NGU har følgende hovedmål for sin virksomhet:
Bidra til økt verdiskapning innenfor mineralbasert industri
Bidra til balansert forvaltning av naturressursene
Bidra til økonomiske besparelser ved offentlig utbygging
Bidra til effektiv bistandsvirksomhet

NGUs virksomhet er rettet inn på å nå de fire hovedmålene. Dette gjenspeiles i NGUs organisasjon, ved at virksomheten er organisert i hovedprosjekter, som igjen er plassert inn under de fire hovedmålene. På denne måten blir hovedprosjektene et virkemiddel for å nå målene.

1998 har vært et godt år for NGU med både gode økonomiske resultater og høy forskningsproduktivitet. Den største innsatsen - 41 prosent - har vært i det første hovedmålet, «Bidra til økt verdiskapning innenfor mineralbasert industri».

Bidra til økt verdiskapning innenfor mineralbasert industri

NGU er en sentral institusjon for de delene av norsk næringsliv som baserer sin virksomhet på uttak av mineralressurser.

Industrimineraler

Det har de senere årene vært en betydelig økning i produksjonen av industrimineraler og NGU ser det som en viktig oppgave å bidra til fortsatt vekst.

Den største satsingen har vært på karbonater. En omfattende oversikt over karbonatbergartene i Evenes/ Skånland/ Ballangen-området er under arbeid. Denne vil brukes som modell også i andre karbonatprovinser ved leting etter forekomster. En avsetningsmodell for Fauske karbonatkonglomerat er laget og kan brukes for leting etter nye forekomster.

Undersøkelser på Alderen, Helgeland, har vært utført i samarbeid med Hammerfall Dolomitt AS, mens undersøkelser i et område vest for Rognan har vært gjennomført i samarbeid med Hammerfall Dolomitt AS og Statskog Naturstein AS.

Studier av Engebøfjellet rutilforekomst ble videreført i form av videre bearbeiding og tolkning av tidligere innsamlet materiale. Dette har lagt forholdene bedre til rette for aktiv, utadrettet informasjon om forekomsten i form av foredrag og publikasjoner, til dels i samarbeid med DuPont/Conoco. Et manuskript om rutil i eklogitter i Sunnfjord er skrevet og to manuskripter om Engebøfjell-forekomsten er under utarbeidelse.

Iddefjordgranitt: På oppdrag fra Halden kommune undersøker NGU natursteinspotensialet rundt Iddefjorden. (Foto: H. Gautneb)

I Nordland og Troms pågår undersøkelser med sikte på å lage fylkesoversikter over kvartsittressursene. En lignende fylkesoversikt ble i 1991-1992 laget for Finnmark. Denne dannet grunnlaget for deler av dagens produksjon av kvartsitt i fylket og for de undersøkelser Elkem nå gjør på mulige nye driftsområder.

I samarbeid med Norwegian Talc AS, er det etablert flere nye talkprosjekter. Målet er å skaffe oversikter over talkressursene og forekomstenes kvalitet, samt å oppnå en bedre forståelse av talkforekomstenes dannelse.

Tidligere er det etablert et prosjekt på mineralogiske og kjemiske data om Nakkan-forekomsten ved Altermark, hvor det drives aktiv prospektering og som kan bli en framtidig gruve. Et prosjekt om superren kvarts, med støtte fra North Cape Minerals AS, fortsatte i 1998, med analyser på vårt nye instrument, HR-LA-ICP-MS, som en viktig milepæl.

Et treårig prosjekt på norske olivinforekomster, på oppdrag for AS Olivin, ble avsluttet. Et nytt samarbeidsprosjekt starter i 1999. I samarbeid med Rogaland fylke og kommuner i Dalane, er det framstilt et ressurskart over Åna-Sira anortosittmassiv og gjort oppfølgende undersøkelser av mineralressurser i dette området.

