Odleiv Olesens bilde

Odleiv Olesen

Forsker
Telefon: 73904456

200 år siden det største jordskjelvet i Nord-Europa i historisk tid


Utsikt fra Lurøyfjellet (685 m o.h.) ned på Lurøygården der handelsmann Isak Jørgen Dass bodde. Han rapporterte flere steinsprang fra fjellet og sterk lukt av svovel. Foto: Odleiv Olesen/NGU.
Det største skjelvet i Nord-Europa i histo¬risk tid skjedde i Lurøy-Sjona-området den 31. august 1819. Lurøyskjelvet, også kalt Helgelandsskjelvet, kunne merkes over hele Nordland, Trøndelag, Troms og nordlige deler av Sverige og Finland.

Artikkelen er utarbeidet i samarbeid med: Conrad Lindholm (SeismoConsult). Saken finnes også på Geoforskning.no.

I ettertid vet vi at det var nesten like sterkt som de kraftige skjelvene som de senere år har rammet Italia og forårsaket store skader på kjente rennesansebyer. Da er det ikke rart at det gjorde inntrykk på skriftlærde som etter hvert bidro med historiske beretninger.

En rystende beretning 

Piler og grønn boks som viser hvor leirskredet gikk på nordsiden av Ranafjorden.
Forsenkningen til venstre i bildet (mellom de to hvite pilene og under den hvite skravuren) ved Utskarpen på nordsiden av Ranafjorden, skyldes leirskredet etter jordskjelvet den siste dagen i august, 1819. Kona på gården Storstrand plukka poteter på dette jordet, men berga sannsynligvis livet fordi hun var inne til nonsmat da raset gikk. Noen bygninger ble stående på raskanten og måtte flyttes. Kantene ble jevnet ut med bulldoser på 1960-tallet, men er likevel synlige i dag. Foto: Odleiv Olesen/NGU.

«Fjeldene rystede saa stærkt at den forvit­trede Stenmasse på deres Toppe og fra deres Sider faldt ned med megen Brag ... Jorden bævede saa stærkt at Menneskene, som vare ude paa marken, kunne ej staa, da Knæerne ej ville bære dem. … Paa Gaarden Storstrand i Hemnes Fjerding, der ligger ved den østre Bred af den store Bugt Udskorpen – viste dette Jordskielv sig ødeleggende. Vaanings­husene laae paa en stor Bakke og neden­for samme var en ej ubetydelig med Potates dyrket Slette. – Da Jordskielvet gik styrtede denne Slette ned ...».

Denne bokstavelig talt rystende beretnin­gen kommer ikke fra jordskjelvområder rundt Middelhavet, som man lett kunne tro. Den kommer fra Nordland.

Sokneprest Iver Ancher Heltzen beskriver Lurøyskjelvet i bokverket Ranens Beskrivelse fra 1834. Heltzen var en av forkjemperne for opplysningstiden og tilhørte en prestegene­rasjon med kunnskap om naturen og prak­tiske forhold. Disse teologene ble ofte nedla­tende omtalt som «potetprester».

Andre detaljerte rapporter om jordskjelvet kom fra handelsmannen Isak Jørgen Dass på Lurøy og sogneprest Søren Christian Som­merfeldt i Saltdal. De gjorde lignende observasjoner som ble innsendt til Norsk Riksti­dende og geologiprofessor Baltazar Mathias Keilhau i Christiania.

Flere lesere av Tronhjems Adressecontors Efterretninger som på den tiden var den nordligste avisen i Norge, sendte på oppfor­dring av redaktøren inn beskrivelser av det 2-3 minutter lange jordskjelvet. Prost Hans Nicolai Rønne på Stadsbygd som ligger på motsatt side av Trondheimsfjorden, skrev den 14. september: ‘… Min ældste Datter stod i Nærheden af det store runde Spise­bord, og saaes af alle i en stærk dandsende Bevægelse… Jeg fandt det ligesaa umueligt for hende at frembringe saadan Bevægelse, som jeg fandt det uovereensstemmende med god Opførsel… Dette gav meg den For­sikkring at det matte være et Jordkjælv… .’ På nabogården Fenstad falt et stykke kalkpuss ned fra skorsteinen.

