En varslet katastrofe kan avverges - hvis vi ønsker det

Fosfor er nødvendig for alt liv, ettersom det er en av byggesteinene for DNA. Men det er fosforets viktige rolle i kunstgjødsel som skaper overskriftene. I dag hentes fosfor fra gruver som utvinner fosfatmineraler. En vesentlig del av lagrene av ressurser finnes i gruver i Marokko og Vest-Sahara (som i seg selv er et politisk problem), og som det står i artikkelen "forskerne er sikre på at jordas lagre av fosfor vil gå tom en gang i løpet av 20-30 og 100 år". Siden mange av de påviste ressursene ligger i land  med politisk ustabile regimer, er det få som liker tanken på de konsekvenser ustabile politiske forhold og monopolmakt kan forårsake for forsyningssikkerheten..

Samtidig er fosfor et miljøproblem fordi vi ofte bruker mer enn det er behov for til landbruk og oppdrett. Det gir lekkasjer i ferskvann og sjø med algeoppblomstringer som resultat.

Løsningen på fosforproblemet ligger i tre akser: finne flere forekomster, gjerne litt mer i vår del av verden, bruke mindre fosfor og finne metoder for gjenvinning av overskuddet som ikke forbrukes i matproduksjon. Utnyttelsen av fosfor i verden er notorisk ineffektiv og faktisk er det bare 10-15 % av den fosforen som utvinnes som ender opp i maten vi spiser. Den nevnte konferansen fokuserte på gjenvinning. Det er bra, for hittil har dette vært meget vanskelig. Men de to andre aksene er vel så viktige, og her kan NGU gi betydelige bidrag.

NGU har i lang tid kartlagt fosfatressurser i Norge. Vi har nemlig ganske mange og store ressurser. Ingen av disse er pr. i dag i drift, men det er viktig å tenke langsiktig. I dette tilfellet nettopp med tanke på knapphet og/eller politisk ustabilitet med tilhørende prishopp. Et industriselskap ønsket å drive en forekomst, men ble stoppet i et kommunestyre fordi belastningen med gruvedrift ble betraktet som uakseptabel.

Uten å ta stilling i denne ene saken, vil vi påpeke at det er viktig at norske fosfatressurser blir godt ivaretatt i arealforvaltning. Og, siden spranget fra våre undersøkelser til gruvedrift normalt tar 20 år eller mer og koster mange hundre millioner kroner, kanskje oppfordre til mer kunnskapsoppbygging om norske fosfatforekomster. Men selv med små ressurser har NGU bygget opp ganske mye kunnskap om dem, for eksempel at Norge har viktige fosfatforekomster som inneholder mindre uran og kadmium enn en del av de volummessig viktigste kildene i verden, og følgelig ikke vil føre til akkumulering av slike elementer i landbruksjord eller overskuddsmasser.

Deler av Norge har naturlig høyt innhold av fosfor i berggrunn og landbruksjord. Hvis programmene for kartlegging av mineralressurser ikke hadde blitt kuttet ut, hadde vi allerede vært i gang med å hente inn informasjon om naturlig fosfor i jorda. For vi tror at kunnskap om fordeling av grunnstoffer i jorda fra naturlige kilder kan hjelpe oss til et smartere landbruk, med den følge at mindre fosfor går til spille.

Det vil riktignok gi mindre fosfor til gjenvinning. Hvis vi skal gjenvinne alt som forbrukes av fosfor må vi til syvende og sist gjenvinne oss selv. Følgelig mener vi at ensidig satsing på gjenvinning er som å bekjempe feberen fremfor sykdommen. Alle de tre aksene er like viktige, vi må faktisk øke ressursene i berget gjennom kartlegging, og vi må redusere forbruket av fosfor, i alle fall i områder hvor naturen er så gavmild at den gir fosfor fra naturlige kilder.

"Alle forskere er sikre på" er en sterk – og feil – uttalelse som beror på en manglende forståelse for hvordan mineralforekomster finnes, utvikles og vurderes Vi er mange forskere på NGU. Vi er enige i at fosfor er viktig også i fremtiden og at det kan bli "kamp" om ressursene – verdens matproduksjon forventes å øke med ca 70 % de nærmeste årtiene. Vi er enige i at vi må forske på gjenvinning og effektivisering av uttak og bruk. Men vi er ikke enige i at verden går tom i det nevnte tidsintervallet, med mindre nasjoner som Norge neglisjerer sitt eget fremtidspotensial av slike forekomster, lar være å undersøke dem skikkelig og nekter å ta dem i bruk når tiden er inne.