Ble Lofoten dannet av dinosaurpiss?

Vi ser for oss spektakulære fjell med sylskarpe egger, når vi tenker på Lofoten, men vi må ikke glemme det karakteristiske gamle kulturlandskapet som danner en stor flate akkurat i vannskorpen og som er alle seilernes store frykt. Dette enormt viktige landskapet, som vi så vidt kan se, finnes blant annet utenfor kysten av Lofoten, og har dannet et betydelig livsgrunnlag for Norge gjennom alle tider: Muligheten til å høste fisk og drive jordbruk.

Denne flaten kalles for strandflaten og slutter seg til en stupbratt fjellside mot land. Det er nettopp her at dinosaurene kommer på banen.

I dinosaurtiden lå Norge mye lenger sør på jordkloden, og klimaet var tropisk. Det var varmt, fuktig og landskapet var flatt. Dette skapte store sumpområder med surt vann. Vannet trakk ned i fjellet under og sirkulerte langs dype sprekker. Samtidig løste det opp fjellet og dannet en spesiell type jord og oppsmuldret stein - dypforvitring. Denne oppsmuldrede sonen kan være titalls meter dyp, og langs sprekker kan det gå ekstremt dypt. Det er ingen tvil om at det kom tonnevis med dinosaurpiss i slike sumpområder, men at det hadde en innvirkning på oppsmuldringen er kanskje diskutabelt.

Hemmelige grotter med huleboere

Huleboerpiss har nok heller ikke bidratt i denne oppsmuldringen, men lenge etter at dinosaurene døde og landet ble hevet, slo bølgene inn over landet og tok med seg alle de oppsmuldrede steinene som var å finne. Dette gav muligheter for huleboere. Ikke nok med at de levde av de rike naturressursene langs kysten som dette kystlandskapet hadde å by på, de tok også i bruk grotter som var gravd ut av de samme bølgene.

I mange av grottene i Lofoten finnes det helleristninger fra den tiden. Dog kreves det guide for å besøke mange av grottene, for å bevare de forhistoriske livstegnene.

Istidene sminket og pyntet Lofoten 

De fleste har lært på skolen at det var istidene som skapte Norges flotte fjell. Det er ikke feil, for istiden har også bidratt. Isen har til sist pyntet på Norge slik at vi kunne få et litt mer dramatisk utseende. Men isen velger den letteste vei og det er ofte gjennom sprekker og stein som er oppsmuldret fra dinosaurtiden. I Lofoten finnes det flere sprekker mot nord og sør, derfor har isen også gravd ut flere dype fjorder langs disse.

Norge har vært dekket av flere store innlandsiser, men disse har kun dekket Lofoten i kortere perioder. Mesteparten av tiden var det heller masse småbreer som spiste seg inn i fjellet fra hver sin kant. Og her har Lofotfjellene fått sitt dramatiske utseende med spisse egger og dype daler, spesielt der hvor fjellet er gammelt.

For Lofoten er en kompleks gammel sak. Fjellet har også en enda eldre historie enn isen og dinosaurpisset. Ytterst i Lofoten finner du stein som er blant Norges eldste og fra jordas urtid. Lik som en lofotfisker blir også bergartene ofte mer hardfør med tiden. Når steinen er hard, slipes den tregere ned og lager mer dramatisk utseende på fjellet. Der bergarter er yngre og mykere, blir det ofte rundere former slik som i Leknes på midten av Lofoten.

Tunnellras og oljepotensiale - NGU kartlegger

Oppsmuldret stein som har blitt til jord, har egenskaper som gjør at vi kan undersøke den. Jordarten leder elektrisitet, har lavere seismisk hastighet, lavere tetthet og er mindre magnetisk enn friske bergarter. Hvis man måler elektrisk motstand, seismisk hastighet og magnetisme, er store mengder av denne jordtypen kartlagt både på strandflaten og på høyereliggende platåer i Lofoten og Vesterålen. NGU undesøker slike områder i dag. Andøya er av spesiell interesse fordi dette er eneste sted i Norge en finner både det gamle grunnfjellet og den overliggende oppsmuldrede steinen fra dinosaurtiden. Enkelte steder er steinen så oppsmuldret at den kan graves frem med spade.

NGU gjør geofysiske målinger og boringer slik at vi kan få bedre kunnskap om hvordan forvitringen opptrer i tre dimensjoner. Denne kunnskapen er av interesse for både oljeindustrien som leter etter olje og gass i oppsmuldret grunnfjell i Nordsjøen (f.eks i det nye Edvard Grieg-feltet) og for anleggsbransjen som har utfordringer med å bygge tunneler i diosauromvandlet stein. Tunnelen mellom Bjarkøy og Grytøya i Sør-Troms holdt for eksempel på å få hele Atlanterhavet i hodet, da det i vår ble full stans i arbeidet pga. dårlig fjell med en ekstra prislapp på flere hundre millioner kroner. Det er vel anvendte penger å kartlegge berggrunnen i Norge og øke forståelsen av geologiske prosesser.

«Eventyreren» Andreas Orset går på kryss og tvers i Norge, og er for tiden på plass i Lofoten. På bloggen hans kan du lese mer om hans naturopplevelser i det spesielle geologiske området.