28 landformer på rødlista

Av Berit Husteli og Rolv Magne Dahl

Geologi og landformer anerkjennes med andre ord som en selvstendig verdifull enhet, utsatt for ulike påvirkningsfaktorer og som kan gå tapt på lik linje med de mer biologisk betingede naturtypene. Men hva i all verden er det rødlister handler om?

Rødlisting, hva er det?

Når vi skal snakke om rødlister og arbeid med truet natur må vi nevne Den internasjonale naturvernunionen (IUCN). Alt arbeid med rødlisting foregår innen IUCNs rammeverk. IUCN ble stiftet i 1948 og er en internasjonal medlemskapsunion for både stater, statlige- og ikke-statlige organisasjoner. Det har blitt verdens største miljøvernnettverk, og er den viktigste og mest nøytrale kilden til tilrettelagt forskningsbasert fakta om naturen. IUCN er dessuten den eneste miljøvernorganisasjonen med fast offisiell observatørstatus i FN.

Artsdatabanken leder alt arbeid med rødlister i Norge. Artsdatabanken er en verdinøytral  kunnskapsdatabank for mangfoldet i norsk natur og ble opprettet i 2005 for å bidra til en styrket forvaltning. Målet er at kunnskapen som finnes om norsk natur skal være tilgjengelig, og presenteres i en form og kontekst som gjør den lettfattelig og tydelig for brukerne.

Artsdatabanken har utnevnt ledere til de ulike ekspertgruppene, som igjen har knyttet til seg nødvendige samarbeidspartnere. Disse utgjør en ekspertkomité. Ekspertkomiteene skal være uavhengige og ikke være knyttet til forvaltning eller interessegrupper. Dette for å sikre at informasjonen man legger fram, virkelig er nøytral og uhildet.

Det er ni ulike ekspertkomiteer.

• Marine dypvannsområder
• Marine grunntvannsområder
• Ferskvann
• Semi-naturlig
• Våtmark
• Skog
• Fjell og berg
• Høgarktiske terrestriske områder
• Landformer

Artsdatabanken har rapportert om erfaringer fra arbeidet i Norge til arbeidsgruppen i IUCN, som arbeider parallelt med dette internasjonalt (Commision on Ecosystem Management). Målet har vært en enhetlig internasjonal metodikk.

Ulike typer rødlister

Rødliste for arter: Det finnes ulike typer rødlister. Den mest kjente rødlista er nok den som beskriver truede arter. Den første internasjonale rødlista over truede arter ble publisert i 1964 og har siden den gang utviklet seg til å bli den mest uttømmende kilden til informasjon om utrydningstruede arter i verden. Den første norske rødlista for arter, i regi av Artsdatabanken, kom i 2006 og den har siden blitt revidert to ganger. Kategoriene i rødlista sier noe om hvor høy risiko det er for at artene skal dø ut. De som ender på den endelige rødlista er enten arter som er svært fåtallige eller som har en bestand som minker hurtig.

Fremmedartlista: Også rimelig godt kjent er Fremmedartslista; Fremmede arter i Norge – med økologisk risiko, tidligere omtalt som Svartelista. Den beskriver den økologiske risikoen som følger med enkelte fremmende arters inntog i norsk natur, altså hvilken påvirkning fremmede arter har på naturmangfoldet. Den første lista kom i 2007, den andre i 2012 og den tredje ble publisert i juni 2018.

Rødlista for naturtyper: Det nyeste medlemmet i klubben og noe mindre kjent er rødlista for naturtyper. Den første rødlista for naturtyper kom i 2011. Den beskriver ulike naturtyper, deres forekomst, hvorvidt de er truet og hvilke påvirkningsfaktorer som spiller inn. Kategoriene de ulike naturtypene vurderes til, sier noe om hvor stor sannsynlighet det er for at de kan gå tapt. Norsk rødliste for naturtyper er laget for å kunne gi forvaltningen et bedre kunnskapsgrunnlag til å forvalte naturtyper.

Det er denne rødlista vi og flere andre NGU-ere har bidratt til.

Hva har dette med geologi å gjøre?