Etterskjelv i flere år

Kart som viser jordskjelv på Helgelandskysten fra 1997-1998 og 2013-2017.
Jordskjelv på Helgelandskysten i periodene 1997-1998 og 2013- 2017 (fra forskningsprosjektene NEONOR1 og NEONOR2). En sverm med ca. 500 skjelv ble registrert i 2015 rundt Blokktinden vest for Svartisen. Til sammen 30-40 ble utløst i disse to periodene langs de østlige begrensningene av Vestfjordbassenget (Grønnaforkastningen) og Helgelandsbassenget og antyder at forkastninger i disse områdene er aktive. Observerte effekter av jordskjelvet i Lurøy- Ranafjordområdet i 1819 er også vist (fra Bungum & Selnes 1988). Den gule stjernen viser omtrentlig plasseringen av dette skjelvet.

Styrken på jordskjelvet den siste dagen i august 1819 er beregnet fra de rapporterte observasjonene i Norge, Sverige og Finland til omtrent 5.8 på Richters skala. Som med alle historiske jordskjelv beregnes styrken på basis av rapporter om hvordan det ble mer­ket av mennesker. Dette kalibreres mot til­svarende data fra nyere jordskjelv der man i tillegg har instrumentelle målinger. I Norge ble det gjort en omfattende analyse av alle store historiske jordskjelv av NORSAR under det såkalte ELOCS prosjektet (Earthquake Loading on the Norwegian Continental Shelf 1988).

De sterkeste rystelsene ble selvsagt merket i Nordland der flere grunnmurer og skorstei­ner ble skadet eller ødelagt. Så langt sør som Overhalla i Trøndelag ble en skorstein sterkt skadd, men generelt var det få innrapporterte skader på bygninger som i hovedsak besto av laftet tømmer og reisverk med torvtak.

Skjelvet inntraff etter lang tids regn, så grunnen har vært godt vannmettet. Dette bekreftes delvis av Heltzen som rapporterte sandutblåsinger som dannet små hauger på overflaten. Dette er et vanlig resultat av store jordskjelv der rystelsene gir komprimering av løsmasser og utdriving av vannet i sedimen­tene. Videre ble et leirskred og flere stein­sprang utløst slik at et betydelig areal dyrket mark gikk tapt. Slåttemarken nedenfor Liatin­den i Lurøy måtte for eksempel oppgis etter steinsprang som fulgte skjelvet.

Rystelsene som pågikk i flere minutter, medførte at enkelte personer og husdyr hadde problemer med å holde seg oppreist. Svakere etterskjelv kunne merkes hver time fram til klokka 7 neste morgen og deretter daglig i de neste 4-5 ukene. Det ble videre følt etterskjelv i flere år etter 1819. Jørgen Dass registrerte til sammen 150 skjelv på Lurøy i løpet av den neste tiårsperioden. På 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet trodde man at observasjonene i Finland og Sve­rige skyltes lokale skjelv. Senere innså man at alle observasjonene var knyttet til Lurøyskjel­vet. Skadene fra et lignende jordskjelv i 1992 i Nederland (Mw=5.3, Roermond) medførte ska­der tilsvarende 100 millioner Euro. Riktig nok var infrastrukturen mye tettere der, men det forteller litt om hvilket ødeleggelsespotensial et skjelv av en slik størrelse har.

Fortsatt mange jordskjelv

Noen sauer ved Liatinden i Lurøy kommune.
Flere steinsprang fra Liatinden ved Aldrasundet i Lurøy kommune medførte at tidligere slåttemark måtte oppgis. Foto: Odleiv Olesen/NGU.

Utenfor Nordland ligger kontinentalsokke­len. Et bredt havområde med vanndyp mindre enn 400 meter som strekker seg 200 km ut fra kysten før havbunnen stuper ned til 4000 meters dyp vest av Eggakanten. Det er på denne sokkelen at de fleste olje- og gassfel­tene utenfor Midt-Norge ligger.

Under havbunnen er det ca. 30 km tykk jordskorpe med store forkastninger og dype sedimentbassenger som viser store bevegel­ser gjennom flere geologiske epoker. Helge­landsbassenget og Vestfjordbassenget, som ligger like utenfor kysten, avgrenses i øst av store forkastninger som oppstod under opp­sprekkingen av jordskorpen i Jordens mellom­alder, for ca. 100-300 millioner år siden. Jord­skjelvregistreringer i NEONOR2-prosjektet (Neotektonikk i Nordland, 2013-2017) viste at det langs disse forkastningene med uregel­messige mellomrom oppstår nye brudd med jordskjelv som resultat.