Regional gravimetri: I forbindelse med regional berggrunnskartlegging i Sør-Norge, fikk geofysikere fra den geologiske undersøkelsen i Etiopia (EIGS) opplæring bl.a. i tyngdemålinger. (Foto: J. S. Rønning)

For å kunne møte kundenes behov i framtiden, er det satt i gang metodeutvikling innen mineralkarakterisering. Et oppdrag fra Norwegian Talc AS er gjennomført, hvor råstoff og produkter er kjemisk og mineralogisk karakterisert. Ellers er det gjort undersøkelser av apatitt, ilmenitt, anortositt, kyanitt, magnetitt og granat i samarbeid med industrien.

Naturstein, grus og pukk

Grus, pukk og naturstein er blant de viktigste mineralske råstoffer i Norge med en årlig produksjonsverdi på fire milliarder kroner. For å sikre at viktige råstoffområder disponeres til uttaksformål, har NGU fulgt opp kommunenes arealplaner med regionale og oppfølgende undersøkelser og videreført dokumentasjon av aktuelle forekomster og uttaksområder i samarbeid med industrien.

Det har vært samarbeid med Stensliperiet, AL Altaskifer, Alta kommune, Oppdal Skifer A/S og Regionrådet i Nord-Gudbrandsdalen om skifer, med Vestfold fylkeskommune, Larvik og Porsgrunn kommuner om larvikitt, og med Gaular og Halden kommuner om blokkstein.

Det er gjort også gjort undersøkelser på blokkstein i Sogn og Fjordane og naturstein til murformål i Møre og Romsdal. Et større prosjekt på kleberstein er startet i Gudbrandsdalen. I sju kommuner i Nordland er det utført regionale undersøkelser av hvit marmor til naturstein. Sammen med Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider er en klebersteinsforekomst sør for Trondheim undersøkt for mulig bruk til restaureringsformål.

Industriprosjekter på grus og pukk er videreutviklet med Invest in Norway, NorStone, Franzefoss Bruk A/S og Vekve Pukkverk AS. Det er laget ressursregnskap for Troms fylke. Grus- og Pukkdatabasen er lagt ut på internett med kopling til ca 10 000 grus- og pukkforekomster i hele landet.

I Buskerud, på Jæren i Rogaland og i tre kommuner rundt Tromsø er Grus- og Pukkdatabasen ajourført og tilrettelagt for bruk i kommunal arealplanlegging med nye digitale kart som viser forekomstenes kvalitet og viktighet som byggeråstoff.

Malmer

NGU har som mål å bidra til at utenlandsk og norsk bergindustri øker sine investeringer i malm- og diamantleting i Norge og å bidra til at eksisterende malmgruver sikres råstoffgrunnlag for fortsatt drift. NGU samarbeidet med Bleikvassli Gruber A/S med sikte på gjenåpning av gruva, med sammenstilling av borhullsdata, geofysiske målinger og kartlegging av sprekkesoner.

Det er nå bestemt at gruva skal legges ned, men arbeidet med å finne nye mineralprodukter fortsetter. Kartlegging mellom Bleikvassli og Mofjellområdet er videreført. Mindre oppdrag er gjennomført med fokus på gull i Nordland for Elkem ASA og med fokus på nikkel-kobber i Vest-Agder og Rogaland for America Mineral Fields (AMFI).

Gullundersøkelser er videreført på Ringvassøy i Troms i samarbeid med universitetene i Tromsø og Vilnius, Litauen. NGU vurderer, i samarbeid med Troms fylkeskommune, mulighetene for utnyttelse av jernmalmen på Andørja.

De fleste kjente malmforekomstene i den nordlige delen av Hedmark er befart i forbindelse med oppdatering av malmdatabasen. En ny modell for den geologiske dannelseshistorien i Nord-Østerdal er videreutviklet og har utløst ny interesse fra gruveselskaper for den sørlige delen av Trondheimsfeltet. En større oversikt over malmdannelsen og forekomster i den kaledonske fjellkjeden er fullført.

Regionale geofysiske undersøkelser

Aktivitetene innenfor regional geofysikk har økt betydelig de senere år. Innsamling av flymagnetiske data i Barentshavet for Norsk Hydro ble avsluttet i 1998.

