Av Rognvald Boyd, Morten Often og Einar Tveten

NGUs internasjonale engasjement har økt gradvis de siste årene. Mens vårt internasjonale samarbeid tidligere var fokusert rundt Norden, startet et utvidet engasjement med prosjekter i Nordvest-Russland og Baltikum for ca. ti år siden, med støtte fra Utenriksdepartementet (UD) og Miljøverndepartementet (MD). Fra 1995 har NGU også hatt store prosjekter i Afrika.

Afrikas nyeste geologiske undersøkelse

Eritrea er den yngste uavhengige nasjon i Afrika og manglet etter frigjøringen i 1991 en geologisk undersøkelse av den typen man finner i de fleste land i Afrika. Geologisk kartlegging ble påbegynt av Eritrean People's Liberation Front (EPLF). Eritreas geologiske undersøkelse (EGS) ble dannet av EPLF-soldater med geologisk bakgrunn, mens de lå i befestede stillinger i ørkenen i Nord-Eritrea. Kartleggingen ble ofte kombinert med militær patruljering.

Både Etiopia og Eritrea er fjelland, størsteparten av befolkningen bor på høyslette, ca. 2000 meter over havet. Landene deles av den østafrikanske riften.

Høsten 1995 undertegnet NGU en avtale om samarbeid over fire år med EGS. Prosjektet inkluderer oppbygging av et minerallaboratorium, opplæring i flere fagområder, etablering av databaser og geologisk kartlegging av et område i Vest-Eritrea, nær grensene mot Etiopia og Sudan. Samarbeidet er rettet mot generell institusjonsutvikling, men med størst vekt på mineralske ressurser.

NGUs Jan Sverre Sandstad demonstrerer en database for malmgeologi under åpen himmel i Vest-Eritrea. (Foto: E. Tveten)

Etter krigen ble landet åpnet for økonomiske interesser fra inn- og utland. De internasjonale gruveselskapene var tidlig ute, fordi Eritrea fra gammelt av var kjent som et «gullland». Landet hadde et akutt behov for å utvikle en egen kompetanse på dette feltet, både for å kunne imøtekomme eksterne interessenter og for en langsiktig utforsking av de økonomiske mulighetene knyttet til berggrunnen.

Både før og under krigen hadde enkeltpersoner utvunnet gull fra kvartsganger og elvesand i liten målestokk. De flinkeste kan skaffe seg en daglig fortjeneste tilsvarende 80 norske kroner; nesten ti ganger gjennomsnittlig dagslønn - for de få som er så heldige å ha en jobb. Gullutvinning, slik den drives i Eritrea, bruker kvikksølv i prosessen - noe som medfører stor fare for kvikksølvforurensning og forgiftninger. Siden århundreskiftet er minst fire tonn kvikksølv spredt i nedslagsfeltet til elva Gash som renner inn i Sudan.

Prosjektet arbeider med en undersøkelse av de mest utsatte områdene. Hvis det blir konstatert helseskadelige konsentrasjoner, vil det bli nødvendig med en omfattende kartlegging av metallets vandring i natur og miljø.

Undersøkelse av en granittforekomst til natursteinsformål, like sør for hovedstaden Asmara i Eritrea. (Foto: E. Tveten)

Det mest iøynefallende resultatet fra Eritreaprosjektet så langt, er det nye minerallaboratoriet. Laboratoriet har utstyr for grovknusing og pulverisering av bergarter (en nødvendighet for kjemisk analyse av bergartene), utstyr for produksjon av preparater for mikroskopering og førsteklasses mikroskoper for beskrivelse av mineralinnholdet i bergarter og malmer.

NGU har også utarbeidet et databasesystem for Eritrea med formål å systematisere den geologiske informasjonen knyttet til malmforekomstene. Kartleggingen i Vest-Eritrea startet i desember 1996 og feltarbeiderne møtte straks en rekke nye utfordringer. Det finnes ikke telefonforbindelse og veiene er vanligvis verre å kjøre på enn savannen utenfor veiene. Forsyninger er et problem, reservedeler til biler og annet utstyr må skaffes fra utlandet og samarbeid med de militære myndighetene viste seg etterhvert å være helt nødvendig, ikke bare av sikkerhetshensyn, men også for samarbeid om innkvartering, transport og forsyninger.

Viktigst av alt er vann; uten tilgang på rent vann kommer man ikke langt i et land der temperaturen ofte kommer opp i 40°C. Berggrunnskartleggingen går etter planen og den geokjemiske og geofysiske kartleggingen ble fullført på kortere tid enn forventet. Resultatene for disse tema blir tilgjengelig digitalt, slik det alt er tilfelle for geofysikk og geokjemi.

Geologi i Afrikas eldste selvstendige nasjon

Samarbeidet med Ethiopian Institute of Geological Surveys (EIGS) har et helt annet utgangspunkt og andre rammebetingelser enn prosjektet i Eritrea. Etiopia er den eldste selvstendige nasjon i Afrika. EIGS er en betydelig organisasjon, stiftet i 1968, med over 800 ansatte og en virksomhet som dekker mange geologiske områder.

NGUs prosjektleder i Eritrea, Einar Tveten, underviser i standardisert feltdatafangst. Rundt 40 varmegrader er ikke uvanlig vest i Eritrea.