Mindre jordskjelv og svermer av jordskjelv opptrer med jevne mellomrom langs kys­ten av Nordland nord for Ranafjorden, både i Lurøy, Rødøy, Meløy og Steigen. Men ellers ikke andre steder i Norge, og slett ikke med en intensitet som ligner rystelsene i 1819. Beskrivelsene av Lurøyskjelvet kan tolkes som en svermlignende aktivitet som ligner dagens jordskjelv på Helgelandskysten, men med langt kraftigere intensitet.

I fireårs-perioden 2013-2017 registrerte NORSAR og Universitetet i Bergen (som en del av NGU-prosjektet NEONOR2) mer enn 1200 små og litt større skjelv på land i Nord­land og under havbunnen utenfor nordlands­kysten. De var hovedsakelig konsentrert på strand­flaten og langs Eggakanten. En særlig markert forekomst av mikroskjelv ble observert rundt den 1032 m høye Blokktinden sør for Tjongs­fjorden og vest for Svartisen, der et område hadde ca. 500 små skjelv bare 2-10 km under overflaten. De fleste var for små til å kunne merkes av befolkningen i området.

Observasjonene i perioden 2013-2017 er viktig dokumentasjon av kontinuerlige skorpedeformasjoner, men de var likevel ikke slik at man på det grunnlaget kunne forutsagt et jordskjelv med styrke 5.8.

I Træna- og Helgelandsbassengene opp­trer kompresjonsjordskjelv som er gunstige for bevaring av eventuelle olje- og gassfore­komster. Dette forklarer petroleumsgeo­logene med at sammenpressing av sprekker hindrer lekkasjer fra reservoaret og inn i over­liggende lag.

Ekstensjonsjordskjelv opptrer nærmere Helgelandskysten og utenfor Lofo­ten. Disse kjennetegnes av åpne sprekker som ofte gir lekkasje av vann, olje og gass opp gjennom lagrekken og til havbunnen. Petro­leum som lekker ut til havbunnen kan danne føde for koraller og andre organismer, men slike lekkasjer er altså dårlige nyheter for geo­loger på leting etter olje og gass.

Hvorfor forekommer jordskjelv langs nordlandskysten?

Generelt er det slik at langsomme bevegel­ser i jordskorpen over tid skaper spenninger i undergrunnen. Disse spenningene utløses ved plutselige forskyvninger, når berget gir etter i svakhetssoner.

Det er alltid flere faktorer som virker sammen og danner bergspenningene i under­grunnen.

Midthavsryggen mellom Norskehavet og Grønlandshavet trykker på kontinentet vårt og danner regionale NNV-SSØ-orienterte bergspenninger i Nord-Europa. Jordskjel­venes brudd-mekanikk tyder på at den ytre kontinentalsokkelen er under en kontinuer­lig NV–SØ sammenpressing selv om brud­dene varierer sterkt både i forkastningsplan og sprekketyper. Men ettersom jordskjelvene i Nordland hovedsakelig opptrer langs kysten og langs Eggakanten, må andre mekanismer være dominerende i dette området.

Numeriske modelleringer viser at en viktig årsak er glasial erosjon ved kysten og avset­ning av sedimenter langs den ytre grensen for kontinentalsokkelen. Isbreer har gjennom en rekke istider flyttet store mengder sedimen­ter fra Vestfjorden og Helgelandskysten ut i havet slik at både den grunne kontinental­sokkelen og strandflaten ble dannet. Dette gir innsynkning og sammenpressing av bergar­tene under kontinentalsokkelen, og hevning og utvidelse av jordskorpa langs kysten der vi hovedsakelig observerer ekstensjonsjord­skjelv. Noen av jordskjelvene opptrer langs kjente forkastninger (for eksempel Grønna­forkastningen langs østflanken av Vestfjord­bassenget, men de aller fleste opptrer i diffuse klynger). Vi kan derfor ikke slutte at de store forkastningssonene på sokkelen er bestem­mende for hvor skjelvene opptrer.