Et samarbeidsprosjekt med oljeindustrien (Mobil Exploration, Phillips Petroleum og Statoil), Norges forskningsråd (NFR) og Oljedirektoratet (OD) vedrørende tolkning av geologi og geofysikk i overgangssonen land-kontinentalsokkel på Vestlandet, ble avsluttet. En oppfølging, Kinematic and Strain-Stress-Time analysis, finansieres gjennom VISTA-programmet (Det Norske Vitenskapsakademi og Statoil) og gjennomføres i samarbeid med Universitet i Bergen.

Prosjektet BAT (Basin analysis and applied thermochronology on the Mid-Norwegian shelf) startet i 1998. Det er et samarbeidsprosjekt mellom oljeindustrien (Amoco, British Petroleum, Mobil Exploration, Norske Chevron, Norske Conoco, Norske Shell, Norsk Hydro, Phillips Petroleum, Saga Petroleum og Statoil), OD og universitetene i Bergen og Oslo. Prosjektet inkluderer blant annet bygging av Skandinavias første argonlaboratorium.

Et treårig FoU-prosjekt for å øke forståelsen av sammenhengen mellom magnetiske egenskaper og mineralogien til bergarter og mineralforekomster, videreføres i 1999. Prosjektet vektlegger undersøkelser av larvikitt, rutil/ilmenitt-forekomster, nikkelforekomster og sedimenter på kontinentalsokkelen.

Neotektoniske undersøkelser i Norge (NEONOR) fortsetter i samarbeid med NORSAR, IKU, OD, Statens Kartverk og Rogalandsforskning. NFR, Amoco, Norsk Hydro, Phillips, OD og Statkraft bidrar med økonomisk støtte.

Arbeidet med en nasjonal database for geofysiske data, DRAGON (DiRect Access to Geophysics On the Net) er videreført. NGU vil i framtiden være et nasjonalt datasenter for arkivering, prosessering og tolkning av potensialfeltdata.

Bidra til balansert forvaltning av naturressursene

NGUs viktigste oppgave i miljøsammenheng er å dokumentere de naturlige variasjoner i bergrunn, løsmasser og grunnvann i forhold til menneskeskapte forurensninger.

Atlaset som dokumenterer miljøtilstanden i den sentrale delen av Barentsregionen, er et viktig verktøy for planlegging av miljøtiltak på Kola.

Regionale geologiske undersøkelser

Den viktigste virksomheten innenfor regional geologi, er å sammenstille regionale oversikter. Innenfor berggrunnsgeologi er fire nye kart i den landsdekkende serien i målestokk 1:250 000 trykt: Honningsvåg, Andøya, Tromsø og Haugesund.

Studiet av de prekambriske bergartene i Sør-Norge har fortsatt og det er gjort en rekke nye aldersbestemmelser av ulike bergarter. I forbindelse med prosjektet er det laget en database over alle dateringer som er gjort i Sør-Norge. I samarbeid med universitetet i Tromsø og en rekke oljeselskaper, er det gjort studier av den tektoniske utviklingen av Svalbardregionen. Et paleomagnetisk prosjekt beskriver utviklingen av Atlanterhavet.

Flere store prosjekter ble startet i 1998. Syd-Norden-prosjektet er en oppfølging av de foregående Nordkalott- og Midt-Norden-prosjektene, og omfatter også landene rundt Østersjøen.

Et litogeokjemisk prosjekt som har til hensikt å kartlegge de geokjemiske egenskapene til bergartene i Norge, vil ta korte kjerneprøver av bergartsenhetene i Norge basert på berggrunnskartene i 1:250 000, og tar sikte på å samle inn ca. fem tusen prøver i løpet av fem år.

Miljøgeologiske undersøkelser

Prosjektet Kola økogeokjemi har kartlagt forurensningsstatus og forholdet mellom menneskeskapt og naturlig fordeling av tungmetaller og radioaktive grunnstoffer i et område som dekker Kola, halve Finnmark og de nordøstlige deler av Finland.

Tredimensjonal modell av havbunnen i Nordsjøen sørvest for Egersund. Bunntypekartet er drapert over modellen. I Norskerenna, i den nordøstre delen av modellen, er det leire (blå farger), mens sand (gul) og harde sedimenter (overkonsolidert leire, morene eller strandgrus) (grønn) dominerer på de grunne platåene (Egersundbanken).

