«Norges» høyeste fjell ligger i Antarktis

Antarktis er kontinentet rundt Sørpolen. Dronning Maud Land er et landområde som utgjør nærmere en sjettedel av det antarktiske kontinentet. Dronning Maud Land er nesten sju ganger større enn Norge, er Norges kravområde i Antarktis. Området danner en sektor fra Sørpolen og ut til kysten innenfor lengdegradene 20°V og 45°Ø.

Fimbulheimen

Selv om det meste av kontinentet er dekket av is, strekker en rekke nunataker og fjellmassiver 100–200 kilometer fra iskanten seg parallelt med kysten. Nunataker er fjell som stikker opp av en stor isbre. I sentrale deler av Dronning Maud Land har denne fjellkjeden fått navnet Fimbulheimen, hvor Jøkulkyrkja ligger. 

Med sine 3148 meter er Jøkulkyrkja det høyeste fjellet i «Norge», men blir likevel slått av Vinson Massif på 4892 sørvest på kontinentet.

Antarktis er det kaldeste, mest forblåste og tørreste kontinentet på jorda, og inneholder 90 prosent av all is på jordkloden. Selve kontinentet har et areal på 14 millioner kvadratkilometer, som utvider seg til det dobbelte om vinteren når havisen vokser nærmere 1000 kilometer ut fra kysten. Gjennomsnittstemperaturen er rundt minus ti grader i kystområdene og minus 60 grader på de høyeste delene av polplatået. Jordas laveste temperaturer, ned mot minus 90 grader, er målt her.

Det antarktiske kontinentet er dekket av en iskappe som, sentralt på sørpolplatået, er flere tusen meter tykk. Men is er i bevegelse, og svært sakte drenerer den nedover kontinentet mot kysten. Gjennom Fimbulheimen finner den sin vei som store og mindre isstrømmer mellom fjellmassivene.

Skigarden er fjell vi håper å få kartlagt på ekspedisjonen. Foto: Ane K. Engvik

Utforskningen

Den første utforskningen av Antarktis foregikk på 1700- og 1800-tallet, og videre med Roald Amundsens berømte ferd til Sørpolen i 1911. Fjellene i Dronning Maud Land var lenge utilgjengelige og de ble først flykartlagt og navngitt av tyskere i 1939, og deretter utforsket nærmere av den norsk-britisk-svenske Maudheim-ekspedisjonen i 1949 til 1952, og under det internasjonale geofysiske året (IGY) i 1957 og 1958.

Fjellene i Dronning Maud Land har gjerne fått navn etter landformer, norsk folketradisjon og norrøn mytologi; der finner vi Jøkulkyrkja, Skigarden, Hoggestabben med Storsponen, Småsponen og Vedkosten, Jutulhogget og Trollveikja, Styggebrekkufsa, Fenriskjeften med Ulvetanna, Holtanna…

Fjellene i Dronning Maud Land er gjerne navngitt etter formasjonen, norsk folketro eller norrøn mytologi. Nunataken Holtanna er en del av fjellmassivet Fenriskjeften. Foto: Synnøve Elvevold

Geologisk kartlegging

Geologien i Dronning Maud Land har gjennom de siste tiårene vært kartlagt og beskrevet av norske, tyske, sør-afrikanske, japanske, indiske og russiske geologer. Fra Norges side har Norsk Polarinstitutt et nasjonalt ansvar for kartlegging av det norske kravområdet i Antarktis, som inkluderer geologisk kartlegging og forskning. 

I vinter reiser geologer fra Norsk Polarinstitutt og undertegnede tilbake til fjellkjeden i Dronning Maud Land for å fortsette det geologiske kartleggingsarbeidet. Da er det sørsommer med midtnattsol i Dronning Maud Land.

Nunataker er fjell som stikker opp av isen, her med Larsgaddane. Foto: Ane K. Engvik