Landhevningen etter istiden for ca. 10.000 år siden påvirker også bergspenningene i Skandinavia, men det er omdiskutert hvor stort dette bidraget er.

Tyngden av de store fjellene ute ved kysten i Nordland bidrar til store og lokale bergspen­ninger rundt fjellets fot og til høye bergspen­ninger og sammenpressing av berggrunnen i den øverste kilometeren av jordskorpen. Det gir såkalte bergslag og sprakefjell i tunneler og gruver, og utgjør en fare for gruve- og anleggs­arbeidere. Høye fjell gir også mer nedbør og dannelse av isbreer og det er mulig at slike prosesser påvirker bergspenningene i Nord-Norge og på Vestlandet.

Et skrekkscenario

Utsikt fra Lurøyfjellet hvor man ser hus og flere holmer.
Utsikt fra Lurøyfjellet (685 m o.h.) ned på Lurøygården der handelsmann og gjestgiver Isak Jørgen Dass bodde. Han rapporterte flere steinsprang fra fjellet, og han hevdet at kildevannn nedenfor fjellet ble blakket som om det var melk, og at det luktet sterkt av svovel. Vannet var ikke drikkende i flere dager. Sammen med det store antall etterskjelv (150) indikerer dette at episenteret lå i Lurøyområdet. Strandflaten ses i bakgrunnen. Foto: Odleiv Olesen/NGU. 

Spørsmålet er om vi kan oppleve et «Lurøyskjelv» igjen, og hvor store skader et slikt skjelv i så fall kan påføre bygninger og infrastruktur. Er det i det hele tatt grunn til å frykte et skjelv i et land som vi vanligvis betrakter som en stabil geologisk provins? Det foreligger beregninger fra fordelingen av NEONOR1-skjelvene på Helgeland som anty­der at styrke 5 og 6 jordskjelv vil opptre med henholdsvis 130 og 1500 års mellomrom. Vi medgir at beregningene er beheftet med feil, men de forteller noe om sannsynligheten for skjelv i denne størrelsesorden.

Rundt Ranafjorden er det også lokale, geo­logiske forhold som har betydning. Der jord­skorpen ble presset ned som følge av isens tyngde, ble det avsatt marin leire etter at isen hadde smeltet vekk. Etter at landet hevet seg, har nordlendinger brukt leiravsetningene, delvis kvikkleire, som byggegrunn. Leire for­sterker rystelsene og øker et eventuelt ska­deomfang.

For det andre har det alpine fjellandskapet i Nord-Norge mange vertikale og steile fjell­sider som er utsatte for steinsprang og fjell­skred. Beskrivelsene fra 1819-skjelvet ovenfor viser dette tydelig. Store steinurer nedenfor disse fjellveggene kan også stamme fra store, forhistoriske jordskjelv.

Skrekkscenarioet er at et framtidig jord­skjelv kan utløse leirskred eller fjellskred uten forutgående varsling. En påfølgende flodbølge med bare noen minutters varsling vil i tillegg kunne gi katastrofale følger i kyst­strøkene på Helgeland.

Selv om hyppigheten av jordskjelv er konstant, er de potensielle ødeleggelsene økende. Årsaken er høyere bebyggelse i dag sammenlignet med 1819 (for eksempel i Mo i Rana og Bodø). Folketallet har i Ranafjord-området økt fra 5 000 i 1819 til 30 000 i 2019. Derfor er det i dag betydelig mer infrastruktur i form av jernbane, bruer, tun­neler, gruver, dagbrudd, smelteverk, høy­spentlinjer og kraftverksdammer. Dertil kommer at byggegrunnen i mange områder består av bløt leire som gir en farlig forster­kningseffekt.

Hva så med jordskjelv på sokkelen og mulige konsekvenser for infrastruktur? Dagens infrastruktur på sokkelen skal etter forskriftene være bygget for å tåle et 10 000 års-skjelv. Dersom forskriftene er fulgt, kan det således forventes skader, men ikke større katastrofer relatert til tap av menneskeliv og stor regional forurensning. Utenfor Nord­land er det dessuten flere flytende installa­sjoner (for eksempel Aasta Hansteen, Norne og Åsgård) om ikke vil påvirkes av skjelv i samme grad. Rørledninger og havbunnsram­mer kan imidlertid påvirkes av jordskjelv og undersjøiske ras.

Lenker til rapporter og kart