Et resultat av prosjektet er et atlas, utgitt med økonomisk bistand fra Miljøverndepartementet, som viser fordelingen av de kjemiske grunnstoffer i snø, mose, humus, jord og vann. Prosjektet Baltic Soil Survey kartlegger landbruksjorda i Norge og landene rundt Østersjøen. Målet er å utgi et atlas som viser fordelingen av viktige grunnstoffer i dyrka jord.

Prosjektet Kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell er rapportert og publisering pågår. I samarbeid med Statens Strålevern er prøver fra 2000 brønner analysert for blant annet radon, tungmetaller og fluor.

Et litologisk representativt utvalg på ca. 500 prøver, er analysert på sporelementer ved bruk av ICP-MS med svært lav deteksjonsgrense. Denne første landsomfattende kartleggingen av fjellbrønner, viser at grunnvannskjemien varierer sterkt fra bergart til bergart og at mange brønneiere ikke har tilfredsstillende drikkevannskvalitet.

Gjennom prosjektet Klima- og miljøvariasjoner i NV Europa de siste 130 000 år, har det framkommet ny viten som vil endre noen av de klimamodellene som i dag anvendes for siste istid.

Maringeologiske undersøkelser

I samarbeid med Statens kartverk har NGU gjort skredfarekartlegging i kyst- og fjordstrøk i Nord-Norge. Kartleggingen har vært konsentrert om utprøving av metoder som er velegnet for kartlegging av skredfare i strandsonen. Finneidfjord og Balsfjord har vært testområder.

Geologiske og miljømessige studier i Norskerenna er videreført og det er utgitt kart som viser bunnforholdene på Nordsjøplatået sørvest for Jæren. I samarbeid med Oljedirektoratet/IKU er seismiske data utenfor kysten Langesund - Stavanger tolket på nytt. Foreløpige tolkninger av miljødataene fra Norskerenna viser at innholdet av tungmetaller i overflatesedimentene er lavere enn i Skagerrak.

Innenfor EuroGeoSurveys-samarbeidet deltar NGU sammen med 13 andre europeiske geologiske undersøkelser i et databaseprosjekt som tar sikte på å sammenstille opplysninger om alle havbunnsprøver innsamlet i europeiske farvann.

Paleoklimatiske undersøkelser fra fjorder i Møre og Romsdal er under publisering. Arbeidet videreføres i Troms, i samarbeid med Universitetet i Tromsø. I Troms er undersøkelsene av grus og skjellsand fullført. Vurdering av mulighetene for lagring av CO2 i sedimentære formasjoner i kystnære områder er utført i samarbeid med Oljedirektoratet.

Innenfor MGK (Maringeologisk kartlegging av kontinentalsokkelen), er det startet et forprosjekt for undersøkelser på midtnorsk sokkel og kontinentalskråning. En arbeidsgruppe med representanter fra Havforskningsinstituttet, Statens forurensningstilsyn, Statens kartverk Sjøkartverket og NGU har ansvaret.

Langs kysten er det gjennomført fire kartleggingsoppdrag for Kystverket og Statens vegvesen i Nordland og Troms, samt en risikoanalyse for Statnett i forbindelse med føring av strømkabler til kontinentet.

Bidra til økonomiske besparelser ved offentlig utbygging

Utbyggingsgeologi

Ustabilt fjell: Store sprekker/forkastninger på Børa i Romsdalen, sør for Åndalsnes. En stor del av dette platået er ustabilt og har beveget seg ned og ut mot Romsdalen. Enkelte sprekker kan følges i en lengde på over to kilometer. Store fjellskred har tidligere blitt utløst fra dette fjellområdet, og noen har gått tvers over dalen. Det kan være fare for at større partier kan gli ut og true bebyggelse, vei og jernbane og NGU vil i samarbeid med kommunen og fylkeskommunen undersøke området nærmere. (Foto: L. H. Blikra)

Investering i geologisk kartlegging gir god samfunnsmessig avkastning i områder med stor befolkningstetthet. Berggrunns- og løsmassedata benyttes ved arealplanlegging, utbygging av veier, jernbane, tunneler og fjellrom og ved etablering av pukkverk og sandtak. Særlig er det behov for data for sprekker og forkastninger, samt dybden til fast fjell. Kartleggingen av berggrunnsgeologien i områdene rundt Oslofjorden er videreført.

