Johannes de Beers bilde

Johannes de Beer

Forsker
Telefon: 73904303

Geologi i byer – en herlig blanding av gammelt og nytt


Geologien under Bjørvika i Oslo har kommet sterkt i fokus med de siste års utbygginger. Mye fyllmasse gjør grunnen svært ustabil.
Bor du i en storby - og har lurt på hva som finnes under asfalten? Det er ikke bare kabler, kloakkledninger, kjellere og tuneller, det er også geologi. En skikkelig blanding.

Geologi i byene er ikke noe nytt. Det er gammelt. Men det er først nå at geologien blir stadig viktigere, når byen vokser seg både oppover, utover, og ikke minst nedover.

Vi bruker undergrunnen for å lage parkeringskjellere, kjøpesentre, tuneller, ledninger, bygge nye underjordiske avfallsystemer og mye, mye mer. Samtidig er undergrunnen en energikilde. I Norges storbyer bores det flere hundre brønner hvert år. De forsyner hus og kontorer med grunnvarme, energi/varme som er lagret i stein og grunnvann.

Geologi i byene gir muligheter.

Vann og undergrunn

Klimaendringer medfører større og mer intensive nedbørshendelser, og vi ser at flom forekommer stadig oftere, særlig i byer. Dagens avløpssystemer er ikke i stand til å ta imot de store vannmengdene som plutselig kan komme ovenfra, og vi må derfor tenke nytt. Klimatil­pasning i byer, betyr å håndtere vannet mest mulig lokalt, med grønne løsninger, fordrøyning og infiltrasjon av regnvann til undergrunnen. Sikre flomveier er siste utvei, når grunnen ikke klarer å suge opp vannmassene.

Geologi i byene er viktig for å tilpasse oss klimaendringene.

Å bygge høyt, dypt og langt krever ikke bare plass, men også god byggegrunn. I gamle dager bygde man på dyrehud og trestokker. Mye ligger fortsatt igjen i grunnen og mange historiske bygninger i byene våre flyter på treflåter. Disse er helt avhengig av høyt grunnvann, slik at luften og forråtnelsen ikke slipper til.

Risiko

I dag er det dyrt å bygge nytt der det er dypt til fjell, som for eksempel i Bjørvika i Oslo, hvor Norges dyreste veistrekning har blitt til.

Men det er ikke bare midt i byen at geologien er viktig. Byens grønne lunger er avhengig av grunnvann for å leve. Lekkasjen ved Romeriksporten, og Puttjernet som forsvant, var en vekker­klokke som har endret måten vi bygger tuneller på. Leire, setninger og vannlekkasjer lurer når det bygges og bores. Ofte snikende sakte, noen ganger overraskende kvikk.

Geologi i byene innebærer risiko.

Menneskeskapt

Vi mennesker graver og flytter på stein og jord. Rett under fortauet finner du det som kalles den menneskeskapte geologien. Stein som har blitt knust, gruset, blandet og flyttet på. Av oss mennesker. Den raskeste geologiske erosjons- og avsetningsprosessen noensinne. Byene våre er dekket av og jevnet ut med disse menneskeskapte massene, som vi litt utakknemlig bare har kalt fyllmasser.

Geologi i byene er store ressurser.

Viktig byplanlegging

NGU satser på geologi i byer. Norges byer vokser kraftig. Om denne veksten skal være bærekraftig, må vi ta med under­grunnen i byplanlegging. Tidlig, integrert og i dybden. Forstå egenskapene og prosessene under føttene våre, sammenhengen mellom naturlige og menneskeskapte avsetninger og hvordan dette påvirker infrastruktur, bygg og naturmiljø. For å unngå konflikter, utnytte ressurser og redusere risiko og kostnader.

På denne bloggen vil vi skrive om mye av dette spennende nybrotts­arbeidet. Følg med!

Linker til andre nettsider som omtaler urbangeologi: www.sub-urban.eu, www.grunnvann.no.

Video: Registrerte boringer under Oslo sentrum. Illustrasjonen viser hvor viktig det er å ha oversikt over geologien under bygatene.