Hopp til hovedinnhold

NGUs arrangement på Arendalsuka 2026

Møt NGU under Arendalsuka 2026
NGU er medarrangør av tre ulike sesjoner under Arendalsuka 2026. Foto: Arendalsuka
NGU er medarrangør av tre ulike sesjoner under Arendalsuka 2026. Foto: Arendalsuka

Norges geologiske undersøkelse (NGU) er medarrangør av tre arrangementer under Arendalsuka 2026: Ett på mandag, ett på tirsdag og ett på onsdag. Møt oss der! Flere i NGUs ledelse vil være til stede hele uken. Les mer om programmet vårt i oversikten nedenfor.

Mandag 10. august 12.30-13.30 i Bystyresalen
CISU - Undergrunnen som nøkkel til robust byutvikling

Undergrunnen består av tunneler, tekniske anlegg og mangfoldig infrastruktur. Men kan vi også bruke rommet under bakken til å skape bedre bymiljøer, styrket beredskap, nytt areal og mer robust infrastruktur? Hvordan kan undergrunnen bidra til tryggere, mer robuste og mer bærekraftige byer og samfunn?

Når arealpress, klimaendringer, beredskap og behovet for kritisk infrastruktur øker, må vi tenke nytt om rommet under bakken.

  • Med geopolitisk uro, ekstremvær og økende sikkerhetstrusler, er det risikabelt å basere beredskapen på synlige overflatelagre. Mer kritisk infrastruktur må derfor ned i undergrunnen, for sikkerheten, men også for å frigjøre verdifulle områder over bakken.
  • Byer som ikke har bygget ut undergrunnen ennå, bør benytte muligheten og tenke nytt rundt arealutvikling, det vil si å lage masterplaner med undergrunnen som en ny dimensjon i byplanleggingen. For å lykkes med det må hele verdikjeden samarbeide.

I dette arrangementet diskuterer vi hvordan undergrunnen kan brukes som en strategisk samfunnsressurs. CISU-senteret skal generere ny kunnskap, designkonsepter, løsninger, verktøy og nettverk som muliggjør systematisk og omfattende byutvikling i undergrunnen, samt sikre at infrastrukturen i undergrunnen oppfyller viktige samfunnsfunksjoner. Målet er å posisjonere Norge i forkant med bruk av undergrunnen.

Sånn skal vi gjøre byene mer effektive, sikrere og vakrere! Hva skal til for at samarbeidet skal lykkes?

Medvirkende:

  • Ordstyrer: Sindre Log (Forskningsleder, SINTEF, og her også representant for NFF)
  • Ordstyrer: Gudrun Majala (Avdelingsdirektør, NGU)
  • Alexandra Bech Gjørv (Konsernsjef, SINTEF)
  • Catrine Hatlenes (Daglig leder, Giertsen)
  • Fredrik Løwehr (CFO, Lefdal Mine Datacenter)
  • Helen Roth (Administrerende direktør, ITA)

Tirsdag 11. august 09.00 -10.30 ombord SS Sørlandet:
Polhavet åpner seg: Er vi klare for konsekvensene?

(Arrangeres av UiT Norges Arktiske Universitet, Akvaplan-niva, Forsvarets forskningsinstitutt, Fridtjof Nansens Institutt, Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt, Norges geologiske undersøkelse, NORCE, NORSAR, Norsk institutt for naturforskning, Norsk Polarinstitutt, NTNU, NUPI, SINTEF, Stiftelsen Nansen senter for miljø og fjernmåling, UNIS, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo)

Polhavet er i ferd med å bli et åpent hav, kun styrt av havrettskonvensjonen. Norge er allerede til stede - og skal være det i minst ti år gjennom målrettet forskning i det nasjonale forskningsprogrammet Polhavet 2050. Denne kunnskapen er avgjørende for fiskeri og vern, sikker og regulert skipsfart, turisme og aktivitet, og diskusjoner om utnytting av ressurser og mineraler.

Gjennom topp moderne teknologi, langvarige tokt, modeller og observasjoner utdanner Polhavet 2050 nye forskere og bygger kunnskap Norge trenger for å ta beslutninger med høy risiko og høye konsekvenser. For det som skjer i Polhavet fører til nye spørsmål, som Norge må svare på – raskt:

  • Hva skjer når skipstrafikken starter i et hav med minimalt med infrastruktur og beredskap?
  • Hvem har ansvar når uhell skjer – for mennesker, skip og miljø?
  • Hva betyr det at økosystemet i Polhavet er ekstremt sårbart og dårlig kartlagt?
  • Skal Norges avanserte teknologi kun brukes til forskning eller også til «dual use»?
  • Hvilke beslutninger må myndighetene ta nå, før aktiviteten øker?

Onsdag 12. august 13.00-13.45 i Nordens telt:
Fra geologi til geopolitikk: Norges og Nordens posisjon i kritiske og strategiske verdikjeder

(Arrangeres av Nordic Innovation, Prosess21 og NGU)
Europa står i et mer uforutsigbart geopolitisk og industrielt landskap med økende rivalisering, handelskonflikter og svekket tilgang på kritiske og strategiske mineraler og metaller. Dette setter søkelys på hvem som faktisk kontrollerer de verdikjedene som ligger til grunn for energiomstilling, industriell konkurransekraft og sikkerhetspolitikk.

To nye rapporter viser at Norge og Norden har tydelige posisjoner i kritiske og strategiske verdikjeder, men også et betydelig uutnyttet potensial. Regionen kombinerer et solid geologisk ressursgrunnlag med prosessindustri, teknologikompetanse og stabile rammebetingelser, noe som gir gode forutsetninger for å styrke rollen som leverandør til europeisk industri. Det reiser et sentralt spørsmål: Hvordan kan Norge og Norden omsette sine fortrinn til faktiske posisjoner i strategiske verdikjeder?

Denne våren inngikk Norge og Canada en samarbeidsavtale (MOU) om kritiske mineraler. Canada har en av verdens ledende gruve- og prosessindustrier, sterke kapitalmiljøer og en tydelig rolle i globale verdikjeder.

Hva kan vi lære av Canada – og hvordan kan vi bruke dette til å styrke nordiske og europeiske posisjoner i kritiske og strategiske verdikjeder?

Medvirkende:

  • Benedicte Sognefest (Senior Innovation Advisor, Nordic Innovation)
  • Amy Baker (Ambassador, Embassy of Canada to Norway)
  • Hanna Opsahl-Ben Ammar (Executive Vice President Corporate Development, Yara International)
  • Rune Støstad (Chair of the Standing Committee on Business and Industry, Parliament of Norway
  • Andreas Davidsen (Chief Commercial Officer, Nordic Mining)
  • Henrik Schiellerup (Director, Resources and Environment, Geological Survey of Norway)
  • Lars Petter Maltby (Director, Prosess21)

Arrangementet er avsluttet

Se kommende arrangement.