Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

248 resultater
... av den rutine som i dag benyttes ved analyse av geologiske materialer basert på syreekstraksjon og plasmaspektrometri. I for- hold til ... og lagring, og konklusjoner er her bl.a. at alternative materialer for ekstraksjon bør overveies, da store mengder B samt en del andre ...
A.L.Meiers analysemetode for gull går ut på en oppslutning av prøven i HBr+Br2 og ekstraksjon med MIBK. Målingen blir gjort ved flammeløs atomabsorpsjon. Metoden er etterprøvd på sertifisert referansemateriale fra Canada og på diverse norsk geologisk materiale, særlig bekkesedimentprøver.
Rapporten omfatter studier av litteratur vedrørende separering, konsentrering og bestemmelse av gull i geologisk materiale, som er utført før året 1982. Studiene ble drevet med spesiell interesse for atomabsorpsjon- spektrofotometriske metoder, og med tanke på å etterprøve og etablere noen av dem ved vårt laboratorium.
Rapporten inneholder en oversikt over kjente forekomster i Finnmark. Dette gjelder ikke-metalliske råstoffer. Fylkets ressurser når det gjelder kvarts, feltspat og glimmer begrenser seg til Seiland-området. Når det gjelder dolo- mitt, har man ved Porsangerfjorden en meget stor forekomst av utmerket kval- itet. Varangerhalvøya har lovende kvartsittdrag som bør undersøkes nærmere. For lite er kjent om Finnmarks ressurser når det gjelder olivin, serpentin, kleberstein og talk.
En undersøkelse av suspensjonstransport og sedimentasjonsprosesser i Øvre Otta. Suspendert materiale i Bøvra- og Ottavassdraget blir analysert m.h.p. konsentrasjon, kornfordeling og geokjemi. Sedimentert materiale i Ottavatn blir analysert m.h.p. kornfordeling og geokjemi. Av analyseresultatene er hittil bare konsentrasjonen av det suspenderte materiale kjent. I rapporten blir suspensjonstransporten diskutert som en funksjon av sesong, vannføring og type kilde.
Undersøkelsesboring i forbindelse med grunnvannsutnyttelse fra løs- materiale.
Undersøkelsen dreier seg om kvantitativ og kvalitativ oversikt over sand- og grusressursene i Førde-området, særlig med tanke på bruk til betongtilslag og veimateriale. De sand- og grusforekomstene som er undersøkt inneholder av størrelsesorden 35 mill. m3 nyttbart materiale. De største forekomstene er Vie-avsetningen (ca. 12,5 mill. m3) og Brulandavsetningen (ca. 9,2 mill m3), som begge består av velegnet materiale til betongtilslag og veidekker.
Altenative løsninger for vannforsyning. Undersøkelsesboring i sand-grus- materiale anbefales. Er resultatene negative anbefales boring i fjell.
Det er utført georadarmålinger i to områder nord for Gardermoen lufthavn i forbindelse med Faneprosjekt Gardermoen. Formålet med undersøkelsen var å finne egnede områder for studie av forurensningstransport i umettet sone. Avsetningene i området Moreppen-Vigsteinmoen er dominert av breelvavsatt materiale med marint materiale lengst i vest. Opptakene viser økende dyp til grunnvannsspeil mot øst og skrålagning som stort sett heller nedover mot vest.
Det er utført georadarmålinger i to områder i Berlevåg kommune. Hensikten med målingene var å undersøke muiighetene for uttak av grunnvann ved å finne egnete lokaliteter for videre undersøkelser. Det er indikasjoner på grovt materiale langs deler av to profiler som er målt ved Storelva. Her sees skrå refleksjonsmønstre som kan indikere grovkornige avsetninger. De skrå reflektorene flater imidlertid raskt ut mot dypet, og indikerer rask overgang til finkornig materiale.
Rapporten gir en kortfattet beskrivelse av testboring med NGU's nyanskaffede løsmasseborrigg, i stein og blokkrikt materiale ned til 50 m. dyp.
... Vertikale elektriske sonderinger har påvist relativt grove materialer ned til ca. 20 meter over hele øra, og utsiktene for å ta ut ...
NGU kartla løsmassene ved Ryggkollen i 1979 etter henvendelse fra kommunen. Hensikten var å kartlegge forekomstens utbredelse og vurdere mengde og kvalitet. Den delen av forekomsten som ligger nord for riksveien ved Nerkollen-, Stryken- og NSBs massetak inneholder ca. 2,5 mill.m3 sand og grus med en kornstørrelse som er best egnet til betongformål p.g.a. lite grovt materiale. Den delen av avsetningen som ligger syd for veien består av mer varierende materiale. Selve ryggen består av 4 mill.
Denne rapporten omfatter en undersøkelse av sedimentasjonsforløpet på deltaet i Vågåvatn. Tidligere undersøkelser tyder på at mesteparten av deltaet er bygt opp av materiale fraktet i suspensjon. Et suspensjonsdelta vil morfologisk og sedimentologisk skille seg fra andre typer delta. Det er benyttet sedimentfeller, målt strømhastighet, temperaturer og konsentrasjon av suspendert materiale for å belyse prosessene som virker inn på sedimentasjonsforløpet.
