23. januar 2015

Finnes opaler bare i varme, tørre områder?

Jeg har lest at opalgruver gjerne befinner seg i varme, tørre områder. Er det teoretisk mulig med større opalfunn også i områder med vinter stort sett hele året?

Ser man på dagens produksjon av opal er det riktig at opalgruver er mest utbredt i tørre og varme strøk. Australia står for 97% av verdens opal-produksjon, med 80% av verdensproduksjonen fra det sørlige Australia.

Men mindre forekomster av opal finnes over hele verden, også i Norge. På samme måte som at det er mulig å finne fossiler av tropiske og subtropiske planter og dyr på Svalbard, er det også mulig å finne opal andre steder enn der man i dag har produksjon av det. Utvinning og gruvedrift fordrer likevel at man har store nok konsentrasjoner av god nok kvalitet, rett teknologi til en overkommelig kostnad og en markedspris som gjør produksjonen lønnsom.

Det finnes i hovedsak to geologiske miljøer (geotoper) for dannelse av opal:

  1. I magmatiske bergarter: Opal er nært beslektet med kvarts og dannes ved at vannløsninger med løst silisium avsettes i hulrom i magmatiske bergarter, særlig dagbergartene ryolitt og basalt, og rundt varme kilder.
  2. I sedimentære bergarter: Marine organismer som kiselalger (diatoméer), radiolarer og svamper har skall eller skjelett av opal, og opal i form av opphopede skall av kiselalger kalles kiselgur eller diatomitt. Varianter av disse opptrer i sedimentære bergarter som sandstein og mergel (mergel er kalkholdige slamavsetninger avsatt på sjøbunnen).

I tilfelle 1 finner man basalt både på Island, Færøyene, det vestlige Skottland og Nordøst-Irland. Opal kjent fra disse områdene har riktignok ikke det fargespillet man gjerne forbinder med opal i smykkesteiner og er nær sagt ugjennomskinnelig. 
Fra Norge er det også beskrevet opal som et tynt hvitt dekke på hulrom i drammensgranitten ved Nedre Eiker kirke og i druserom (hulrom hvor krystaller får vokse fritt) andre steder på Østlandet, men også i Håkonhals pegmatittgruve på Finnøy i Hamarøy.
Andre steder i verden, bl.a. Northern British Columbia, Canada, finnes kjente forekomster av opal med smykkesteinskvalitet over tregrensen. Klimaet i Northern British Columbia regnes for å ha mye kaldere vintre og kortere og kjøligere somre enn resten av provinsen.

I tilfelle 2 kan man faktisk finne det mer eller mindre over hele Norge, spesielt på bunnen av vann og i myrer og det forekommer ofte sammen med bl.a. myrmalm og mergel. Kiselgur/diatomitt er funnet i flere av vannene på Jæren, men også så langt nord som Markvatnet i Hamarøy. 
Et stykke nord for byen Nome i Alaska finnes også kjente forekomster av opal i form av diatomitt.
Opalene i det sørlige Australia utvinnes fra tynne lag i sandstein.

Det er det også registrert funn av opal både på Kola-halvøya og Victoria Land i Antarktis.