På oppdrag fra Jernbaneverket Utbygning, er det gjennomført geologisk og strukturgeologisk kartlegging i M 1:10 000 i området langs planlagt trasé for jernbane/tunnel fra Asker via Sandvika til Skøyen. Dette arbeidet vil legges til grunn for trasévalg og den detaljerte tekniske planleggingen av tunnelene.

I samarbeid med fylkeskommunene, er det utført skredundersøkelser i Troms og i Møre og Romsdal. I Tromsø og Balsfjord kommuner i Troms er det foretatt en kartlegging av områder med fare for løsmasseskred for å få en bedre og sikrere analyse av farenivåer.

I begge fylker er det gjort kartlegging av store fjellskred og fjellområder som kan ligge utsatt til for slike hendelser. Det er tatt initiativ til et samarbeid med Norges Geotekniske Institutt (NGI) og Statens naturskadefond for å sette i gang et større prosjekt på dette området.

Løsmassekartlegging i større målestokker i Nordland har i 1998 i hovedsak foregått i Rana- og Bodø-regionen. I Troms har arbeidene foregått innenfor Harstad kommune og i Balsfjordområdet i forbindelse med skredkartlegging.

Grunnvannsundersøkelser

Videreutvikling av den nye hydrogeologiske databasen har vært høyt prioritert i 1998. I tillegg til boreskjema fra brønnborere, er mer enn tusen av NGUs egne løsmasseboringer lagt inn i databasen. Både oppslag i databasen og innlegging av brønnskjema kan gjøres via Internett.

Arbeidet med utredning av grunnvann til vannforsyning er videreført innen det nasjonale programmet PROVA (Program for vannforsyning). Det er gjort grunnvannsundersøkelser til 35 forsyningssteder i ti forskjellige fylker.

Grunnvannsforekomster i Eresfjord, Møre og Romsdal og i Orkdal i Sør-Trøndelag er utredet med tanke på produksjon av naturlig mineralvann og salt grunnvann til fiskeoppdrett er kartlagt i Storfjord i Troms.

Landsomfattende grunnvannsnett er videreført med måling av grunnvannsstand, grunnvannstemperatur og prøvetaking for kjemisk analyse på stasjonene. Det er i forbindelse med Hydra-prosjektet installert sonder for automatisk overvåkning av to grunnvannsanlegg i Kongsvinger og Alvdal.

Forskningen innen hydrogeologi har også i år vært rettet mot grunnvann i fjell. Det er igangsatt et dr.gradsprosjekt på bakteriologisk kvalitet og sårbarhetsvurderinger av grunnvann fra fjellbrønner og det er sluttført et prosjekt innen brønnytelser og grunnvannsstrømning i forhold til regionale sprekkesoner og bergspenninger i Sunnfjord.

Grunnvarme er i løpet av 1998 blitt et viktig satsningsområde. Det er startet prosjekter innen kartlegging av grunnvarmepotensialet i fjell og løsmasser. Formålet er å utrede metodikk for slik kartlegging og skape et produkt som kan være til nytte i energiplanleggingen.

Bidra til effektiv bistandsvirksomhet

NGU skal være fagorgan for myndighetene i bistandsspørsmål vedrørende naturressurser og medvirke til en bærekraftig ressursforvaltning i de land der NGU arbeider.

Samarbeidsprosjektene med Eritreas geologiske undersøkelse og Etiopias geologiske undersøkelse, med hovedvekt på mineralske ressurser og teknologioverføring, har hatt positiv utvikling også i 1998.

Det ble startet forhandlinger for å etablere et samarbeidsprogram med vannmyndighetene og den geologiske undersøkelsen i Sør-Afrika, for bedre vannforsyning til den fattige delen av befolkningen.

Økonomi, informasjon og organisasjon

Økonomi

NGU har i budsjettåret 1998 holdt seg innen de økonomiske rammer som er fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet. Lønnskostnadenes andel av totale regnskapsførte kostnader er redusert fra 55% i 1997 til 53 % i 1998, men er uforandret i løpende kroner. Investeringenes andel av totalregnskapet er økt tilsvarende fra 6% i 1997 til 8% i 1998.

