NGU vil være sterkt til stede og inviterer til fire ulike arrangementer under Arendalsuka 2025. Her ser du oversikten og hvor du kan finne oss. Alle arrangementer er åpne og krever ingen påmelding. Kom og delta i samtale og refleksjon om geologiens betydning for trygg nærings- og samfunnsutvikling! NB! Programinformasjon om detaljer, deltakere osv. oppdateres fortløpende.
Her møter du oss under Arendalsuka:
Samfunnsverdien av kystnær havbunnskartlegging og marine grunnkart
Mandag 11. august: 13.30-14.15. Ankerplassen Pub
Norge er en kystnasjon og har verdens nest lengste kystlinje. Sjømatnæringen sysselsetter ca.100 000 mennesker, har høy eksportverdi og gir høye skatteinntekter. Regjeringen og Stortinget har høye ambisjoner for kunnskapsbasert arealforvaltning og bærekraftig utvikling av blå næringer. Kystnær havbunn er imidlertid altfor dårlig kartlagt til å realisere bærekraftig næringsutvikling, ikke minst i Troms og Finnmark.
Etterspørsel etter havbunnskart er stor på kommunalt og regionalt nivå. Samlet sett har Norges geologiske undersøkelse (NGU), Kartverket og Havforskningsinstituttet (HI) – som de eneste aktørene - den spisskompetansen, infrastrukturen og sikkerhetsklareringen som trengs for å produsere marine grunnkart. Men med dagens finansiering er det ikke mulig å kartlegge i høyt nok tempo eller med god nok kvalitet til å gi politikere, næringslivsledere og saksbehandlere beslutningsgrunnlaget de trenger. Detaljerte dybdekart finnes for knapt 40%, detaljerte geologiske kart for knapt 15% og naturtypekart for kun 5%. Resultatet langs kysten er lang konsesjonsbehandling, manglende investeringer og tidvis høyt konfliktnivå. Har vi råd til å la være å kartlegge vår kystnære havbunn? Vi tar samtalen.
Programside: Samfunnsverdien av kystnær havbunnskartlegging og marine grunnkart - Arendalsuka
Hva vet vi om havbunnen? Mareano som brobygger mellom forvaltning og næring
Mandag 11. august: 14.30-15.15. Ankerplassen Pub
areano-programmet startet i 2005, på bakgrunn av behov for mer kunnskap om landskap, fysisk miljø og biomangfold på havbunnen. 20 år med kartlegging har gått. Hva vet vi nå om havbunnen? Har forvaltning og næringsutviklere dataene de trenger?
Politikere og saksbehandlere i offentlig forvaltning trenger havbunnsdata og kart i viktige beslutningsprosesser. Næringsutviklere trenger tilsvarende faktagrunnlag. Står broen mellom forvaltning og næringsutvikling støtt? Hvordan navigerer vi kunnskapsinnhenting på havbunnen de neste 20 år?
Ser vi overordnete målkonflikter for havbunnskartleggingen som mulige skjær i sjøen for Mareano-programmet de neste 20 år? Vi tar her et oppspill til høstens jubileumskonferanse for Mareano-programmet, som fyller 20 år.
Kritiske mineraler og metaller - Norges muligheter
Tirsdag 12. august 08.00 - 09.00. Torvscenen
Norsk mineralnæring og norsk prosessindustri leverer en rekke råvarer som er vurdert som kritiske av EU-kommisjonen, av NATO og av andre store økonomier. Vår prosessindustri er i verdensklasse.
Regjeringen varsler i Industrimeldingen at det skal gjennomføres en helhetlig kartlegging av norsk industris rolle i forsvars- og næringskritiske verdikjeder internasjonalt. Det samme gjør EU gjennom Critical Raw Materials Act som en del av Europas arbeid for strategisk autonomi og grønn omstilling. Arbeidet er avgjørende for å sikre nasjonalt beredskap, økonomisk sikkerhet og forsyningsstabilitet i en mer uforutsigbar verden.
Norge kan posisjonere seg som en pålitelig og bærekraftig aktør for kritiske mineraler og metaller i det europeiske markedet. Ved å kombinere norsk mineral- og prosessindustri med bærekraftige og grønne løsninger kan vi bidra til både økonomisk vekst og nasjonal sikkerhet.
Bli med på en engasjerende diskusjon om Norges fremtidige muligheter som produsent av kritiske råvarer til Europas forsvar og industri.
Programside: Kritiske mineraler og metaller - muligheter i Norge
Kartlegging for trygg grunn, bærekraft og beredskap
Onsdag 13. august 08.30-09.30. Bystyresalen
300 000 nordmenn bor i skred- og flomutsatte områder. Både Gjerdrumutvalget og regjeringens stortingsmelding "Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred" understreker at kartlegging av løsmasser er viktig for å vurdere skredfare og -risiko. Dette behovet forsterkes av klimaendringer, og det økte fokuset på beredskapsplanlegging og krisehåndtering. Hvordan kartlegger vi løsmassene? Hvordan vet vi hvor grunnen ikke er trygg? Vet vi hvor grunnundersøkelser allerede er gjennomført? Hvordan samarbeider offentlig og privat sektor for å dekke kunnskapsbehovet?
Løsmassekartlegging gir grunnlag for å forstå geologiske forhold, og vurdere hvor det kan være fare for skred og andre naturfarer. Hvordan styrker vi skredfarevurderingene med bedre kartgrunnlag? Hva er planen for å sikre at kartleggingen holder tritt med samfunnets behov? Hvordan får arealplanleggere og andre brukergrupper de dataene de trenger for å utvikle og bygge på trygg grunn? Vi tar den store samtalen om kartleggingen, utfordringene, og ikke minst samarbeidet mellom offentlig og privat sektor.