Av Arne Bjørlykke, Tor Arne Karlsen og Peer-Richard Neeb

Norsk bergindustri er i en markant vekst- og omstillingsprosess, hvor produksjonen av industrimineraler, naturstein og pukk øker raskt. Det er grunn til å tro at veksten i mineralnæringen vil fortsette.

Bergindustrien er en fellesnevner for alle bergverk som driver med bryting og utvinning av mineraler fra fjell, sand og grus, fordelt på kategoriene malm, industrimineraler, byggeråstoffer og naturstein. Det har gjennom de siste årene vært en meget kraftig strukturendring i næringen. Produksjonen av industrimineraler har økt kraftig, naturstein, pukk, sand og grus har økt moderat, mens malmgruvene har hatt en sterk tilbakegang.

Produksjonen i bergverksnæringen er kapitalintensiv, med vesentlig høyere realkapital pr. sysselsatt enn industrigjennomsnittet. Over halvparten av mineralproduksjonen eksporteres. Lønnsomheten varier mellom ulike deler av bransjen og mellom enkeltbedrifter innen hver bransje.

Den viktigste faktor for lønnsomheten er kvaliteten og/eller konsentrasjonen av de mineralene bedriften vil utvinne fra forekomsten. Ifølge statistikk NGU har laget i samarbeid med landets mineralprodusenter, ble det i 1997 tatt ut til sammen ca. 74 millioner tonn ulike mineralressurser i Norge.

Produksjonsverdien har økt fra 1,9 milliarder kroner i 1982 til 6,8 milliarder i 1997. Til sammenligning er førstehåndsverdien av tømmeret fra norske skoger mellom tre og fire milliarder kroner.

Næringen omfatter også transport og videreforedling. Produktene fra bergverksnæringen brukes som råvarer i andre næringer, i mineralforedlende industri og til bygge- og anleggsvirksomhet. Mineralnæringen er en typisk distriktsnæring og spesielt i kystområdene er det mange bedrifter.

Bergverksindustrien sysselsatte i januar 1997 til sammen rundt 6700 personer. Nordland er det klart største bergverksfylket målt i antall sysselsatte, med Møre og Romsdal som nummer to.

Store verdier krever god forvaltning

I bl.a. oljeindustrien er det vanlig å beregne in situ verdier av forekomster. Verdiene er en bruttoverdi beregnet ut fra en gitt oljepris og antall fat olje i reservoaret. Gjør vi en tilsvarende beregning for mineralindustrien, kommer det fram at forekomstene av mineraler og bergarter representerer betydelige verdier.

Enkelte industrimineralforekomster har in situ verdier på over 100 milliarder kroner. I Larvik-området er det naturstein for over 50 milliarder kroner. Totalt i Norge har vi mineralforekomster til en verdi av i størrelsesorden tusen milliarder kroner. NGU støtter regjeringens forslag i Voksenåsenerklæringen om å utvikle et bedre nasjonalregnskap for ikke-fornybare ressurser - også mineralske ressurser.

Samfunnet har lenge undervurdert forvaltningsoppgavene knyttet til disse ressursene. Dette kommer tydelig fram hvis vi sammenligner ressursbruken med forvaltningen innen andre typer naturressurser som skogbruk og jordbruk.

Mens vi har en utbredt arealforvaltning knyttet til disse ressursene, er mineralforekomstene ofte ikke tatt med i kommuneplaner, kystsoneplaner o.l., til tross for at de har stor verdi. Det bør derfor gjennomføres en detaljert kartlegging av kjente forekomster og av områder som har et stort potensiale for nye forekomster.

Industrimineraler

Industrimineraler er den grenen av mineralnæringen som har størst vekst. I 1997 ble det produsert industrimineraler for 2,1 milliarder kroner, med et uttak på elleve millioner tonn. 1032 personer er ansatt i produksjon. Ca. halvparten av den norske produksjonen brukes innenlands, først og fremst til produksjon av sement og ferrosilisium, mens den resterende halvpart eksporteres. Eksportverdien i 1997 var på ca. 1,9 milliarder kroner.

Norge er blant verdens ledende produsenter av produksjon av mineralene olivin og nefelinsyenitt. Totalt produseres 3,3 millioner tonn olivin i Norge. Den største produsenten er A/S Olivin ved Åheim i Møre og Romsdal, en statsbedrift med meget god lønnsomhet. Nefelinsyenitt produseres av North Cape Minerals på Stjernøy utenfor Alta. Bedriften er av stor betydning for regionen.

