frem til huleåpningen.

Fjell uthulet som en sveitserost

Hulrom i fjell er i seg selv et mystisk. At det skapes trange grotteganger og store mektige haller med vakre kunstverk rett under beina dine er utrolig. Det kalles for karst og er ikke å finne hvor som helst. Sveitserostbergartenene i Norge er nemlig marmor og finnes i store mengder spredt om i landet vårt, spesielt i Nordland fylke. Steinen finnes enten i det gamle grunnfjellet eller er skjøvet inn over landet den gangen da Norge kolliderte med Grønland under den Kaledonske fjellkjedefoldningen. Hulegangene dannes ved at vann renner ned langs sprekker eller bergartsgrenser og løser opp bergarten. Surt vann fra nedbør og surt jordsmonn vil øke effekten av oppløsningen. Vannet kan bli så mettet på oppløst marmor at det felles ut vakre formasjoner i grotten. Stalagmitter og stalaktitter, dryppsteiner, er eksempler på slike formasjoner, når det kalkrike vannet drypper fra tak og avsetter små partikler som etter hvert også kan bygge seg opp til søyler.

Grottene fungerer som kanaler for grunnvannet og kan til og med få elver på overflaten til å plutselig forsvinne under jorda for så å dukke opp igjen et annet sted. Flere steder langs Norges kyst finnes det kanaler som tar ferskvann med ut i havet. Om slike ferskvannsoppkommer faktisk er karstsystemer er dog usikkert, men fiskere har i generasjoner visst om vann som er så ferskt at det kan brukes til kaffevann, midt ute på det åpne hav.

Det finnes folk som er dypt engasjert i grotter både profesjonelt og som fritidsaktivitet. En forsker som studerer grotter kalles for en speleolog. De forstår seg på enormt mange elementer innenfor naturfag og kombinerer alt mellom kjemi, fysikk, biologi, geologi og geomorfologi. Det vil si at forskeren kan for eksempel si noe om klima, dyre og faunahistorie, grunnvann eller reservoar for eksempel hydrokarbonreservoar.

Men hva har dette med papir å gjøre?

Marmor i papir, hvorfor det?

Sveitseroststeinen er flittig brukt av alle nordmenn, kanskje uten at du selv vet det. I tillegg til baderomsflisene du helt sikkert ser for deg når jeg nevner det, er det aller mest tatt i bruk i sementen som grunnmuren av huset ditt står på. Kanskje består hele huset ditt av det også? I tillegg har du vokst opp med marmor på skolebenken. Vi nærmer oss en digital verden, men papiret er fortsatt flittig i bruk. Vanlig, hvitt kopipapir inneholder ca. 15% marmor, mens magasinpapir, sånn som National Geographic, Henne, reklame osv. inneholder opptil 50% marmor! Det forklarer kanskje hvorfor det ikke kan brukes til oppfyring i ovnen. Årsaken til all denne steinen i papir er at marmoren suger til seg blekk sånn at bokstaver og fargebilder kommer bedre frem og ikke sverter av på fingrene når vi leser. Og så lager det så fin glans på magasinpapiret. En annen fordel er at papiret ikke gulner over tid. Du har kanskje sett i gamle bøker at papiret blir gult og sprøtt? Dette skjer ikke lenger etter at man begynte å bruke marmor i papiret.

I Norge brytes slik marmor flere steder. De største er Franzefoss Minerals som tar ut marmor i Verdal og Brønnøy Kalk som tar ut marmor i Velfjord. Sistnevnte leverer marmor til fabrikken Hustadmarmor i Elnesvågen, som er verdens største i sitt slag til å produsere marmor til papir. Marmor er dermed en stor eksportvare for Norge.

Isbjørnmarmoren i Kjøpsvik brukes til sementproduksjon. Norcem AS er Norges eneste produsent av sement, med fabrikker i Brevik og Kjøpsvik. Det meste av sementen brukes i Norge, som hovedingrediens i betong.

Marmoren er derfor i tillegg til å være meget viktig og nyttig i hverdagseksistensen vår også en stor bidragsyter for klima- og grunnvannskunnskap og den eventyriske utforskertrangen for menneskene.

PS: Eventyreren Andreas Orset (bildet over) har nylig oppsøkt en marmorgrotte på Helgelandskysten og beskriver det slik i en blogg: «En dag fylt av smyging, kryping og kravling! I dag har vi funnet 100 nye meter med grotte og ingen har noen gang vært der. Go Explore!»

Fakta om Karst

Karst er landformer som dannes av kjemisk oppløsning av bergarter og er karakterisert ved en ofte forreven overflate. Underjordisk drenering igjennom grotter gjør at bergartene ødelegges under bakken og kan føre til traktformede groper i landoverflaten. Karstformasjoner kan i størrelse opptre fra noen millimeter til flere titalls kilometer. Karst dannes best i karbonat- og evaporittbergarter og finnes over hele jordkloden; omtrent 12 % av all landoverflate består av karbonatbergarter, hvorav nesten alt har utviklet karst. Store befolkningsgrupper bor og lever på karstbergarter, og man regner at ca. 25 % av jordens befolkning får sitt drikkevann fra karst.

Kilde: Store norske leksikon