Hvor var du da Pokemon GO peaket?

Det er en varm sommerdag i Trondheim. Det myldrer av folk på alle utestedene langs Solsiden, men også på gatene og i Dokkparken, og i resten av byen. Mange går som zombier og ser i telefonen. Stopper opp. Går litt til. Setter seg ned langs dokkene. Blir. Det er få dager siden lanseringen av Pokemon GO i Norge, spillet for mobile medier hvor du fysisk må ut i gatene for å jakte lommemonstrene fra 90-tallet.  Pokemon GO hadde ikke vært mulig å lage uten alle frivillige spredt rundt over hele verden som har bidratt med registreringer av lokal stedsinfo.     

'Der er en til'. Min mor har invitert på kaffe, det viser seg hun har hele tre pokestop innenfor 100 meter fra verandaen, og synes det er svært så underholdende å bivåne fenomenet (Pokestop er et sted hvor du kan samle blant annet pokeballer og som kan tiltrekke Pokemons). "Han var her i sted også, var han ikke?". Det er grupper, kjærestepar, men også mange som går alene og blir lenge. Dette er jo morsomt. Som en konkurranse for å skille Pokemon GO-spillere fra andre. Telefonen vibrerer igjen.

Spillet går ut på at du må ut og gå, og følge med i kartet på mobiltelefonen din om det dukker opp Pokemons. Kamera slår seg på når en av lommemonstrene dukker opp, og den må fanges med en pokeball. Kart for området rundt der du er strømmes til telefonen over mobilnettet ut i fra posisjonen du befinner deg i, og oppdateres umerkelig mens du beveger deg rundt. Du navigerer i kartet med en finger på skjermen, for å snu deg rundt og for å fange Pokemons, Pokestops og Gyms. Du kan se om du har Pokemons i nærheten med fotspor som etter ryktet skal angi avstanden i neste oppdateringer. Om du ikke får et fargebilde, men et grått omriss, er det bare å la første bussen gå og vennene vente. Da er det en Pokemon du ikke har i nærheten. Bare pass på å ha nok pokemonballer i beholdningen for å fange dem med. Du kan også prøve å vinne en Gym ved å slåss mot andre, og da spiller du på lag med andre.

Fra fagsiden har vi kunnet observere den enorme økningen i bruk av kart, både i forvaltning og fritid, de siste tiårene. NGU har levert interaktive kart over internett siden 2002, først drevet av teknologer og et ønske om effektivisering og økt bruk, men i dag drevet av påtrykk og etterspørsel fra andre offentlige etater, kommuner og andre. Karttjenestene våre blir stadig mer brukt, samtidig som folk flest stadig bruker mer kart og kartbasert informasjon hver dag, ikke minst i spillverden. Med Pokemon GO-lanseringen må daglig bruk av kart per innbygger ha nådd et toppunkt hittil i historien. Pokemon GO gikk forbi Google Maps i antall daglige brukere 13. juni (over 25 millioner). (kilde: https://www.surveymonkey.com/business/intelligence/early-pokemon-go-retention/)

I Pokemon GO er det frivillige over hele verden som har sendt inn forslag til egnede lokaliteter, i parker og ved severdigheter. Dette kalles på fagspråket Volunteered Geographical Information (VGI) eller Crowdsourcing. Resultatet er at det kan være pokestops i hvert minste nabolag eller landsby over hele verden. En pokestop kan være alt fra en grafitti på en transformator til Notre Dame. Hos skaperne av spillet kreves en god infrastruktur i bunn for å engasjere frivillige, motta data, håndtere kvalitetssikring og lagring, og deretter visualisere dette og sende til alle spillerne via appen.

NGU har nå startet opp et medfinansieringsprosjekt med Difi hvor innovasjon er en viktig del. Vi skal både gjøre eksisterende og mer geologisk informasjon enda enklere tilgjengelig. og gjøre det lettere å registrere informasjon hos NGU blant annet ved hjelp av fellskomponenter som MinID og SvarUt. Crowdsourcing er aktuelt å vurdere i denne sammenhengen. NGU driver kartlegging fra fly, helikopter og satellitter, og tolkninger og målinger i feltarbeid. Hva er potensialet for NGU ved også å bruke Crowdsourcing? Alt fra tilbakemeldinger på kartene til mer detaljert eller ny informasjon som ikke krever geologisk ekspertkompetanse. Her kan man registrere eller foreslå geologiske severdigheter, eller spesielle forekomster som flyttblokker, geofarer, grotteganger, uregistrerte brønner og boringer. Jeg tror vi har en stor, ubrukt ressurs i frivillige, og at folk flest ønsker å bidra hvis løsningen er enkel og tilgjengelig nok.

Når jeg kjører hjem fra kaffebesøket er det blitt sent og himmelen er rosa. Jeg tar en liten avstikker om hovedbygget på Gløshaugen på NTNU. Skulle tro det har vært immatrikulering i dag fra antallet mennesker å bedømme. Ved "Perleporten" svinger jeg innom en parkeringsplass. Der står det en annen bil med to i. De ser opp, nikker og smiler. Vel hjemme går jeg tur med hunden. "Pokemon?" spør en gutt med krøllete hår, omtrent 13 år. "Ja", sier jeg. "Hvilket level er du på?". "11, enn du?". Han roper på kompisene. "Hei dere, hun her er på 11". De ser granskende og nesten vantro på meg et øyeblikk, før de kommer løpende og vi raskt utveksler det vi kan av triks under nabolagets pokestop. Det ble ikke bare å prøve å følge med på utviklingen i kartteknologi eller hva mine barn holder på med, å være med da Pokemon GO "peaket" (nådde toppen av antall brukere). Det var morsomt.

Hvor var du da Pokemon GO peaket?