Grunnvannsforsyning til Veggli tettsted fra løsmateriale langs Nørsteåi. Avsetningene har liten mektighet over underliggende leirblandet materiale, slik at grunnvannsutnyttelsen bør skje fra gravde brønner.
Rapporten omfatter en kortfattet beskrivelse av kommunens geologi innenfor emnene løsmasser (sand-grus), berggrunn, mineralske råstoffer og malm, og bygger utelukkende på tidligere innsamlet materiale tilgjengelig ved NGU.
Brev 1783/71G En gjennomgang er gjort av tidligere materiale og anbefaling gitt om framgangsmåte for å kunne bedre kunnskapen om områdene, i første rekke befaring av områdene.
Etter henvendelse fra plan- og utbyggingsavdelingen i Møre og Romsdal fylkes- kommune, ble det utført en løsmasseundersøkelse av en breelvavsetning ved Orm- setmyra ca. 2 km øst for Aure sentrum. Siden det foreligger planer om overtakelse av den konkursrammede bedriften Aure betongstasjon, var det viktig å undersøke forekomstens kvalitet og mengde.
I forbindelse med detaljkartlegging av Bubakk klebersteinsforekomst er det utført geofysiske bakkemålinger i form av georadarmålinger og magnetiske målinger over forekomstens utgående og dens umiddelbare nærhet. I tillegg er det foretatt georadarmålinger over en skrottipp dør for forekomsten. Det er også utført laboratoriemålinger av magnetisk susceptibilitet på 42 bergartsprøver fra området.
Seismiske og elektriske målinger er utført i to områder på Jomfruland. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge stratigrafi og eventuelle struk- turer i endemoreneavsetningene på øya. Seismiske målinger viser at dyp til fjell ligger i området 15-60 m, og fjelltopografien er svært kupert. Over forsenkninger i fjelltopografien der dyp til fjell er størst, er det indikert en reflektor som ligger drapert over forsenkningene. Denne ligger på ca.
Som et ledd i kvartærgeologisk kartlegging på kartblad 1534 III Tromsø, ble det utført refraksjonsseismisk profilering og vertikal elektrisk sondering ved Ramfjordmoen og Hanslarsanes. På Ramfjordmoen ble det målt i to områder, kalt Ramfjordmoen og Ramfjordmoen V. På Ramfjordmoen ble vannmettet sone funnet å være sammen- fallende med et finstofflag under 9-16 m med tørr sand/grus. Under finstoff- laget er det indikert et 26-38 m mektig lag med grovere materiale.
... tilfredsstiller kravene helt for bærelag av velgraderte materialer. Imidlertid har Finnmark fylke relativt gode erfaringer med tilsvarende materialer brukt til bærelag tidligere, hovedsakelig på grunn av små ...
Som en forundersøkelse er det utført geofysiske målinger for å vurdere mulig- hetene for grunnvannsuttak på Graftåsmoen, Meråker. Undersøkelsene omfatter tre refraksjonsseismiske profiler og fire vertikale elektriske sonderinger. Løsmassene representerer et breelvdelta. Tørr sand/grus-avsetning med tykkelse 13.24 m ligger over vannmettet sone.
Etter forespørsel fra avd.dir. B. A. Follestad, NGU, er det utført geofysiske målinger ved Halsanaustan, Halsa, Møre og Romsdal. Undersøkelsene er et ledd i den kvartærgeologiske kartleggingen i området (kartblad 1421 III Halsa), og omfatter to refraksjonsseismiske profiler og en vertikal elektrisk sondering (VES). Beregnet dyp til fjell ligger i området 11-23 m (basert på tolkning av refraksjonsseismikk). Det er påvist leire under et ca. 1 m mektig lag med strandvasket materiale.
Målingene på kartblad 1813 II Tjøme viser flere områder med relativt høy radioaktivitet. Det ble registrert 6 anomalier over 600 i/s. Disse er beskrevet særskilt. Analyser av innsamlet materiale viser at området er thorium dominert.
Målingene på kartblad Holmestrand 18134 og Nordagutu 17134 avdekker flere områder med relativt høy radioaktivitet. Det ble registrert 5 anomaliområder over 600 i/s, og disse er beskrevet særskilt. Analyser av innsamlet materiale viser at området er thorium dominert.
Undersøkelsen omfatter 2 seismiske profiler i forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging. Fjelldyp fra 15-60 meter er registrert. Undersøkelsen tyder på at en har forskjellige løsmassetyper i området. En har gjennomgått to sjikt i løsmassene. Dyp til vannmettet materiale varierer fra 8-15 meter.
På oppdrag er det knust ned og analysert materiale fra en amfibolittforekomst med hensyn på pukkframstilling. To prøver fra samme lokalitet er testet med fallprøven, abrasjon og kulemølle. Analyseresultatene vurderes opp mot gjeldende kvalitetskrav innen veg- og betongformål.