Norge er blitt en vesentlig produsent av kalkstein til filler, med Hustadgruppen som den største produsenten. Deres etablering av ny gruve i Velfjord er en viktig milepæl i norsk bergindustri. Kalken produsert av Hustadgruppen går til bedriften Hustadmarmor AS på Møre hvor det fremstilles kalkslurry.

Hustadmarmor AS er i dag verdens største leverandør av kalksteinsfyllstoff til papirindustrien. Det er også en betydelig produksjon av kalk til andre formål og av kvartsitt dolmitt og talk i Norge.

Med sine naturgitte fordeler med usedvanlige store forekomster av olivin, nefelinsyenitt og rene kalker, kan en si at Norge er i en heldig situasjon. Men til grunn for stor drift på slike forekomster ligger mange års forskning og utvikling; fra den første kartlegging av forekomsten via idéer om mulige økonomiske produkter til utvinning og stadig utvikling på produkt- og markedssiden. Uten denne utviklingen har ikke forekomstene vært mer verdt enn vanlig fjell.

Skifertak har lange tradisjoner i Norge. (Foto: T. Heldal)

Det er gode muligheter for å finne nye økonomiske forekomster av mineraler som for eksempel kalk, dolomitt, talk, kvarts, feltspat og glimmer, samt å utvikle allerede kjente forekomster. Mye vil likevel avhenge av klimaet for investeringer i mineralproduksjonen framover og langsiktig tenkning både på ressurssiden, teknologisiden og markedsiden.

Naturstein

Larvikitt fra Larvikområdet dominerer norsk blokksteinsproduksjon og er en naturressurs av unik kvalitet som oppnår høye priser på verdensmarkedet. Det meste av dette eksporteres som råblokker, hovedsakelig til Italia, Frankrike og Spania. Ny teknologi har effektivisert produksjonen og gunstig beliggenhet i nærheten av sjøen er med på å øke lønnsomheten.

Marmor fra Fauskeområdet er en annen kjent ressurs som oppnår gode priser. I tillegg har Norge en rekke forekomster av andre bergarter som produseres i mindre skala eller som nylig er satt i produksjon med tanke på videre utvikling mot eksportmarkedet. Grønn kvartsitt fra Kautokeino og anortositt med fargespill fra Rogaland er eksempler på slike.

Skifer produseres en rekke steder over hele landet. Av størst industriell betydning er kvartsskifer fra Alta og Oppdal og fyllittskifer fra Otta. All skifer som tas ut, videreforedles i nærliggende fabrikker. Rundt 40 prosent av skiferproduksjonen eksporteres og den slitesterke norske kvartsskiferen regnes som særlig egnet på arealer med stor trafikk.

På verdensbasis ventes fortsatt vekst i forbruk av naturstein og innenlandsmarkedet har økt både når det gjelder bygningsstein og stein til uteanlegg. Natursteinsbransjen har gjennomgående høyere avkastning på kapital enn resten av bergverksindustrien. De siste ti årene har vi fått færre og større enheter i norsk steinindustri.

Mest tydelig er dette innen skifernæringen og i larvikittproduksjonen. I 1997 produserte bransjen verdier for 992 millioner kroner, basert på uttak av omtrent 280 000 tonn stein. Omtrent 1150 personer er sysselsatt i denne typen virksomhet. Det ble eksportert naturstein for 650 millioner kroner i 1997.

Byggeråstoffer

I Norge kan vi ikke lenger betrakte sand, grus og pukk som ubegrensede ressurser. Dette har ført til et økende behov for informasjon fra NGUs grus- og pukkdatabase og for fylkesvise ressursregnskap som både gir oversikt og detaljkunnskap om ressursene som omgir oss.

Pukk kan brukes til de samme formål som naturlig sand og grus, men er dyrere å produsere siden fast fjell må sprenges ut og knuses. Pukk utgjør likevel en økende andel av forbruket av byggeråstoffer. Dette har sammenheng med lokal knapphet på sand og grus og ved at det stilles økte kvalitetskrav til byggeråstoffer som naturlig grus ikke alltid kan dekke.

