Deling av data og kunnskap er «en norsk greie som funker»
I siste utgave av Norsk sokkel (Tidskrift fra Oljedirektoratet, Nr. 1, 2018) kan Andy Samuel i Storbritannias relativt unge oljedirektorat fortelle at "Bruken av data, gjøre informasjon åpent tilgjengelig, er en norsk greie som jeg til dels har stjålet".
Bakgrunnen er at olje- og gassproduksjonen på britisk sokkel falt dramatisk. Det var derfor helt nødvendig å ta noen nye grep for å få opp interessen for ny og økt leting etter gjenværende forekomster av petroleum.
Samuel sier videre: "Jeg så at det fungerte veldig bra i Norge. Du får ut informasjonen, og operatørene kan ta velinformerte beslutninger. Det er til stor hjelp, både for operatørene og for oss i vårt arbeid med å maksimere den økonomisk lønnsomme utvinningen".
Lange tradisjoner
Velkommen etter Andy. Her i landet har vi lange tradisjoner med deling og tilrettelegging av data og kunnskap. Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Kartverket, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og andre offentlige etater og institusjoner, har lenge levert åpne data og formidlet kunnskap som bidrar økonomisk vekst og samfunnsmessige besparelser.
Norge Digital er blitt et nyttig verktøy for kommuner, fylker, etater og næringsliv. Den pågående nasjonale satsingen på digitalisering i det offentlige vil gi besparelser og ytterligere økonomiske løft.
#hack4no og «hackathon»
Et helt nytt tiltak for å øke bruken av offentlige data for verdiskaping i privat næringsliv er utviklerkonkuransen #hack4no. Målet er få programmerere, designere, gründere, utviklere eller de som bare har en god ide, til komme opp med konsept til nye tjenester, apper, programvare eller bedrifter som kan utnytte gratis offentlige data.
Kan du skape noe nytt med NGUs åpne data, en idé som kan bli en app eller kanskje en ny bedrift? På «hackathon» stiller NGU og 11 andre statlige etater og virksomheter opp for å hjelpe grundere med å realisere ideer. NGU stiller med støtte og rettledning til bruk av alle publiserte NGU-datasett, samt nye satellittdata (InSAR) og en ny, tilrettelagt berggrunnsdatabase.
Å dele på utgiftene
NGU har nå har utviklet en Nasjonal database for grunnundersøkelser som tilrettelegger kunnskap om undergrunnen til felles, fri bruk både for det offentlige og det private næringsliv. Denne ønskes velkommen fra nær sagt alle kanter; veimyndigheter, byplanleggere, utbyggere, eiendomsforetak, eller de ønsker tilgang til grunnvann og energi fra undergrunnen.
Flere er med på å dele utgiftene til utvikling av slike systemer som fungerer som et kollektivt gode. Utfordringen er å finne ordninger som sikrer langsiktig drifting av samfunnsmessige svært lønnsomme åpne databaser og nettportaler. Dessverre har vi ikke så mange gode eksempler på ordninger med langsiktig kostnadsdeling på tvers av sektorer, departement og etater.
Men der vi har fått dette på plass, ser vi helt klart at dette er "en norsk greie som funker".