Bergtatt av geologi
NGU-forsker Ane K. Engvik har sin faste blogg i forskning.no: - I bloggen «Bergtatt» går jeg dypt ned i jordskorpen og langt tilbake i tid. Jeg skriver om hva slags reiser steinen i fjellene har vært med på, om hvordan berggrunnen i landet vårt er dannet. Om mineraler og bergarter, og hvordan dannelsen deres kan fortelle historien til berget vårt, skriver Engvik i bloggen.
Her er en oppsummering av de fem første innleggene.
Hvordan er fjellene våre dannet?
Spørsmålet om hvordan fjellene er dannet kan besvares på mange måter, alt etter hvem du spør. Kollisjon mellom de kontinentale skorpeplatene for 400-500 millioner år siden dannet den enorme kaledonske fjellkjeden. Strekning av jordskorpen og bevegelser langs forkastninger siden åpning av Atlanterhavet for 55 millioner år siden, har ført til heving av landskapet langs Norskekysten.
Og til slutt, isen under istiden den siste millionen år har skuret ned landskapet, og dannet daler og skarpe tinder.
Eklogitt - vinduet til fjellenes røtter
Eklogitt er en bergart som kan fortelle oss historien om hva som foregår dypt i jordskorpen når fjellkjeder dannes. Det er derfor jeg aldri helt har sluppet taket i denne vakre bergarten.
Å vie studietiden sin til verdens vakreste bergart gir et langt og kjært forhold. Og som kjent, det er under studietiden man får venner for livet.
Jeg ble den gang sendt ut, blant fjord og fjell på Vestlandskysten, på feltarbeid for å detaljkartlegge eklogitt.
Med øye for granat
Granat er favorittmineralet mitt! Bergarter med granat fasinerer – de røde runde mineralkornene er ofte iøynefallende. Men mineralet gir meg også mye informasjon om hvordan berggrunnen i Norge er dannet.
Stein er mer enn stein. Norske fjell er ikke bare gråstein, men er bygd opp av mange forskjellige bergarter. Hver bergart er satt sammen av forskjellige typer mineraler. Og hvert mineral har sitt eget utseende, farge, kjemisk sammensetning og krystallstruktur.
I dag vil jeg skrive om granat.
Diamanter fra dypet
Ørsmå er de funnet også i Norge – diamanter så små at vi må bruke elektronmikroskop for å se dem. Med opphav fra de dypeste delene av jordskorpa er de funnet i bergarter på Vestlandet. Den verdifulle diamanten – ettertraktet og elsket. Kjent for sin gnistrende glans og eksklusiv smykkestein. Men i Norge?
Så jeg får begynne med å advare mot diamantfeber – få og små, de norske funnene er nok bare av akademisk interesse. Likevel; «diamonds are forever»; de blir brukt av forskerne til å lage store modeller av hvordan fjellkjeder utvikler seg.
Atlanterhavsveien – en reise gjennom 1650 millioner år
Den nasjonale turistveien trekker reisende fra hele verden med sju vakre bruer vi stadig ser avbildet i media. Men turistattraksjonen på Nordmøre kan også by på en naturhistorisk reise gjennom ufattelig lang tid. Naturen er enorm når jeg står i Hustadvika, på skillet mellom fjellene og storhavet, når vinden rusker i håret, havtåka legger seg rundt fjelltoppene og den lave kveldssola blender øynene. Om dimensjonene i landskapet er overveldende, er historien sett med geologiske øyne likeså.
Den norske berggrunnen er uendelig gammel og tidsperspektivet i geologi er vanskelig å ta inn over seg.