- NGU skulle ta på seg en geologisk kartlegging med sikte på utarbeidelse av et generelt geologisk og tektonisk oversiktskart i målestokk 1:100 000. - Tidligere geologiske materiale ble innsamlet, og supplert med feltarbeid.
Undersøkelsene omfatter vannforsyning til oppsitterne på elveslettene langs Karasjokka. Grunnvannet fra løsavsetningene langs Karasjokka viser et jern- innhold som medfører utfellinger ved bruk. Årsaken til jerninnholdet skyldes stagnerende forhold og at avsetningene inneholder humus og organisk materiale.
På oppdrag fra Steinmaterialkomiteen er det utredet hvilke konsekvenser det har at tidligere krav til de abrasive egenskapene for bære- og forsterkningslag er blitt fjernet, og hvilke muligheter man har til å gjeninnføre krav, sett i lys av de nye standardmetodene som er blitt innført som en del av EØS avtalen. Med bakgrunn i analysedata fra NGUs Pukkdatabase anbefales det å gjeninnføre krav til de abrasive egenskapene for bære- og forsterkningslag.
I forbindelse med løsmassekartlegging innenfor kartblad 1623 III Roan (M 1:50 000) har NGU utført georadarmålinger ved Hagan, Fjorden og Straumsvatnet i Roan kommune. Målingene omfatter 21 georadarprofiler med samlet lengde 4190 m. Dalførene som går opp fra sjøen fra NV til SØ ved henholdsvis gården Hagan og Fjorden, har begge en slakt hellende terrengoverflate sentralt i dalen i et nivå på 55-70 m o.h.
Etter henvendelse fra kommunene Skjåk, Lom og Vågå har NGU vurdert kvalitet og volum av utvalgte grusforekomster i kommunene. I LOM kommune er elvegrusen langs Bøvre svært viktig. Aller viktigst er fore- komsten ved Sulheim. Den har et volum på 4,5 mill. m3. Årlig tas det ut ca. 25.000 m3. Dette er mere enn det som tilføres bunntransportert materiale. I tillegg fremheves elvegrusforekomstene ved Liasanden, Galdebygda og Flå.
... skyldes trolig salt sjøvann infiltrert i porøse materialer, men mindre grafitt-mineraliseringer kan ikke utelukkes. Som ...
Som en del av et kartleggingsprosjekt på grunnvann i løsmasser ble det utført seismiske målinger, georadarmålinger og elektriske målinger på Selsmyra, Sel kommune, Oppland. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge grunn og dyp stratigrafi i løsmassene for å vurdere muligheter for uttak av grunnvann. Tolkning av det refraksjonsseismiske profilet indikerer at dyp til fjell er større enn 200 m sentralt over Selsmyra. Flere refleksjoner kunne også sees på de refraksjonsseismiske opptak.
Rapporten gir en sammenfattende oversikt over kvarts- og kvartsittforekomster i Finnmark. Den er i hovedsak basert på omfattende regionale kvartsittunder- søkelser av NGU i 1975-76 og 1990-91, men alt øvrig tilgjendelig relevant materiale fra industrien og NGU fra 1969 og til nå er innlemmet i rapporten.
FinnFinnøy kommune er ein A-kommune i GiN-prosjektet. Det vil sei at vurderingane er basert på oversiktssynfaring og gjennomgang av tilgjengeleg bakgrunns- materiale. Finnøy kommune har prioritert fire område der forholda for grunn- vassforsyning var ynskt vurdert. Vassbehovet er utrekna etter 350 liter/ person/døgn. Grunnvassforsyning frå fjell kan vera aktuelt i dei prioriterte områda Sjemarøy, Talgje, Halsnøy og Bokn/Byre.
- Ønsket utført sand og grusundersøkelser for Jordskiftedommeren i Troms og Finnmark for framtidig fordelig av sand og fyllmasseforekomster. - Sand og grusforekomstene ved Kanstadbotn viser dårlige mekaniske egenskaper, og de inneholder forurensninger av organisk materiale. Tilfredstiller derfor ikke kravene til fast veidekke. Kan benyttes til forsterkninger i vei. Til betongformål kan materialet benyttes dersom det organiske materialet ikke er skadelig.
Etter oppdrag fra Statkraft har Norges geologiske undersøkelse, på grunnlag av delvis upublisert materiale, sammenstilt to kart i M 1:50 000 for området RV 520 og Hylsfjorden, Sauda og Suldal kommuner, med følgende innhold: 1. Bergartene i dagen, hovedsprekkemønster og forkastninger. 2. Beliggenheten av det subkambriske peneplanet. Rapporten inneholder også en kort kommentar til kartene.
Norges geologiske undersøkelse mottok i jan.79 en henvendelse fra Industridepartementet om å gi en samlet, kortfattet oversikt over Norges skiferforekomster. Alt materiale er tatt fra rapporter ved bergarkivet, NGU og de mest relevante opplysninger er samlet i vedlagte bilag. Bilagene er ordnet fylkesvis. Hver lokalitet er angitt med plottnr. som igjen refererer til vedlagte kart.

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.