Hvem får svarteper etter neste store smell?
Norge har den høyeste jordskjelvaktiviteten i Nord-Europa. Et skjelv på styrke 5.9 på Richters skala rammet Svalbard i 2008, heldigvis i et ubebodd område. Lurøyskjelvet i Nordland i 1819 hadde også styrke 5.9 og er største historiske skjelvet på land i Nord-Europa. De senere års skjelv i Italia, der flere renessanselandsbyer har blitt lagt i grus, har hatt en styrke på 5.9-6.3.
Undersøkelser vi har gjort i Finnmark de siste årene, med blant annet C14-datering av organisk materiale, viser at et stort skjelv med styrke 7 skjedde for mindre enn 600 år siden - altså etter år 1400!
Mange moreneskred
Studier av nye laserdata, såkalt LiDAR, fra Kartverket har avslørt cirka 10 nye segmenter av forkastninger innenfor det som heter Stuoragurra-komplekset på Finnmarksvidda. Slike lasermålinger kler av landskapet, slik at vi nå kan se det som på flybilder tidligere var skjult under bjørkeskog. Langs dette komplekset, som er 90 km langt, finner vi flere enn 70 moreneskred i forholdsvis flatt terreng. Det fleste opptrer med mindre enn 20 km avstand fra den opp til syv meter høye forkastningsskrenten. I tillegg kan vi se et middels stort fjellskred vest for Porsangmoen, i forlengelsen av forkastningene 10 km mot nordøst.
Basert på graving sør for Masi i 1998, der vi ikke fant noe organisk materiale, og tidligere undersøkelser i Sverige, konkluderte vi for 20 år siden med at Stuoragurra-forkastningene var dannet i forbindelse med isavsmeltingen for omtrent 10.000 år siden.
Etter tre feltsesonger med gravinger på syv ulike steder de siste årene, konkluderer vi i dag med at forkastningsskrentene er dannet i minst tre store jordskjelv i perioden 600-4000 år før nåtid.
Lett å se størrelsen på forkastningen i forhold til gravemaskinen. Foto: Odleiv Olesen
Pågående aktivitet
NORSAR, som drifter et av de største seismologiske nettverkene i verden, har observert 80 jordskjelv langs Stuoragurra-forkastningene i perioden 1991-2019. Det viser pågående aktivitet på dypet. Andre områder i Norge har mange flere jordskjelv enn Finnmark. De fleste opptrer på kysten av Vestlandet og Nordland. Vi vet at Øygarden- og Grønnaforkastningene er seismisk aktive i disse områdene. Norges geologiske undersøkelse planlegger et større tverrfaglig prosjekt i samarbeid med andre aktører i Norge for å studere disse områdene med nye data og nye metoder.
Olje- og gassterminaler, rørledninger og kraftverksdammer er spesielt utsatt for rystelser og tsunamier. Det er nødvendig å undersøke om store jordskjelv kan opptre på disse forkastningene. Deretter kan vi treffe nødvendige tiltak for å redusere skadene fra slike hendelser. Man må forstå farene for å kunne håndtere risikoen.
Sikring mot jordskjelv
Norske bygninger bygget etter 2005 skal tåle jordskjelv opp til 6.5 på Richters skala. Rådgivende Ingeniørers Forening har foreslått at eldre samfunnskritiske bygninger, og infrastruktur i risikoutsatte områder, må vurderes og eventuelt sikres mot jordskjelv. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har svart at det blir for dyrt og omfattende å innføre statlige pålegg om jordskjelvsikring.
Vi mener at faren for sekundære hendelser, som jord- og fjellskred, og eventuelt tsunamier, også må vurderes. Eksempelvis er dagens fjellskredvarsling basert på en gradvis utvikling i ustabile fjellsider og ikke på plutselige rystelser. Jordskjelvutløste fjellskred og undersjøiske ras i henholdsvis Alaska og på østkysten av Canada har i de siste hundre år gitt katastrofale følger.
Ref.: Olesen, O., Olsen, L., Gibbons, S., Ruud, B.O., Høgaas, F., Johansen, T.A. & Kværna, T. in press: Postglacial faulting in Norway - Large magnitude earthquakes of late Holocene age. In H. Steffen, O. Olesen, and R. Sutinen, eds, Glacially Triggered Faulting, Cambridge University Press.
Innlegget ble første gang brukt i Dagens Næringsliv 19. juni 2021.