Fattigdommen rammer imidlertid også offentlig virksomhet og medfører blant annet at EIGS, som representant for de nasjonale myndighetene, lett blir en underlegen part i situasjoner hvor internasjonale selskaper ønsker å utvinne mineralske ressurser. Denne sektoren ble prioritert av etiopiske myndigheter i planlegging av bistandssamarbeid med Norge, noe som førte til at et femårig samarbeid med NGU ble etablert i 1996.

Samarbeidet omfatter mange fagfelt, inklusive databaseutvikling, men med generell fokus på mineralske ressurser. Malmundersøkelsene og berggrunns- og geofysisk kartlegging til støtte for disse, har vært konsentrert i Vest-Etiopia, nær grensen mot Sudan, mens NGUs industrimineral- og natursteinspesialister har vurdert forekomster over hele landet sammen med etiopiske kolleger.

Vest-Etiopia er, som store deler av Eritrea, et prekambrisk grunnfjellsområde der gull har vært utvunnet siden faraoenes tid. På samme måte som i Eritrea er gullvasking med trepanne, batea, en utbredt næringsvei og mulighetene for funn av økonomiske gullforekomster er en av årsakene til at prosjektet har fokusert på dette området. Hovedfeltområdet i Vest-Etiopia ligger ca. femti mil vest for Addis Abeba, en reise som vanligvis tar to dager på svært dårlige veier.

Feltleir i Etiopia. (Foto: T. Heldal)

Reisen går fra Addis Abeba med sitt behagelige «norske» sommerklima, på høyde med Galdhøpiggen, ned til omtrent 1000 m.o.h. og hete ettermiddager rundt 40°C; fra storbyen med sin kaotiske blanding av luksus og slum til fredelige landsbyer der den vestlige materialismen knapt har gjort inntog og et hvitt fjes fører til sammenstimlinger. Feltsesongen starter rundt jul og varer til mai-juni, da regntiden begynner og veiene blir helt ufremkommelige.

Arbeid i land som Eritrea og Etiopia fører til mange opplevelser. Dramatisk natur og naturrikdom veksler med nød og fattigdom - men også «lysglimt» av ulike slag. Ett lysglimt kan for eksempel være potensialet for geotermisk energi som ligger i de unge vulkanske bergartene i Riftdalen, sørøst for Addis Abeba.

Her finnes et topp moderne geotermisk testanlegg som norske energimyndigheter kan misunne etioperne. Et «glimt» av en helt annet type fant sted under en geologisk ekskurasjon i en av sidedalene til Blå Nilen.

NGUs prosjektleder i Etiopia, Morten Often, besøker en natursteinsbedrift i Awash. Bedriften, som henter blokkstein fra store deler av Etiopia, produserer bl.a. marmor og kalkstein til bygningsformål. (Foto: A. K. Dahl)

Der ble en gruppe geologer og ambassadefolk omringet av gutter i tolvårsalderen, som ønsket å være guider på turen. En av guttene spurte hvorfor de skulle ned i dalen og da han fikk til svar at man skulle se på bergartene, kom svaret som et skudd: «Igneous or sedimentary?» Gutten visste at man fant både dypbergarter og sedimenter i dalen og fikk, selvfølgelig, være med som guide...

Felles for prosjektene i Eritrea og Etiopia er at stadig flere av NGUs prosjektmedarbeidere, fra en viss skepsis i startfasen, er blitt sterke entusiaster. Etterhvert har man funnet frem til kompromisser i forhold til lokale mattradisjoner og måter å holde ut i den verste varmen. Og ikke minst har det utviklet seg gode samarbeidsrelasjoner mellom norske og afrikanske kolleger, som har lagt grunnlag for å løse geofaglige såvel som kulturelle utfordringer.

Geologija visuomenei

NGU har også vært sterkt involvert i arbeidet med å etablere av en geologisk undersøkelse i Litauen, LGT (se egen artikkel i NGUs årsrapport for 1994). Prosjektet fikk en meget god evaluering av Statskonsult i 1995 og virksomhetsplanen som ble laget for LGT ble positivt mottatt i samtlige femten departementer som institusjonen skulle tjene.

Myndighetene i Litauen innså betydningen av geologi i forhold til mineralske ressurser, forurensning, vannforsyning, stabilitet i grunnen og andre praktiske problemer i det litauiske samfunnet. Det var derfor ikke tilfeldig at LGT gjorde NGUs motto til sitt eget: Geologija visuomenei - Geologi for samfunnet.

I 1998 har NGU arbeidet aktivt sammen med norske bistands- og utenriksmyndigheter om nye prosjekter der NGUs kompetanse kan bidra til vellykte løsninger. Et et grunnvannsprosjekt i Sør-Afrika, med stor innsats fra NGU, starter etter all sannsynlighet opp i løpet av 1999.

Enkeltvis har NGUs prosjekter i bistandsland forskjellige innfallsvinkler og mål, men de har alle et felles utgangspunkt: Geologien skal dekke menneskelige behov; enten det er befolkningen i en landsby som trenger rent vann eller et industriselskap som søker etter bergarter egnet som fasadestein. Sagt på en annen måte: Geologi for samfunnet - på alle språk.