Rødlista for naturtyper er delt inn i ni ekspertgrupper med unike tema (tabell 1) Bakgrunnen for inndelingen og hvilke naturtyper som vurderes er beskrivelsessystemet Natur i Norge (NiN). NiN er et type- og beskrivelsessystem for all variasjon i naturen. Systemet opererer i tre dimensjoner; skala, typer og beskrivelser. Målet er et fleksibelt system som tillater at brukerne beskriver all variasjon i naturen. NiN hadde en større revisjon i 2015, noe som resulterte i ny og mye større hovedgruppe med hovedfokus på geologi: Landform. Under denne ligger det 14 undergrupper med til sammen 85 vurderingsenheter.

Hvorfor skal vi rødliste landformer?

Landskapet vårt forteller en lang historie om kloden vi bor på. Framtidige generasjoner fortjener tilgang på denne primærkilden, ikke bare vår fortolking av den. Forståelsen for prosessene i jordskorpa og på overflaten gir oss dessuten en ekstra dimensjon når vi er ute i naturen. Vi er en del av naturen og naturen en del av oss. Landskapet er mektig og med litt innsikt blir man ydmyk i møte med det. Ikke minst er andre naturtyper avhengig av landformene. Heldigvis er de fleste landformer ganske robuste og vi trenger ikke å være så forsiktige med dem. Mange typer finnes det dessuten rikelig av. Det er ikke disse som trenger fokus eller beskyttelse.

Likevel har alle landformene på lista vi tok for oss blitt vurdert ut ifra hvorvidt de er sårbare, har kjente trusler knyttet til seg eller om de er sjeldne.

Slik har vi arbeidet

I møte med 85 ulike vurderingsenheter, nye måter å tenke på og relativt kort tidsfrist måtte vi velge en effektiv arbeidsstrategi. Først luket vi ut de vurderingsenhetene som nokså opplagt ikke var verken sjeldne, i tilbakegang eller hadde kjente trusler knyttet til eksistens. Disse har fått en direkte vurdering til kategorien intakt. Dermed satt vi igjen med de mer kompliserte; de som kunne være sårbare, sjeldne eller hadde kjente trusler til sin eksistens. Ettersom IUCNs retningslinjer oppmuntrer til å fortrinnsvis bruke bestemte statistiske beregninger, har vi så langt det er mulig vurdert vurderingsenhetene kvantitativt. NGUs databaser har vært uvurderlige i denne sammenhengen. Kartografiske forenklinger og det at kartleggingen har ulik målestokk, har krevd at vi benytter oss av begrepet mørketall. Hvor representativt er kartleggingen for den ekte frekvensen?

Videre har vi vurdert forringelse og fare for at vurderingsenheten kommer til å gå tapt i henhold til fem ulike kriterier, også de kvantitativt. Noen frekvenser og vurderinger er modellert eller estimert. Dermed er det egentlig en litt glidende overgang til den siste arbeidsstrategien; kvalitativ vurdering. Den ble brukt til de som har kjente trusler til sin eksistens men mangler kvantitative data. Her har vi gjort en ekspertvurdering, enten i gruppa eller vi har søkt ekstern hjelp hos nøytrale eksperter. IUCN krever at vurderingene er transparente og at de dokumenteres i en database. Resultatene skal publiseres på nett.

Truede naturtyper - landform

Et resultat av denne vurderingen er at 28 landformer har kommet på rødlista. Dette inkluderer havbunnsskorstein fordi man kun vet om én og fordi det finnes attraktive mineraler der til potensiell utvinning. Vi har også vurdert snø- og isdekt fastmark som ikke er en landform.

Kriteriet for å komme på rødlista er at landformen står i fare for å forsvinne, uavhengig av om synderen er menneskeskapte eller naturlige prosesser. De har enten fått vurderingen sårbar, nær, kritisk eller sterkt truet (tabellen under). En kompliserende faktor i vurderingen er at landformer både kan være fossile og aktive. En fossil landform er løsrevet fra dannelsesprosessen slik at bare landformen vitner om at en slik prosess har vært tilstede. En aktiv landform kan bli fossil og dermed mer sårbar, fordi prosessen som genererer den ikke lenger er tilstede. Eksempelvis er få elver der meandrerende elveløp får anledning til å utvikle seg naturlig. Enkelte landformer finnes kun som fossile mens andre finnes både som fossile og aktive. En bre som ikke lenger er aktiv vil dog opphøre å være en bre og gå over til å bli naturtypen snø- og isdekt fastmark.

