Johannes de Beers bilde

Johannes de Beer

Forsker
Telefon: 73904303
Morten Smelrors bilde

Morten Smelror

Forsker
Telefon: (+47) 73904180

Glem ikke geologien!


Kunnskapen om undergrunnen må være på plass før byfornying og boligbygging, skriver bloggforfatterne. Her et bilde fra bryggerekka ved Nidelven i Trondheim. Foto: Colourbox.
Idéen om å bygge boliger til 50 000 nye innbyggere, vil forandre hele Trondheim sentrum. Nå blir det viktigere enn noen gang å vite hva som befinner seg under bygatene.

I dag er undergrunnen ofte oversett i bærekraftig byutvikling. Dette til tross for at den bokstavelig talt bærer byen. En kunnskapsløs utnyttelse av rommet under jorda er i beste fall ineffektivt, og i verste fall skadelig. Rommet under bakken er en undervurdert og oversett ressurs.

I NGU er vi opptatt av at fremtidens byutvikling skjer på en helhetlig og bærekraftig måte. Fortetting skal skje parallelt med tiltak for å tilpasse oss klimaendringene med økt nedbør og temperatur. Det er nå geologien blir stadig viktigere, når byen vokser seg både oppover, utover og ikke minst nedover.

Under bakken bygger vi parkeringskjellere, kjøpesentre, tuneller, ledningsnett, underjordiske avfallsystemer og mye mer. Samtidig leverer undergrunnen mange goder, såkalte ”økosystemtjenester”, som vi får fra naturen. Vi skiller mellom forsynende, regulerende, kulturelle og støttende tjenester. I Trondheim leverer undergrunnen i alle disse kategoriene.

Med modellering i 3D, kan vi få en helt annen forståelse av hvordan Trondheims undergrunn ser ut. Det vil være avgjørende kunnskap når byen skal fornyes. Ill: John Dehls, NGU.
Med modellering i 3D, kan vi få en helt annen forståelse av hvordan Trondheims undergrunn ser ut. Det vil være avgjørende kunnskap når byen skal fornyes. Ill: John Dehls, NGU.

Klimatilpasninger

Klimatilpasningsutvalget peker på at et endret klima med mer total og intens nedbør vil øke utfordringene med håndtering av overvann. NOU 2015:16 tar for seg overvann i byer og tettsteder som problem og ressurs. Her konstateres det at den samlede effekten av utbygging, fortetting og klimaendringer kan medføre betydelige skader, fordi avløpsnettet ikke lenger kan dimensjoneres til å ta unna den økte mengden med overvann som forventes. I praksis vil det være vanskelig og dyrt å rette på dette. En mer tilpasningsdyktig tilnærming er å infiltrere og fordrøye overvann lokalt, og deretter sørge for trygg avrenning.

Økt infiltrasjon gjennom lokalt bruk av overvann kan i tillegg bidra til å redusere forurensning og opprettholde grunnvannsnivået. En senking av grunnvannsnivået kan gi setningsskader på terreng, bygninger og infrastruktur. Som vist i Bergen og Oslo, er det i mange områder, spesielt i våre middelalderbyer, viktig å holde grunnvannsnivået stabilt for å bevare arkeologiske kulturminner. Deler av Trondheim sentrum ligger på Nidelvdeltaet, mens andre deler av byen hviler på kvikkleire. Ved bruk av satellittdata kan vi måle hvilke deler som sakte, millimeter per år, men sikkert synker inn.

Vann er viktig i Trondheims byutvikling, ikke bare som attraktiv synlig blå tråd mellom nye bydeler, men også fordi vann er en forutsetning for å ta vare på byens usynlige vannbalanse under bakken. En vannbalanse som sikrer en trygg og stabil undergrunn, og hvor byens historiske arv kan bevares i mange hundre år framover.

Grønn energi

Grunnvarme er solvarme lagret i bakken. Grunnens og grunnvannets termiske egenskaper sørger for at temperaturen i undergrunnen er stabil gjennom året. Energibrønner kan hente opp varmen til oppvarming av bygg, enten gjennom lukkede systemer med sirkulasjon av kjølevæske, eller via åpne systemer med direkte uttak av grunnvann. I Trondheim kommune har NGU registrert 565 energibrønner som leverer denne grønne energien til private husholdninger. Potensialet er langt fra utnyttet. I Melhus kommune er åpne systemer svært attraktive. Her gir geologien, med store undergrunnsreservoarer av sand og grus, gode muligheter for grunnvarme.

Nye utfordringer

Økt bruk av undergrunnen skaper nye  utfordringer og potensielle konflikter med hensyn til arealbruk. Det planlagte parkeringsanlegget under Olav Tryggvasons gate er et  eksempel. Riksantikvaren argumenterte med at parkeringsanlegget vil medføre et brudd mellom middelalderbyens nordre og søndre del, ved at den horisontale sammenhengen i arkeologiske kulturlag blir fjernet.

Verdien av sammenhengende intakte kulturlag i Trondheim er av svært høy nasjonal interesse og verdi. Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjente i 2015 deler av en detaljregulering, under forutsetning av at anlegget utformes slik at det i sin helhet ligger over grunnvannsnivået, og ikke endrer eller påvirker dette. Det forutsettes at det gjøres hydrogeologiske undersøkelser med innmåling av kotehøydene for grunnvannsnivået. Eksempelet viser at utbygging og ivaretakelse av det historiske Trondheim er utfordrende, og krever detaljert kunnskap om geologi og grunnvann.

Vi er overbevist om at både utbygging og bevaring av Trondheims historiske arv kan gå sammen i en helhetlig og bærekraftig byutvikling, som tar hensyn til de ulike forholdene under bakken og de naturlige og menneskeskapte prosessene som påvirker grunnen vi bygger på.

I tillegg til det åpenbare synlige urbane landskapet, strekker landskapet seg ut under bakken. Her åpner det seg mange muligheter for nye innovative og bærekraftige løsninger i byutviklingen,  til klimatilpasning, energi- og arealbruk. Men vi møter også utfordringer og konflikter i forhold til arealbruk.

Samtidig som vi ønsker å utbedre og fornye, har vi et ansvar for å ta vare på  arkeologiske kulturminner som beretter om Trondheims lange og interessante historie. Tiden er den fjerde dimensjon, enten det er for å forstå og bevare historien eller å være tilpasningsdyktig i en fremtid som krever raske endringer. 

PS1: ÅRETS NGU-DAG 4.-5. FEBRUAR HAR BYENS GEOLOGI SOM TEMA. PROGRAM OG PÅMELDING HER.

PS2: ET URBAN- OG HYDROGEOLOGISEMINAR ARRANGERES I FORKANT AV NGU-DAGEN. PROGRAM OG PÅMELDING HER.