Ikke brekk beinet

For meg som geolog er feltarbeidet viktig. Det er i felt vi forstår hvordan fjellene ser ut, hvor vi kartlegger berggrunnen og samler data slik at vi kan få mer kunnskap om hvordan jordskorpa er dannet.

Puslebrikker i historien

I Antarktis er klimaet ugjestmildt og det meste er dekket av is. For å ta vare på naturen trenger vi mer kunnskap om det sårbare miljøet. Derfor kartlegger vi også berggrunnen. 

Berggrunnen kan variere fra fjell til fjell, men vi bor og jobber på en stor isbre og bergveggene kan være vanskelig å komme fram til. Vi besøker de nunatakene vi klarer for å registrere hva slags stein vi finner. Ved å besøke flest mulig steder kan vi til slutt tegne geologiske kart. Ved å ta med prøver hjem ønsker vi å løse flere av gåtene om hvor, når og hvordan berggrunnen i Dronning Maud Land en gang ble dannet.

Bresikkerheten er i fokus for trygt å kunne jobbe på isen i Antarktis. Foto: Synnøve Elvevold

Vi samler steinprøver hjem til laboratoriet for å få mer kunnskap om hvordan jordskorpen er dannet. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud/Norsk Polarinstitutt

Sørsommer med solkrem

Dermed må vi også flytte oss over større avstander. I Antarktis betyr det at vi bor i feltleirer hvor telt blir bolig i lengre perioder. Dagliglivet består av snøsmelting, matlaging på primus, enkle sanitærforhold, temperaturer som kryper under -20 når sola går bak fjellet på kvelden. Frossen solkrem. Kalde soveposer når man skal legge seg og frostrim rundt soveposeåpningen om natta.

Men det betyr også tannpuss i midtnattsol og vakkert kveldslys over uendelige is-vidder når sørsommeren går mot høst. Arbeidsteder med storslått utsikt. Et privilegium å få utforske «Norges» minst besøkte fjell. Og det betyr å vandre over fjellsider og noen toppunkter hvor kanskje ingen før har satt en fot.

Pakking og testing av teltutstyret er en del av forberedelsene til feltarbeidet. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud/Norsk Polarinstitutt

Det går mot høst og slutten av feltsesongen i Dronning Maud Land. Foto: Ane K. Engvik

Å ikke brekke beinet

Med jevne mellomrom må vi flytte leir. Det blir intense arbeidsdager hvor vi river telt, pakker utstyr, og en kunst i lasting og stropping av sleder, som må tåle lang og humpete transport over ujevnt isdekke til neste leirsted. Det blir ny rigging av leir, et skikkelig felles arbeidsløft for å få husrom, litt varme i oppholdsteltet og en matbit før kveldskulda setter inn igjen.

Langt borte fra infrastruktur føler vi oss fortsatt trygge. Vi får daglige værmeldinger fra Troll-stasjonen og har planene klare om det meldes uvær. Å leve og jobbe på en stor isbre krever forundersøkelser, brekunnskap og faste sikringsrutiner. Arbeid i bratte ras-urer hvor vi må bevege oss langsomt og forsiktig. Det er da den viktigste oppgaven blir å ikke brekke beinet. 

Langt borte fra kontoret 

For å gjennomføre feltarbeid i Antarktis trengs omfattende planlegging, logistikk og strenge krav til sikkerhet. Kommunikasjon med omverden går gjennom satellitt-forbindelse med daglig meldetjeneste til hovedstasjonen.

Lange arbeidsdager med både geologisk datainnsamling og tidkrevende hverdagsrutiner langt vekk hjemmefra gir oss samtidig en pustepause fra sosiale medier, OL-medaljer og det daglige raset av eposter.

Å få bo og leve på kontinentet som gjennom internasjonale traktater er viet fred, vitenskap og vern av miljøet, setter både livet og verden i perspektiv. Vi får følge etter de gamle utforskerne inn i lite besøkte og ukjente områder. I det ensomme isødet føler vi oss trygge på jobb og hjemme blant fjellene.

Etter tre ukers feltarbeid og teltliv er vi tilbake på den norske forskningsstasjonen. Fra venstre sikkerhetsansvarlig Audun Tholfsen og geologene Øyvind Sunde, Ane K. Engvik og Synnøve Elvevold. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud/Norsk Polarinstitutt