God kontroll på pukk og grus


Grus-, pukk- og steintippdatabasen har kontroll på mer enn 20 milliarder tonn grus og pukk.
Etter ganske nøyaktig 35 år med grus- og pukkregistrering er det er en aktiv og etterspurt database som stadig fanger opp ny geologi av betydning.

Så langt er det registrert 9000 grusforekomster og 1400 pukkforekomster. Grus-, pukk- og steintippdatabasen har kontroll på mer enn 20 milliarder tonn grus og pukk. Til Dovre faller, bokstavelig talt...

Dette har vært et viktig og banebrytende arbeid for å sikre en god og forutsigbar forsyning av byggeråstoff. En miljømessig riktig utnyttelse av ressursene, og en avgjørende dokumentasjon i forvaltningen av betydningsfulle arealer i hele landet.

Flere fra NGU var involvert i prosessen med å utvikle databasen, helt fra begynnelsen og fram til dagens versjon 35 år senere. NGU hadde på 70-tallet allerede opparbeidet mye kunnskap om kartlegging av grusressurser. Gjennom Nord-Norge prosjektet var det kartlegging i Nordland, Troms og Finnmark som la grunnlaget for den kompetansen som trengtes for å utvikle Grusregisteret.

Norge, illustrert med alle grus-, pukk- og steintippforekomstene i databasen.
Norge, illustrert med alle grus-, pukk- og steintippforekomstene i databasen.

Kompetanse og eierskap

Det var Fylkeskartkontoret i Telemark som begynte med det som skulle bli Grusregisteret. I samarbeid med Miljøverndepartementet kom det fram at det fantes et behov for et slikt register. Grusressurser var (og er) ofte lokalisert slik at utvinningen medfører arealkonflikter mellom uttaksdriver, naboer og kommune.

NGU ble etter kort tid ansvarlige for prosjektet og utarbeidet, sammen med fylkeskartkontoret i Oppland det som skulle bli den første digitale versjonen av databasen.

Samarbeidet gikk på tvers mellom Miljøverndepartementets ressursavdeling og NGU. Departementet stilte med midler til uviklingen. NGU bidro med digital og geologisk kompetanse, i tillegg til løsmasselaboratorium for å gjøre analyser.

Investeringer og ny teknologi

Det meste av metodene som ligger til grunn for registreringene i grus-, pukk- og steintippdatabasen, som den kalles i dag,  kommer fra geologer som arbeidet på fylkeskartkontorene og NGU. Når NGU fikk oppdraget med å starte registreringen av norske grusressurser innebar dette en betydelig økonomisk styrking av NGU og arbeidet med byggeråstoff.

NGU ble tilgodesett med midler gjennom flere år, som la grunnlag for betydelige investeringer i nytt IT-utstyr blant annet servere, terminaler og plottere. Dette åpnet nye muligheter for å presentere de registrerte dataene f.eks. på kart til de som ønsket det. Det ble også gjort investeringer på laboratorievirksomheten slik at det kunne gjøres mekaniske tester av byggeråstoffene.

En av de store IT-investeringene på NGU
En av de store IT-investeringene på NGU

Framsynt...

Det har vært en av databasens fortrinn at den tidlig kom på nett og begynte å presentere data med viktighetsklassifisering tilpasset brukerne. Det ble hentet inspirasjon fra andre europeiske land, for å lage egne metoder og definisjoner.

Resultatet kom fort og fra overraskende steder. At grus- og pukkdatabasen, og mineralstatistikk, skulle bli omtalt i japanske tidsskrifter var det ikke lett å forutse. Det samme gjelder dagens store pukkverk langs vestlandskysten. At forskere på NGU skulle bli omtalt som "Steingale", kunne vel ikke vært mer treffende, og store pukkverk har det blitt.

...og dagsaktuelt

Før 1978 var det en antagelse om at det fantes 10 milliarder m3 grus tilgjengelig for utnyttelse. Det stemte nok ganske bra den gangen. Men i takt med utviklingen der arealutnyttelse og utbygging av byer og tettsteder har skutt fart, er mye av massene blitt gjort utilgjengelige. Dette underbygger hvor nødvendig det er å ha en slik database med datagrunnlag som benyttes i arealforvaltningen.

NGU har bidratt med å finne og kartlegge nye uttakssteder etter opprettelsen av databasen. Tall for 2012 viser at "NGUs" (les: funnet av NGU) uttakssteder, alene, produserte 21 millioner tonn byggeråstoff i 2012. Dette til en verdi på over 1 milliard kroner og 463 ansatte direkte i produksjonen.

For all overskuelig framtid vil det være et betydelig behov for byggeråstoffer i forskjellige kvaliteter og mengder. Kunnskapen som finnes i grus-, pukk- og steintippdatabasen skal derfor også i framtida være under kontinuerlig utvikling og oppdatering slik at tilgangen på kan byggeråstoff sikres.