Helt tilbake til etableringen av NGU i 1858, har kartlegging og undersøkelser av mineralforekomster vært viktig for å påvise nye mineralressurser. Allerede i de første årene fant NGU-direktør Kjerulfs assistent, Tellef Dahll, jernmalmene i Sør-Varanger, kopperet på Vigsnes, alluvialt gull i Finnmark, nikkelforekomstene på Senja og kull på Andøya.

Adm.direktør Arne Bjørlykke (Foto: A. K. Dahl)

Enkelte funn fører umiddelbart til økonomisk utnyttelse, mens andre må vente i lang tid før drift blir satt i gang. De fleste mineraler og mineralforekomster har derfor sin bestemte plass i historien og i den teknologiske utvikling.

Et eksempel er sølv: Kongsberg Sølvverk var en meget viktig bedrift for danskekongen og var i perioder den viktigste inntektskilden fra Norge. Verket var også viktig for utviklingen i Norge; den første høyere utdanningsinstitusjon i Norge var faktisk Bergseminaret på Kongsberg fra 1760. Sølvverket var den teknologisk ledende bedrift i Norge, det sterke teknologiske miljøet ble videreført i Kongsberg Våpenfabrikk og videre i en rekke høyteknologibedrifter.

Noen mener at vi skal spare på ressursene til kommende generasjoner. Men; hva ville ha skjedd hvis danskekongen hadde hatt lignende synspunkter og bestemt at forekomsten ikke måtte utnyttes før i år 2000? Hadde Kongsberg sølvgruver blitt funnet i dag, ville ikke forekomsten blitt utnyttet, fordi den ikke er drivverdig i dag.

Danskekongen hadde gått glipp av store inntekter og Norge hadde gått glipp av en viktig periode i den teknologiske utviklingen. Kismalmen på Løkken, som var grunnlaget for Orklakonsernet, ville heller ikke vært drivbar hvis den ble funnet i dag. En stabil og god bedrift som North Cape Minerals på Stjernøy utenfor Alta, leverer et mineralprodukt som samfunnet trenger i dag, men som ingen behøvde for 100 år siden.

Veksten i mineralnæringen i Norge fortsetter. I dag er det særlig produksjonen av mikronisert kalkstein, som filler i papir, som vokser raskt. Ledende i denne utviklingen er Hustadmarmor, med en imponerende vekst de senere årene. I 1999 åpner konsernet nye, store brudd i Velfjordområdet. En viktig bakgrunn for denne etableringen er NGUs kalksteinsundersøkelser i Velfjord som startet allerede på 70-tallet. Igjen et eksempel på hvor viktig det er å ha et langsiktig perspektiv på arbeidet - og den nødvendige stahet til å gjennomføre prosjektene.

Det er først og fremst de monomineralske bergarter som kalkstein, kvartsitt, olivinstein og nefelinsyenitt som er økonomisk interessante i Norge. Her har naturen foretatt en viktig del av mineralseparasjonen. I framtiden vil sannsynligvis også forekomster av rene feltspatbergarter som anortositt og mikroklingneis bli utnyttet.

Innen naturstein er ikke veksten like stor, men det er en klar tendens i retning økt bruk av naturens egne byggematerialer, som kjennetegnes av høy kvalitet og lang levetid. Fortsatt gjenstår imidlertid mye når det gjelder kunnskap om steinmaterialer og bruken av naturstein i samfunnet - også hos arkitekter og utbyggere.

Ingen som går i naturen, kan unngå å legge merke til hvordan vegetasjonen forandrer seg fra områder med kvartsitter, til kalksteiner og til magnesiumrike ultramafitter. I dag er «biologisk mangfold» et viktig miljøbegrep. Men allerede for mer enn hundre år siden, påviste Darwin at den biologiske utvikling og mangfoldet var avhengig av geologi, topografi og klima. Med trykkingen av de siste berggrunnskartene i M 1:250 000-serien, har Norge fått et moderne berggrunnsgeologisk kartverk som viser det store geologiske mangfoldet i Norge.

Nå starter arbeidet med å ta representative prøver av de forskjellige bergartene på kartene. Moderne digital databehandling krever gjennomsnittstall, ikke bare for mineralinnhold, men også for kjemisk sammensetning og fysiske data som egenvekt, elektrisk ledningsevne, varmeledningsevne og magnetiserbarhet. I en slik sammenheng er det viktig å utvide perspektivet; fra forurensninger til et bredt spekter av hovedelementer og sporstoffer som plantene trenger.

Et litogeokjemisk prosjekt startet i 1998, med sikte på å samle inn fem tusen prøver i løpet av fem år. Et viktig mål for prosjektet er å integrere geologien sterkere inn i en økologisk sammenheng. Biologisk mangfold er viktig - men mangfoldet er i ustoppelig forandring. Vi har gjennom de siste ti tusen årene hatt store klimatiske variasjoner som har ført til forandringer i vegetasjon og dyreliv.

På samme måte som historisk kunnskap er nødvendig for samfunnets videre utvikling, er kunnskapen om jordens utvikling helt nødvendig for å kunne forvalte jordens ressurser og beskytte miljøet. Det er derfor en viktig milepæl at vi i samarbeid med Norges forskningsråd oppretter et nasjonalt senter for paleoklima ved NGU. Økt kunnskap om fortidens klima er en nødvendighet i avanserte klimamodeller. En ting vet vi nemlig med stor sikkerhet - at klimaet i framtida vil være summen av naturlige klimavariasjoner og menneskeskapte forandringer.

Ved inngangen til 1999 har Nærings- og handelsdepartementet (NHD) funnet at NGU ikke lenger skal ha et styre. Styret som gikk av etter endt treårsperiode ved dette årsskiftet, blir derfor det siste. I stedet ble det fra samme tidspunkt opprettet et faglig råd. Rådet, som har en bredere representasjon fra NGUs kunder og brukere, skal videreføre den verdifulle kontakten mot samfunnet, som styret tidligere representerte.

Med et stadig økende behov i samfunnet for NGUs tjenester, er det viktig å legge vekt på strategisk arbeid. Det nye faglige rådet får derfor en utfordrende oppgave i å bidra til at den samfunnsmessige nytten av NGUs tjenester blir ytterligere forsterket.

Arne Bjørlykke
adm.direktør