Bilder fra en kvartærgeologisk utstilling

Det er dette som er hovedingrediensen i den geologiske tidsperioden kvartær: Istider og mellomistider som har kommet og gått i takt med brutale fimbulvintre og klimatiske «godværsperioder».

Mange tusen år etter er vi her for å rekonstruere hvordan landskapet var den gangen, se på resultatene av istidens herjinger og forstå hvilke prosesser som fortsatt er aktive den dag i dag. 

Tveegget sverd

Breene trakk seg etter hvert tilbake mot kysten og videre mot innlandet. Havet flommet etter og før landhevingen tok skikkelig tak i landmassene, hadde det blitt avsatt et stedvis tykt teppe av leir, silt og sand på datidens fjordbunn. Så litt etter litt ble stadig større områder, som tidligere hadde vært fjordbunn, hevet opp på tørt land. 

Disse marine avsetningene kan sies å være et tveegget sverd. Først og fremst utgjør avsetningene vår fineste landbruksjord, men skyggesiden er at de i tilfeller kan bli flyktige og rase ut. Kartleggingen vår har foregått over mange år og i et stort område. Vi har utviklet en bred forståelse av geologien her og vi kan trekke geologiske linjer i regionen. 

Skålformer i terrenget avslører at det har gått skred her tidligere. I en yttersving i ei elv har det nylig gått en mindre utglidning. Det finnes skjell i massene som vi plukker med oss – for eksempel steinboreskjell (Hiatella arctica), en skjelltype som trives i kalde farvann.

Radiokarbondateringer av skjellene vil fortelle oss omtrentlig når disse levde her, og følgelig når de marine avsetningene ble avsatt. Kanskje ble massene avsatt da breene fortsatt kalvet i fjorden lenger nordøst? 

Andre hurtige massebevegelser ser vi også spor etter. Vannmettede løsmasser har gitt etter for naturlovene og flommet ned mot dalbunnen, hvor de har samlet seg i veldige vifter. Andre steder har stein og blokk løsnet fra høyden og lagt seg mer eller mindre pent og pyntelig på nærmeste hvilested – stedvis på bunnen av fjordene. 

Strandlinjer og -terrasser gir en pekepinn på at det i perioder har vært ekstra kraftig erosjon i strandsonen, men strandvoller og -avsetninger forteller oss om bølgenes kraft og kapasitet. Morener, randåser, delta-avsetninger og skuringsstriper gir oss informasjon om isbreenes tilbaketrekning på slutten av istiden. 

Berggrunnsgeologien varierer veldig lokalt her. Resultatet er at næringsfattige bergarter eksisterer side om side med næringsrike kalksoner smekkfulle av liv. Et bedre område for å illustrere geologiens viktige rolle i naturmangfoldet finnes knapt!

Forvitret skifer

Noen steder har kalkholdig skifer forvitret ned i ren sand som i soner utgjør flere meters tykke pakker. På toppen ser det jevnt, fint og frodig ut, ikke ulikt hva man kan forvente i et område med tykke marine løsmasser bestående av silt og leire. Svinger man spaden kan man imidlertid avdekke ren sand som er in situ-forvitret og hvor man kan observere de ulike skiferlagene som tynne fargerike sandlag, bare avbrutt av enkelte intakte «sagtenner». Vakkert! Og fryktelig vanskelig å kartlegge. 

Men ved hjelp av digitale hjelpemidler, geofysikk, marine dybdedata, feltarbeid og spade har vi kartlagt det likevel. Slik kommer landets ressurser, geofarer og naturhistorie for en dag. Vår kunnskap bidrar til å sikre gode beslutninger til beste for fellesskapet. 

Fra oss geologer i felt – til vanlige folk i hus, heim og hytte.