Fredrik Høgaass bilde

Fredrik Høgaas

Forsker
Telefon: 73904316

Blogg - Fredrik Høgaas

For drøye 12 000 år siden sto havet langs Helgeland mer enn 100 meter høyere enn i dag, og gigantiske isfjell fløt rundt i fjordene. Det hadde vært varmt og kraftig issmelting gjennom flere tusen år, men med ett hadde klimaet snudd. Innlandsisen nærmet seg igjen kysten, sjøen frøs til og de rike havområdene ble beinkalde og ugjestmilde.
Nord i Hedmark lå det for 10 000 år siden en innsjø dobbelt så stor som Mjøsa. Brede og langstrakte terrasser i terrenget – eldgamle strender hvor bølgene pisket og slo høyt over dagens dalbunn – fastslår sjøens eksistens og enorme utbredelse. I sør kalvet en stadig vikende innlandsis i gigantsjøen og svære fjell av bre-is drev nordover med det iskalde smeltevannet. Da breen ikke lenger klarte å stå imot presset fra vannmassene brast dammen, syndfloden ble sluppet løs og Norges største naturkatastrofe var en realitet.
«Enig og tro til Dovre faller!» Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 avla sitt løfte, overbevist om at fjell står til evig tid. I en natur der klimaet forandrer seg raskt, slik at levevilkår for planter og dyr stadig endres, framstår ofte det geologiske mangfoldet som en stabil og robust faktor i naturmangfoldet. Så enkelt er det imidlertid ikke. Også geologisk mangfold kan være sårbart, sjeldent og trenge beskyttelse.
På slutten av siste istid ble en gigantisk innlandssjø - Nedre Glomsjø - demt opp mellom hovedvannsskillet og den stadig tilbakesmeltende innlandsisen. Da isdemningen brast, styrtet en elv tilsvarende Amazonas' vannføring ned Glomdalen og forandret dalføret for alltid. En ny studie av hendelsen viser at katastrofeflommen etterlot seg voldsomme spor i terrenget ...
Han hakker, graver, skraper og pirker. Dveler ved det mest fundamentale ved vårt land. Er væpnet med hammer og spade. Går alene i skog, fjell og mark, fra morgenen gryr til mørke renner. Kommer ut på den andre siden med viten, kunnskap og kompetanse. Og han gjør det for deg og meg og samfunnet.
NGU har ansvaret for den kvartærgeologiske kartleggingen av Norge. Dette innebærer å få oversikt over løsmasser og yngre geologiske spor som kan knyttes til perioden kvartær (siste ~2,5 millioner år).