Fredrik Høgaas

Forsker
Telefon: 73904316

Et skråblikk på feltarbeid: Geologen i Gudbrandsdalen


.
Han hakker, graver, skraper og pirker. Dveler ved det mest fundamentale ved vårt land. Er væpnet med hammer og spade. Går alene i skog, fjell og mark, fra morgenen gryr til mørke renner. Kommer ut på den andre siden med viten, kunnskap og kompetanse. Og han gjør det for deg og meg og samfunnet.

Vinstra hyttetun. Han er oppe før Lågen begynner å renne. Klukking høres i kaffetrakteren mens matpakken og frokosten tilberedes.

Det er sen mai. Regionen har ennå ikke sett sin første mildværsperiode og han vet han kan sove trygt i det beskjedne krypinnet.

Dagen er ikke over for geologen. Etter endt økt i terrenget, venter datamaskina og kaffekoppen. Dagen blir gjennomgått og nye resultater vurderes.

Hytta står på en elveslette – skåret ut i en 30 millioner kubikk stor breelvavsetning. God byggegrunn. Veldig god byggegrunn. Og verdifulle masser. Han skuler skeptisk bort på anleggsarbeiderene som så vidt har begynt å røre på seg. Her skal det bygges E6 og det verdifulle materialet blir gjort utilgjengelig.

Sletten er i det minste nokså trygg for naturfarer, noe som ikke kan sies å være tilfelle for hele området. Han kikker tomt ut i luften og sukker tungt før han kaster i seg resten av frokosten – jobben må gjøres. Han vet at prosjektlederen ikke tolererer forsinkelser.  

Han behøver ikke dra langt. I en skråning et lite steinsprang unna finner han geologiske bevis. Jorden har beveget på seg. Hele fjellsiden virker å ha blitt flyktig og har styret ned mot avgrunnen. Hvem kan bebreide den, tenker han. Den er på sitt helt naturlige kretsløp ned mot havet – drevet av tyngdekraften, med god hjelp av geologiske prosesser. Han skuler opp mot fjellsiden og videre i den andre retningen, mot veiarbeid og en gruppe bygninger som ligger utsatt til i foten av skråningen.

Tall og bokstaver noteres. Linjer tegnes. En geologisk hypotese utarbeides. Spaden svinges og hypotesen styrkes.   

Med spade og feltutstyr er geologen i gang med jakten på nye geologiske spor. Slik åpnes nye kapittel av historien vår.

500 meter høyere, oppe på fjellplatået. Vinden river i kroppen idet han trer opp på en liten kolle og får oversikt over terrenget. Hagl og sludd tar tur på å kjøle ned all eksponert hud. Han aksepterer nederlaget og knepper igjen den øverste knappen på jakka.

Utkikkspunktet var valgt med strategisk omhu. Fra her er det som om terrenget er orientert i parallelle furer, strukket i en bestemt og jevn retning. Den øverste knappen kneppes opp igjen og kompasset lirkes opp ved hjelp av snoren rundt halsen. Furenes orientering stemmer overens med små renner i berget der han står. Dette må være isens verk. Alt dette? Kraften må ha vært kolossal!

Kveld. Han merker knapt duskregnet mot den signalgule jakken idet han nærmer seg tømmerhytta. Musklene og blemmene verker. Fliser pirkes ut av handflaten. Spaden, den jævla spaden. En knapp kopp lunken kaffe er alt som er igjen i termosen. Den skylles kjapt ned før morgendagen planlegges. Geologien må kartlegges. Landets ressurser, farer og kunnskap må frem for dagens lys.