Ved årsskiftet 1998/99 var det utfakturert for 5,4 mill kr som først blir inntektsført etter kontantprinsippet i 1999, tilsvarende var 8,2 mill. kroner ubetalt ved forrige årsskifte.

Finansieringen fra andre kilder enn Nærings- og handelsdepartementet er redusert fra 28% i 1996 til 25% i 1998. Oljeindustrien har økt sin andel av NGUs eksternfinansiering fra 15% i 1996 og 19% i 1997 og utgjør den største bidragsyteren med 27% i 1998.

Informasjon

Internett blir en stadig viktigere informasjonskanal også for NGU. Både aktuelle nyhetssaker og generell informasjon om NGU og pågående prosjekter legges på nettet og i 1998 er dette videreutviklet ved at flere rapporter, artikler m.m. er lagt ut i sin helhet.

Åpen dag, som ble arrangert en søndag i oktober, trakk et stort publikum til utstillinger, populærvitenskapelige foredrag og sliping av egne steinprøver og mye mer.

Åpen dag: Flere hundre mennesker strømmet til NGU på «Åpen dag» i oktober. (Foto: A. K. Dahl)

NGUs publikasjonsserier er også et viktig medium for å formidle såvel populær geologi for folk flest (Gråsteinen) som vitenskapelige artikler beregnet på det internasjonale geofaglige miljøet (Bulletin og Special Publications). Det ble gitt ut en populærvitenskapelig geologisk beskrivelse og guide for Varangerhalvøya. En bevisst satsing på massemediene gjorde at NGU også i 1998 hadde en vedvarende høy og positiv medieprofil.

I forbindelse med Miljøverndepartementets Arealdokumentasjonsprogram (1997-2000) er oppbyggingen av fylkesvise arealinformasjonssystemer kommet godt i gang. Det utvikles nå arealinformasjonssystemer i de fleste fylker og i noen kommuner, for å vinne erfaring med digital saksbehandling innen arealforvaltningen.

Etterspørselen etter geologiske datasett til disse systemene er meget stor og NGU har levert data til Nord-Trøndelag, Vestfold, Hedmark, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, og etablering av data er i gang for fylkene Nordland, Troms, Finnmark og Østfold.

Leveransene varierer for det enkelte fylke, avhengig av brukerbehov og tilgang til datamateriale. En fullstendig leveranse inneholder data om berggrunn (N250), løsmasser (N50 og N250), grus og pukkforekomster (N50), grunnvannsbrønner og en oversikt over malm- industrimineral- og natursteinsforekomstene i fylket.

Organisasjonsutvikling, kompetanse og arbeidsmiljø

Revisjon av strategisk plan og gjennomgang av kvalitetssituasjonen ved NGU i siste halvdel av 1997, resulterte i en rekke tiltak innen organisering, effektivisering og opplæring som ble gjennomført i 1998.

Tiltakene omfatter omstilling for medarbeidere som er rammet av reduksjon eller nedlegging av aktivitet, nytilsettinger innen prioriterte aktiviteter, arbeidsmiljø- og opplæringstiltak.

Det ble opprettet en egen «bedriftskulturgruppe», som i løpet av våren 1999 vil legge fram forslag til verdinormer for NGU. Kompetanseutviklingen har, i tillegg til faglig opplæring og utvikling, også omfattet lederutvikling. Bevisstgjøring på egen lederrolle, utvikling av lederetikk, kommunikasjon og læring er viktige elementer i lederutviklingsprogrammet.

Hovedmålet med å vektlegge bedriftskultur og lederutvikling er styrking av det lederskap og den bedriftskultur som bidrar til faglig utvikling, samarbeid og evne til å se og støtte helheten.

I løpet av 1999 vil mange av NGUs ansatte flytte inn i nye kontorlokaler i et tilbygg, og ny kantine bli tatt i bruk. Dette vil gi en vesentlig forbedring av det fysiske arbeidsmiljøet. Institusjonen forurenser ikke det ytre miljøet.