Henning Jensen

Forsker
Telefon: 73904305

Jochen Manfred Knies

Forsker
Telefon: 73904116

Anna Seither

Forsker
Telefon: 73904350

Terje Thorsnes

Forsker
Telefon: 73904275

Høyt nikkelnivå øst i Varangerfjorden


FIGUR 3: Topp av sedimentkjerne R1298MC037 (figur 3 i NGU-rapport 2015.038)
Analyser av sedimenter langs Øst-Finnmark, Barentshavet og Norskehavet viser et høyt nivå av nikkel i sedimentene lengst øst i Varangerfjorden.

Analysene av sedimentene, som er tatt på MAREANO-toktene i 2014, viser også at det er litt høyere arsennivåer i sedimenter i det østlige Barentshavet enn lengre mot sør i det samme havområdet. Kadmium er til stede i litt høyere konsentrasjon på en enkel stasjon i Norskehavet.

Nikkel
FIGUR 1: Kjemiske analyser av sedimentprøver fra i alt 14 stasjoner viser at det på enkelte stasjoner er forhøyde verdier av nikkel, arsen og kadmium. Dette kartet viser nikkel i overflatesedimentene for hele MAREANO-området. Kart for de enkelte metallene kan ses i vår karttjeneste.
FIGUR 2: Sedimentkjerne R1298MC037 (figur 2
i NGU-rapport 2015.038).

Nikkel er til stede i det som svarer til moderat forurensning på en prøvetakingsstasjon i Varangerfjorden, hvilket er betydelig mer enn andre stasjoner i dette havområdet lengst øst. Muligvis er tilførsel av nikkel fra det nærliggende smelteverket i Nikel årsak til det forhøyde nivået. Analyse av sedimentkjernen fra denne stasjonen viser også at nikkel er til stede i høye konsentrasjoner i store deler av den aldersdaterte sedimentkjernen. Det ser ut til at økningen har funnet sted over lengre tid.

Arsen finnes i litt høyere konsentrasjoner lengst mot nord i det østlige Barentshavet, sammenliknet med sedimenter lengre mot sør i dette området. Kadmium finnes i litt høyere nivå i Norskehavet på en enkel stasjon fra 2014.

Kvikksølv og bly er til stede på relativt lave nivåer i sedimentene. Begge metallene øker imidlertid til det dobbelte – tredobbelte, hvor 1 cm prøver er analysert ned gjennom 30 – 45 lange aldersdaterte sedimentkjerner. Økningen finner sted rundt år 1900 og kan knyttes til den industrielle utviklingen med økt bruk av fossile energikilder som kull (kvikksølv) og bensin (bly i bensin frem til 1970-tallet).

Overflateprøvene presentert på kart gir dagens status over store geografiske havområder, mens analyser av sedimentkjerner gir et bilde på utviklingen over tid, som kan være noen hundre år.

FIGUR 4: Kjemiske analyser av sedimentkjerne R1298MC037 (figur 36 i NGU-rapport 2015.038).