Blogg - Nicole Jeanne Baeten
MAREANO har nå publisert geologiske havbunnskart fra åtte nye områder i Barentshavet. Kartene over bunnsedimenter (kornstørrelse) dekker et transekt fra Bjørnøyrenna til Kong Karls Land på Svalbard, og en del av området MAREANO Øst langs grenselinjen mot Russland.
På MAREANO-tokt brukes det flere typer utstyr for å ta sedimentprøver fra havbunnen. De forskjellige prøvetakerne brukes til forskjellige formål, men felles for dem alle er at de gir informasjon om sedimenttypene på havbunnen.
På MAREANO-tokt brukes det flere typer utstyr for å ta sedimentprøver fra havbunnen. De forskjellige prøvetakerne brukes til forskjellige formål, men felles for dem alle er at de gir informasjon om sedimenttypene på havbunnen.
Under årets tokt i Barentshavet kartlegger MAREANO flere små områder (bokser) i en linje fra nord til sør. I den tredje nordligste boksen, boks 5, fant vi at havbunnen har mange pockmark (Figur 1). Disse opptrer enkelte steder i klynger, i såkalte sammensatte pockmark. Pockmark er kraterliknende fordypninger i havbunnen i områder med finkornige sedimenter. De er vanligvis dannet av gasser eller væsker som strømmer, eller har strømmet, ut av havbunnen.
En 700 m lang videolinje i boks 7 krysset en berggrunnsrygg på havbunnen. Berggrunnen og sedimentene varierer betydelig langs linjen.
Forskere, teknikere og mannskap om bord på forskningsfartøyet G.O. Sars er godt i gang med undersøkelsen av havbunnen på 78°N. De deltar på MAREANOs kombinerte geologi-/biologitokt, og skal undersøke sju områder (bokser) fra 74 til 78°N (Figur 1).
MAREANOs høsttokt ble avsluttet med kartlegging av overgangssonen mellom kontinentalsokkelen og kontinentalskråningen vest for Sandnessjøen (Figur 1). Havbunnen viser spor av flere geologiske prosesser. Noen av disse var aktive under siste istid for omkring 15 000-20 000 år siden, mens andre er aktive i dag.
Det pågående MAREANO-toktet er ferdig med å kartlegge Eggakanten sør for Skjoldryggen på midtnorsk sokkel, og er i full gang med Eggakanten mellom Skjoldryggen og Trænadjupet. Det er samlet inn sedimentprøver fra ti lokaliteter, inkludert fem med multicorer.