Hjelmen – i saltets rike
Forklaringen på fenomenet "Hjelmen" finner man i undergrunnen. Saltavsetninger fra karbon- og perm-tiden (350-250 millioner år siden) avsatt i et forlengst fordampet hav stiger sakte men sikkert mot overflaten som seige søyleformede masser – såkalte saltstokker. Dette skjer fordi saltet har lavere tetthet enn de overliggende sedimentære bergartene, noe som gjør at det flyter sakte oppover gjennom andre tyngre bergarter. I området rundt Hjelmen finnes det mange saltstokker og stedvis kan de nå helt til overflaten. På veien opp løfter og deformerer saltet de overliggende berg- og sedimentlagene, og kan således bringe steinblokker fra gamle lag langt nede i dypet helt opp til overflaten. (Se også: "Kjempehjelm" på bunnen av Barentshavet)
Hjelmen fra øst til vest
Vi krysset hele Hjelmen med videoriggen i et 1,4 km langt transekt (et sammenhengende opptak i rett linje). Langs transektet observerte vi store variasjoner i bunntyper. Vi startet i øst og gikk mot vest, og i begynnelsen var bunnen mudderaktig og det var ikke så mye liv å se. Men etter hvert som vi kom opp i høyden ble det mer og mer spennende geologi og biologi å spore. Bunnen gikk fra mudder til grus, først smågrus men etter hvert dukket grovere grus og steiner opp.
