Blogg - Morten Smelror
Vitenskap kan være vanskelig å forstå. De som framskaffer ny viten har ofte et eget språk med spesielle ord, uttrykk og vendinger som ikke blir så mye brukt blant folk flest. Det å gjøre seg forstått er en kunst som ikke alle forskere behersker like godt.
Bli med på en spennende isbreereise, som strekker seg over 100 år tilbake i tid.
Åpne databaser og nettportaler er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er "en norsk greie som funker".
En ny rapport fra EU-kommisjonen viser at 62 prosent av det Europa trenger av mineraler for å sikre dagens industri, og for å kunne utvikle og produsere moderne høyteknologiske produkter og renere energi, nå leveres av Kina. Tilgang til kritiske mineraler og materialer er høyt oppe på EUs agenda. Men hva med Norge?
International Continental Scientific Drilling Program (ICDP) har framskaffet ny viten om jordskorpen og geologiske prosesser som virker rundt oss, og har i betydelig grad bidratt til å fremme internasjonalt samarbeid innen geovitenskapene. Etter 15 år som medlemsland kan vi konkludere med at norske forskningsmiljø har vært aktive partnere i programmet.
"Jeg glemmer aldri den gangen geografilæreren min skulle undervise oss i et tema som for studenter flest er og blir et knusktørt tema: Bergarter", skriver tekststudent Johanna Holt Kleive i Aftenposten, hvorpå hun fortsetter: "De fleste av oss hadde motvillig tatt opp bøkene, vi grudde oss til nok en platt time, men det skulle vise seg at denne timen ville forandre livet vårt når det gjelder å fatte interesse for fenomener som i utgangspunktet ikke står en nær. Geografilæreren min, med sitt alderstegnete, posete ansikt, nærmest dirret av ekstase mens han skrek ut mot forsamlingen: I dag skal jeg fortelle dere hvorfor bergarter er alle geografilæreres favorittemne! Bergarter er, tro det eller ei, bedre enn sex!"
I DN denne uken kunne vi lese at Donald Trump kan få problemer med å innføre handelsrestriksjoner på kinesiske produkter fordi kina kontrollerer tilgangen til sjeldne, men helt nødvendige, mineraler og metaller som inngår i USAs high-tech industrier. Sjeldne jordartselementer er helt nødvendige for å kunne produsere bl.a. mobiltelefoner og batterier til vindmøller og el-biler. Per i dag er skiftet til en grønnere, mer karbonfri, hverdag avhengig av kineserens velvilje.
International Continental Scientific Drilling Program (ICDP) kan i år feire 20 års suksess med et 40-talls vellykkede vitenskapelige boreprosjekter på fem kontinenter. Programmet har bidratt til ny viten om jordskorpen og de geologiske prosessene som former naturen rundt oss. ICDP har også i betydelig grad fremmet internasjonalt samarbeid innen geovitenskapene, gjennom praktisk arbeid i felt og forskning på høy nivå. I dag er 20 land med i programmet, og nye medlemsland er på vei inn.
Kanskje Jan Zalasiewicz får rett? Om hundre millioner år vil det eneste sporet etter vår tid være en tynn og særegen stripe, dypt nede i mektige pakker med sedimenter?
Et skifte til en grønnere hverdag krever økt tilgang til en rekke mineraler og nye materialer. Byggeklossene i den nye steinalderen er sjeldne mineraler som inngår i dagliglivets nye og smarte teknologiske løsninger og som er nødvendige for å produsere miljøvennlig energi.
Idéen om å bygge boliger til 50 000 nye innbyggere, vil forandre hele Trondheim sentrum. Nå blir det viktigere enn noen gang å vite hva som befinner seg under bygatene.
I et år med fallende råvarepriser over hele linjen står litium fram som en vinner.
Lukta var aldeles for jævlig. Når vinden blåste i vår retning måtte vi ta inn klestørken for at lukta ikke skulle sette seg i tøyet som hang ute på snora. Vi bodde drøye fire kilometer unna, men merket det godt når vinden fra vest tok med seg ranheimslukta til Hundhamaren. "Det e kjemi", sa vi når bussen passerte brua over Lutelva. Hvorpå kameraten ved siden av skulle svare: "Det e'kkje mi heller", med referanse til den illeluktende gassen som vi av og til slipper ut nedentil. Like morsomt hver gang.
Norges geologiske undersøkelse har innledet det nye året med å skifte logo og grafisk profil. Geologhammeren og fjærpennen er tilbake som bærende symboler.
Den 22. oktober ble seks italienske vitenskapsmenn (seismologer) og en representant for sivilforsvaret dømt for uaktsomt drap. De var anklaget for å ha gitt "unøyaktig, ufullstendig og mostridende" informasjon i forkant av jordskjelvet som rammet L'Aguila 6. april 2009. I alt 309 mennesker omkom i skjelvet som ble målt til 6.3 på Richters skala. Ødeleggelsene i og omkring middelalderbyen var omfattende.