Grunnet store transportkostnader, foregår mye av grus- og pukkproduksjonen i nærheten av anvendelsesområdet. Omlag halvparten av produksjonen går til veiformål, mens 20 prosent går til betongproduksjon. Om lag en tredjedel går til andre formål som fyllmasse, planering av anleggsområder og til tildekking og planering av rørledninger på norsk sokkel.

Ved Elkems kvartsittbrudd i Tana, Finnmark, brytes årlig 900 000 tonn kvartsitt til bruk i ferrosiliumsindustrien. (Foto: Fjellanger Widerøe)

NGU har kartlagt 9000 sand- og grusforekomster og 1000 pukkforekomster med totalt ca 7600 produksjonssteder med varierende driftsforhold. Det er viktig å sikre at områder for eksisterende og fremtidige uttak av grus og pukk blir tatt med i areal- og reguleringsplaner i kommuner og fylker. Produksjonsverdien av pukk og grus var i 1997 på tre milliarder kroner, basert på et råstoff-uttak på 61 millioner tonn. Ca. 3700 personer er sysselsatt i næringen.

Omlag 10 - 15 prosent av den norske grus- og pukkproduksjonen eksporteres. Eksporten av byggeråstoffer til Europa har økt med 150 prosent siden 1990. I 1997 ble det eksportert 8,2 millioner tonn pukk og grus til en verdi av 407 millioner kroner.

De siste årene har bransjen opplevd sterk vekst. Det er ca. 100 viktige sand-, grus- og pukkprodusenter i landet. De største i omsetning og produksjon ligger i Sør-Norge. Blant disse er Feiring Bruk A/S, Franzefoss Bruk A/S, NorStone AS, Norsk Stein A/S, Rieber & Søn ASA, A/S Veidekke og Halsvik Aggregates AS.

Metalliske malmer

Malmgruvene er svært eksportintensive; over 90 prosent av produksjonen eksporteres som mineralkonsentrater. Markedsprisene for metaller svinger sterkt, noe som også påvirker prisene for mineralkonsentrater. Produksjons- og eksportverdien fra malmbransjen var i 1997 på henholdsvis 605 og 564 millioner kroner, inklusive ilmenitt.

Det ble tatt ut ca. 1,5 millioner tonn konsentrert malm. I 1997 var 722 personer ansatt i denne typen virksomhet. Produksjonen i Norge er kraftig redusert de siste årene, i dag er bare to av opprinnelig 34 malmgruver i drift.

Titania AS produserer ilmenittkonsentrat som etter videreforedling nyttes som pigment i maling, plast og papir. Mulighetene for ny drift på forekomster med titanmineraler synes gode og spesielt er rutilforekomstene ved Førde interessante. NGU tror det er gode muligheter for nye økonomiske funn av titanmineraler og planlegger, i samarbeid med industrien, å fortsette med regionale undersøkelser de neste årene.

I 1982 var jernmalm det viktigste mineralske råstoff produsert på land i Norge. Senere har jernmalmproduksjonen gått nedover. Norges eneste gjenværende jernmalmgruve, Rana Gruber AS, har redusert produksjonen og satser på spesialprodukter med høyere bearbeidingsgrad. AS Sydvaranger ble nylig avviklet, men ny virksomhet er under planlegging i samarbeid med et australsk selskap.

Av sulfidmalmgruver, er det bare drift ved Nikkel og Olivin AS i Ballangen. Bedriften, som produserer et nikkel/kopper- og koboltkonsentrat, vil bli lagt ned i 1999. Det foregår noe leting etter nikkel-koppermalmer og kopper-sinkmalmer.

Gullproduksjon foregikk i Biddjovagge ved Kautokeino fra 1985 til 1992 med et godt økonomisk utbytte. Det har senere vært noe aktivitet innen gulleting, blant annet i Pasvik.

Gode framtidsutsikter

Norge har et rikt utvalg av bergarter. Mange av disse - som nefelinsyenitt, eklogitt, høyrene karbonatbergarter, larvikitt, spesielle sandsteiner og hvit anortositt - er ikke lett tilgjengelige i Europa forøvrig.

Norges lange kyst med gode havner for utskipning, et høyt teknologisk nivå og gode FoU-miljøer, er viktige konkurransefortrinn som gir muligheter for fortsatt vekst for mineralproduksjon i Norge.