Lena Rubensdotters bilde

Lena Rubensdotter

Forsker
Telefon: (+47) 73904139

Herlig, herlig, men farlig, farlig


Skredfaren er fremdeles stor flere steder i landet. Her er Lena Rubensdotter på skredfarekartlegging i Sykkylven på Sunnmøre.
Hvor farlig er det egentlig å bo i skred-Norge? Dette er et spørsmål mange kan stille seg etter å ha hatt kontakt med en kommune i en byggesak i bratt terreng, eller etter å ha klikket seg inn på "varsom.no" eller lignende nettsteder.

Hvis man ikke er vant med de ulike begrepene om "farebegreper" kan en lett bli forvirret av informasjon en får fra myndigheter og andre institusjoner.

Det er lett å forstå usikkerheten, her er en enkel «guide» inn i  de «farlige» begrepene, fra en av dem som er med å lager noen av kartene.

1. Aktsomhet

Aktsomhet, og de områder en finner markert på aktsomhetskart, på Varsom.no, Skrednett.no og andre steder, forteller egentlig litt det samme som et fareskilt langs veien. Et elgskilt betyr at det plutselig kan komme en elg løpende ut av skogen.
På samme måte sier aktsomhetskartene noe om forutsetningene for at noe kan skje - i dette tilfelle f.eks ett jordskred, snøskred eller steinsprang.

På samme måte som et elg-fare-skilt ved vegen, sier et aktsomhetskart noe om hva som kan skje.
På samme måte som et elg-fare-skilt ved vegen, sier et
aktsomhetskart noe om hva som kan skje.

Aktsomhetskart sier ingenting om når, eller hvor hyppig skred vil skje. Det sier heller ikke om at det faktisk vil skje, men det sier at her kan det teoretisk skje. Alt i følge den kunnskap som er tilgjengelig når kartet lages. Kartene lages etter "føre var prinsippet", og mange områder som er dekket av aktsomhetssoner, vil ikke vise noen tegn til tidligere skredaktivitet og vil kanskje aldri rammes.

Til sammenligning: Et elg-skilt gir ingen garanti for at en noensinne vil se en elg der, men samtidig kan det komme tre elger på en gang.

Aktsomhetskart for ulike skred sier altså at her finnes det en mulighet for at skred - men det er ikke garantert at det skjer, og heller ingen informasjon om hvor ofte.

De landsdekkende aktsomhetskartene er ganske grove, og egner seg til bruk i skala 1: 50 000.

2. Faresonekart/vurdering

Faresonekart er en videreutvikling av et Aktsomhetskart. Her har en også gjort en vurdering av området i felt, og man har på basis av felterfaringer og datamodeller beregnet gjentakelsesintervall på skredene.

Her i Norge reguleres gjentakelsesintervall i Plan-og bygningsloven, i 100 års-soner, 1000 års-soner og 5000 års-soner. Det gjøres en bedømmelse basert på skredavsetninger og spor i skredløpene, data fra tidligere dokumenterte hendelser på samme plass og datamodeller som gjenskaper skredene.

Noen ganger (og i beste fall) dateres skredavsetningene med C-14 eller annen metode, men som oftest er de endelige faregrensene (100/1000/5000 år) basert på faglig erfaring.

Man kan si at 5000-års grensen betyr at man forventer en hendelse i løpet av 5000 år. Den sier deg ikke noe om når et skred vil komme. Det kan skje neste år, men det er en 5000-dels sjanse for det.

Områder som dekkes av 100-års faresone har som oftest synlige tegn på tidligere hendelser. Man antar at det har skjedd liknende skred her, opp til 100 ganger siden siste istid (ca 10 000 år).

Faresonegrensene brukes i kommuneplanene, bl.a for å sikre at bygg med fastboende  står bedre sikret enn naust og garasje. Og at bygg hvor mange mennesker kan bli rammet samtidlig (skoler, sykehus, barnehager, gamlehjem), blir bygd utenfor 5000-års grenser på faresonekartet.

Faresonekart er dermed mye mer detaljert enn aktsomhetskart og er ofte laget for bruk i skala 1:5000. Det er få områder i Norge som har faresonekart ennå, men det pågår fortløpende kartlegging av en handfull kommuner i regi av NVE. I tillegg vurderes enkelte områder av kommunene selv.

Kvikkleirefare er blitt vurdert i flere områder enn andre skredtyper, siden det har vært fokus på kvikkleire helt siden 1970-tallet.

3. Risikokart - risikovurdering

Et risikokart er et ytterligere skritt i prosessen for å gi kommuner og andre mulighet å vurdere hvor farlig det er på ulike plasser, og hvilke tiltak som bør settes i gang.
Et risikokart tar i betraktning faregrad fra faresonekart/vurdering og legger det sammen med en bedømning av konsekvensen av en skredhendelse på ulike plasser.

Risikokart setter altså direkte tall på konsekvensen av en hendelse;

  • Hvor mange mennesker vil rammes?
  • Hvor viktig infrastruktur vil rammes?
  • Hvor langt unna er hjelpen?
  • Hvor lenge vil det ta å gjenopprette området/infrastrukturen og lignende etter et skred?
  • Hva vil det koste?

Så tegnes risikoklassene deretter. I en risikovurdering, kan det også ligge informasjon om forhold rundt selve skredutløsningen, som har med menneskelig aktivitet å gjøre. F.eks ved områder med kvikkleire, spiller det en rolle om det er gjort tiltak for å stabilisere bekkeløp som går gjennom området.

Enkelt sagt:

  • Høy fare + stor konsekvens = høy risiko
  • Høy fare + lav konsekvens = mellom risiko
  • Lav fare + stor konsekvens = mellom risiko
  • Lav fare + lav konsekvens = lav risiko

Det betyr at et område som er merket med «høy fare» på et faresonekart ikke nødvendigvis har "høy risiko" på et risikokart.

Litt tryggere i skred-Norge

Dette var en enkel oppstilling og forklaring rundt de ulike farene som er bedømt og kartfestet i Norge. Håper det kan være til nytte når begrepene svirrer gjennom lufta.
Dette landet er definitivt herlig, selv om det noen plasser kan være litt farlig... Vi får bare "ta det varlig" ˗ og fortsette å kartlegge for å gjøre landet tryggere!