Sigrid Elvenes

Forsker
Telefon: 73904185

Hvordan ser Trondheimsfjorden ut?


Trondheimsfjorden - slik vi ser den...
Det finnes like mye landskap under som over vann. Selvfølgelig, sier du, det er vel ingen som tror at øyer og fjell slutter i fjæra, de må jo stå på noe. Likevel er det uvant å forestille seg, for det landskapet vi snakker om her har ingen noen gang sett...

Den blå havflata på landkartet legger føringer for hvordan de fleste av oss tenker på havet: Som ei overflate. Med båter og bølger på, så klart, og med torsk og kråkeboller under et sted. Men de fleste har ikke noe bilde i hodet av hvordan norgeskartet ville ha sett ut hvis alt vannet forsvant og det måtte tegnes på nytt.

Havet er stort og det er djupt – ofte djupere enn vi trenger å forholde oss til. For den som ferdes på sjøen er det alltid viktigst å vite hvor man vil ha nok vann under kjølen, og derfor vil ethvert sjøkart ha mye kortere avstand mellom dybdepunktene på grunna enn for eksempel midt i en tre hundre meter djup fjord.

Dybdekartlegging med flerstråle-ekkolodd. Bildet er lånt fra MAREANO, som er et stort nasjonalt program for kartlegging av norske havområder, og der NGU er en sentral partner.
Dybdekartlegging med flerstråle-ekkolodd. Bildet er lånt fra MAREANO, som er et stort
nasjonalt program for kartlegging av norske havområder, og der NGU er en sentral partner.

Ekkolodd

Det kan være lett å glemme at dette ikke nødvendigvis vil si at havbunnsterrenget på tre hundre meters djup er kjedeligere og mindre variert enn det vi finner på ti og tjue meter! For at det skal komme tydelig fram må vi gå til det som er utgangspunktet for sjøkartet og grunnlaget for all moderne havbunnskartlegging: Data fra flerstråle-ekkolodd.

Det klassiske enkeltstråle-ekkoloddet var en revolusjon for fiskeri, sjøfart og kartlegging da det ble oppfunnet tidlig på 1900-tallet. Et ekkolodd måler avstander ved å sende lydsignaler nedover mot havbunnen og registrere hvor lang tid det tar for et ekko å komme tilbake. Med en sender og mottaker installert om bord var det med ett blitt mulig å måle dybden under en båt kontinuerlig, og til og med se hvor fisken sto i havet.

Dagens videreutviklede flerstråle-lodd logger ikke bare dybden rett under båten, men sender også en rekke signaler i vifteform ut til sidene. Når disse reflekteres fra bunnen og registreres av ekkoloddets mottaker, kan resultatene leses av som et tredimensjonalt bilde av havbunnen i en bred stripe langs båtens kurs. På denne måten vil et fartøy som kartlegger systematisk med flerstråle-ekkolodd kunne samle inn dybdedata som gir minst like mye informasjon som det flyfotografering gjør over land! Siden flerstråle-teknologien begynte å bli tatt i bruk for fullt på 1980- og 1990-tallet har havforskere og kartleggere verden over fått muligheten til å se med egne øyne det de tidligere bare kunne drømme om – en detaljert gjengivelse av landskapet under vann.

Så hvordan ser Trondheimsfjorden ut?

Trondheimsfjorden er over hundre kilometer lang og ligger i nabolaget til 300 000 trøndere. Ferger og hurtigruter transporterer pendlere og turister på overflata, og i djupet lurer håkjerring og gammel krigsammunisjon. (Det er snakk om ganske store djup: Ute ved Agdenes er det over 600 meter ned til fjordbunnen. De høyeste toppene rundt fjorden er også i 600-metersklassen, og det gir et totalt relieff på 1200 meter, noe som slettes ikke er noe å skjemmes over for en fjord.)

Sett fra overflata har ikke fjorden det mest dramatiske landskapet å by på. ”Sett” ved hjelp av lydbølgene fra et flerstråle-ekkolodd, derimot, stiller saken seg ganske annerledes.

Fjordbunnen er nemlig alt annet enn flat og ensformig, den byr på stor variasjon fra område til område. Mellom Agdenes og Stadsbygd avbrytes granlier og kornåkre på land av et fem hundre meters stup ned mot ei jevn slette der slam og leire har hopet seg opp uforstyrret gjennom tusener av år. Hurtigbåten fra Trondheim til Vanvikan krysser et dramatisk ravinelandskap som sannsynligvis kan by på alle slags habitater for bunndyr og fisk, enten de trives grunt eller djupt, bratt eller flatt, strømsterkt eller stille, på hardbunn eller bløtbunn. Fra Tautra ser det ut som om det skulle kunne gå an å vasse over til Leksvik-sida ved storfjære, for der ligger det en diger morenerygg og vitner om innlandsisens siste store framstøt ut fjorden. (Nå er vel 40 meter likevel litt for djupt for vassing, men det er grunt nok til at det går an å dykke ned for å se på ett av Norges grunneste korallrev.)

Kartlegger havbunnen

Alt dette er geologi. Maringeologene ved NGU studerer landformene på havets bunn for å finne forklaringer på hvordan de er blitt til, vi henter opp sedimentprøver som gir oss et arkiv over miljøforandringer de siste tiår, hundreår eller tusenår (eller mer), og vi kartlegger alle de forskjellige bunntypene slik at vi sammen med biologer skal kunne gi svar på hvor det er sårbare habitater som bør vernes. Mer om maringeologiske forskningsmetoder (og om vitsen med å studere havbunn som ingen kan se) kommer i senere blogginnlegg! I mellomtiden går det an å besøke NGUs karttjeneste for havbunnskart eller MAREANOs kartside for å gjøre seg bedre kjent med hva Norge har å by på av usynlig undervannslandskap.

Sånn kan den også se ut....
.... men sånn kan det også se ut.
Her er landskapet under vann - batymetrien -
uthevet.
Sånn ser Trondheimsfjorden ut på kartet
Sånn ser Trondheimsfjorden ut på kartet...