Norges geologiske undersøkelse (NGU) er medarrangør av tre arrangementer under Arendalsuka 2026: Ett på mandag, ett på tirsdag og ett på onsdag. Møt oss der! Flere i NGUs ledelse vil være til stede hele uken. Les mer om programmet vårt i oversikten nedenfor.
Mandag 10. august 12.30-13.30 i Bystyresalen
CISU - Framtidens bruk av undergrunnen
(Arrangeres av SINTEF, NFF og NGU)
CISU - senter for forskningsdrevet innovasjon og bærekraftig bruk av undergrunnen! CISU ser for seg en fremtid der undergrunnen ikke bare er et alternativ til infrastruktur på overflaten, men er en proaktiv, strategisk og integrert del av å nå samfunnsmålene for byutvikling. I dagens samfunn hvor det er en rask fortetting, behovet for klimarobusthet, offentlig beskyttelse og søken etter nye bærekraftige energisystemer, har CISU som mål å posisjonere Norge og CISUs forskningspartnere i forkant av bruk av undergrunnen.
- Hva preger planeten Jorden i 2026 som påvirker bruken av undergrunnen, og som bransjen kan finne løsninger på i de neste 50 årene?
- Hva skal til for at senteret skal lykkes?
- Hva trenger brukerne?
- Hvorfor undergrunnen?
SFI CISU skal gjøre byene sikrer, effektive og vakre!
Tirsdag 11. august 09.00 -10.30 ombord SS Sørlandet:
Polhavet åpner seg: Er vi klare for konsekvensene?
(Arrangeres av UiT Norges Arktiske Universitet, Akvaplan-niva, Forsvarets forskningsinstitutt, Fridtjof Nansens Institutt, Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt, Norges geologiske undersøkelse, NORCE, NORSAR, Norsk institutt for naturforskning, Norsk Polarinstitutt, NTNU, NUPI, SINTEF, Stiftelsen Nansen senter for miljø og fjernmåling, UNIS, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo)
Polhavet er i ferd med å bli et åpent hav, kun styrt av havrettskonvensjonen. Norge er allerede til stede - og skal være det i minst ti år gjennom målrettet forskning i det nasjonale forskningsprogrammet Polhavet 2050. Denne kunnskapen er avgjørende for fiskeri og vern, sikker og regulert skipsfart, turisme og aktivitet, og diskusjoner om utnytting av ressurser og mineraler.
Gjennom topp moderne teknologi, langvarige tokt, modeller og observasjoner utdanner Polhavet 2050 nye forskere og bygger kunnskap Norge trenger for å ta beslutninger med høy risiko og høye konsekvenser. For det som skjer i Polhavet fører til nye spørsmål, som Norge må svare på – raskt:
- Hva skjer når skipstrafikken starter i et hav med minimalt med infrastruktur og beredskap?
- Hvem har ansvar når uhell skjer – for mennesker, skip og miljø?
- Hva betyr det at økosystemet i Polhavet er ekstremt sårbart og dårlig kartlagt?
- Skal Norges avanserte teknologi kun brukes til forskning eller også til «dual use»?
- Hvilke beslutninger må myndighetene ta nå, før aktiviteten øker?
Onsdag 12. august 13.00-13.45 i Nordens telt:
Fra geologi til geopolitikk: Norges og Nordens posisjon i kritiske og strategiske verdikjeder
(Arrangeres av Nordic Innovation, Prosess21 og NGU)
Europa står i et mer uforutsigbart geopolitisk og industrielt landskap med økende rivalisering, handelskonflikter og svekket tilgang på kritiske og strategiske mineraler og metaller. Dette setter søkelys på hvem som faktisk kontrollerer de verdikjedene som ligger til grunn for energiomstilling, industriell konkurransekraft og sikkerhetspolitikk.
To nye rapporter viser at Norge og Norden har tydelige posisjoner i kritiske og strategiske verdikjeder, men også et betydelig uutnyttet potensial. Regionen kombinerer et solid geologisk ressursgrunnlag med prosessindustri, teknologikompetanse og stabile rammebetingelser, noe som gir gode forutsetninger for å styrke rollen som leverandør til europeisk industri. Det reiser et sentralt spørsmål: Hvordan kan Norge og Norden omsette sine fortrinn til faktiske posisjoner i strategiske verdikjeder?
Denne våren inngikk Norge og Canada en samarbeidsavtale (MOU) om kritiske mineraler. Canada har en av verdens ledende gruve- og prosessindustrier, sterke kapitalmiljøer og en tydelig rolle i globale verdikjeder.
Hva kan vi lære av Canada – og hvordan kan vi bruke dette til å styrke nordiske og europeiske posisjoner i kritiske og strategiske verdikjeder?