I særstilling er gruppene kalkoppløsningsformer, former relatert til elver og rennende vann og breer. Deres sårbarhet er særlig knyttet til bestemte påvirkningsfaktorer, henholdsvis turisme, vassdragsregulering og klimaendringer. I tillegg har man utbygging av infrastruktur som både kan være en direkte og mer diffus påvirkningsfaktor for de fleste landformer. Vi kan nok takke store landarealer og spredt bosetning for at ikke flere landformer er kommet på rødlista.

Får det noen konsekvenser?

Ifølge naturmangfoldloven skal naturen med sitt biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på. Mangfoldet av naturtyper skal ivaretas og beslutninger skal, så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om naturtypers utbredelse, tilstand og effekten av påvirkninger. Videre beskrives Artsdatabankens ansvar med rødlistene i Stortingsmelding nr. 14 2015-2016: Natur for livet. I forbindelse med denne bes Artsdatabanken å revidere listene sine hvert 5. år.

Rødlista for naturtyper er et viktig kunnskapsgrunnlag for blant annet dem som arbeider med arealforvaltning. På denne måten vil de få et bedre beslutningsgrunnlag når de skal velge ny veitrasé, regulere nye tomter eller etablere naturreservater.

Hvordan skiller dette seg fra arbeidet med geologisk arv?

Meget forenklet kan man si at geologisk arv har fokus på kvalitet, mens rødlisting dreier seg om kvantitet. I arbeidet med geologisk arv løfter man fram spesielt gode eller spesielt viktige eksemplarer. En lokalitet beskrives i detalj, med bilder og koordinater, dannelse, kontekst og henvisning til forskningsarbeider spesielt for denne lokaliteten.

IUCN forholder seg imidlertid til kvantifiserbare data og nedgang eller forringelse i prosent. Man bruker fastsatte terskelverdier og statistiske metoder for å bestemme hvorvidt landformen som sådan er truet og eventuelt hvor sterkt truet den er. Man teller dermed antallet eller modellerer arealet av landformer for å kunne bruke uniforme statistiske metoder. Når en naturtype går fra å være en naturtype til en annen eller går tapt, er et åpent og noe abstrakt spørsmål som er sentralt, men opp til hver og en ekspertgruppe.

Er vi ferdige nå? Hva er veien videre?

Arbeidet vi har gjort er unikt i verdenssammenheng. At en liste med geologiske fenomener er vurdert i henhold til IUCNs rammeverk er unikt. Det er, ut ifra hva vi kan skjønne første gang landformer har blitt kvantifisert for å avgjøre sjeldenhet og robusthet i denne utstrekningen. Dermed tenker vi på å skrive vitenskapelig om prosessen vi har vært igjennom. Kanskje den kan være til inspirasjon for andre?

Det allerede mangefasetterte beskrivelsessystemet Natur i Norge skal revideres om et par år. Da ønsker vi å komme med innspill, slik at geologirelaterte naturtyper kan beskrives enda mer presist enn det allerede gjøres, samtidig som grupperingen representerer prosessene som danner dem. Det kan også være en fordel om beskrivelsessystemet harmoneres med andre allerede eksisterende standarder for kartlegging, slik at grunnlaget til de statistiske metodene som brukes blir mer robust.

Rødlista for naturtyper skal revideres om fem år. Da er det på’n igjen! Andre mer spesifikke arbeider følger dessuten i kjølvannet av dette; naturtypekart, økologiske grunnkart og berggrunn og kjemi. Geologisk mangfold og geologisk arv er fagfelt i støpeskjeen og vil bli viktigere i årene som kommer. Ikke minst skaper det en naturlig arena for formidling hvor både fornuftig bruk og vern er bestanddeler.