32 resultater
Som et ledd i kvartærgeologisk kartlegging på kartblad 1534 III Tromsø, ble det utført refraksjonsseismisk profilering og vertikal elektrisk sondering ved Ramfjordmoen og Hanslarsanes. På Ramfjordmoen ble det målt i to områder, kalt Ramfjordmoen og Ramfjordmoen V. På Ramfjordmoen ble vannmettet sone funnet å være sammen- fallende med et finstofflag under 9-16 m med tørr sand/grus. Under finstoff- laget er det indikert et 26-38 m mektig lag med grovere materiale.
... skyldes trolig salt sjøvann infiltrert i porøse materialer, men mindre grafitt-mineraliseringer kan ikke utelukkes. Som ...
I rapporten er alt materiale samlet angående skiferundersøkelser som er utført av NGU i Troms fylke 1972. En rekke forekomster er blitt undersøkt. De fleste er små forekomster, oftest av dårlig kvalitet. Det er bare forekomsten ved Svartnes i Balsfjord kommune som er interessant. Det ansees sannsynlig at man ved avrøsking i nærheten av bruddet kan finne nye drivverdige partier ved Svartnes.
Norges geologiske undersøkelse gjennomfører regional geokjemisk kartlegging i Nordland og Troms i samarbeid med de respektive fylkeskommunene. Prøvetaking av løsmasse, bekkesedimenter og bekkevann er fullført sommeren 1986. Tilsammen er det innsamlet ca. 20 tonn materiale fra 1310 lokaliteter. Rapporten beskriver hvordan feltarbeidet ble gjennomført og gir en oversikt over kostnadene.
Rapporten inneholder beskrivelse av forkastninger og skjærsoner som opptrer på kartblad 1:250 000 Tromsø. Beskrivelsen er basert på eget feltarbeid utført somrene 1990 og 1991 og laboratorie-undersøkelser. Videre fra trykte publikasjoner og kart og upublisert materiale vesentlig fra andre geologer.
På oppdrag fra Forsavarets Bygningstjeneste (FBT), Nord-Norge, har NGU utført geofysiske målinger over 7 deponier ved Bardufoss flystasjon, Målselv kommune, Troms. Metodene som ble benyttet var magnetometri (5340 m) og georadar (2300m) Formålet med undersøkelsen var å kartlegge utbredelse av deponert materiale.
Etter henvendelse fra Troms fylkeskommune utførte NGU en forundersøkelse i Lakselvbukt i Tromsø kommune. Hensikten var å vurdere om deler av avsetningene hadde en kornstørrelse og kvalitet anvendbar til byggetekniske formål. Avsetningen ved Slettmo - Ellenelva består av 300 - 700 000 m3 sand, grus og stein av mekanisk god kvalitet. Materialet egner seg både til veg og betongformål. Avsetningen ved Stormoen er lite homogen med materiale av vekslende kornstørrelse.
I brev fra Industridepartementet om å bistå med en behandling av en søknad til støtte om sand og grusundersøkelser i Godfjord. NGU befarte området og tok prøver for sprøhet og flisighet, og humusinnhold. - Prøven fra Hognfjordeidet viser at materialet ikke er brukbart til bærelag og dekke p.g.a. for svake mekaniske egenskaper . - De kvartærgeologiske forhold og berggrunnen tilsier at mulighetene er tilstede for å finne tilfredstillende materiale.
Sommeren 1988 ble det gjort oppfølgende undersøkelser på to løsmasse- forekomster i Dyrøy kommune: 1) Furustrand og 2) Blindfinnmoen. Forekomst Furustrand er en langstrakt morenerygg med materiale dårlig egnet til veg- og betongformål. Det beste materialet er lagdelt sand og grus i terrassene foran og bak ryggen. En god del av den beste grusen foran ryggen er allerede tatt ut. Terrassen på baksida av ryggen er anslått til å inne- holde ca. 150.000 m3 sand og grus.
Hensikten med undersøkelsene var å detaljkartlegge områdene nordøst, nord- vest og sydvest for A/S Fesil-Nord & Co's konsesjonsområde, samt å foreta en systematisk innsamling av prøver av kvartsitten i de nevnte områder som supplement til tidligere innsamlet materiale. Hele området ble gjennomtrålet samtidig som det ble gjort en rekke strukturmålinger, og de profiler som syntes best egnet til systematisk prøvetaking ble avmerket og seinere prøve- tatt.
For hele området som omfattes av MINN-prosjektet fantes det på lager prøver av mineraljord (morene) som opprinnelig ble samlet inn gjennom første halvdel av 1980-årene, med en gjennomsnittlig prøvetakingstetthet på 1/50 km2 gjennom prosjektene Nordkalotten og Nordland-Troms geokjemi. Disse prøvene har vært lagret på NGU i 25-30 år.
Rapporten inneholder beskrivelse av geologien på Kvaløya, Troms fylke. Beskrivelsen er basert på eget feltarbeid utført somrene 1990 og 1991 og laboratorieundersøkelser. Videre fra trykte publikasjoner og kart og upubli- sert materiale vesentlig fra geologene: Arild Andresen, Richard Binns og Kåre Landmark. Rapporten er ment å være en database for alle geologiske opplys- ningene sammen med referanseliste og blir løpende oppdatert.
Kvartærgeologisk undersøkelse er gjort av sand/grusforekomster ved munningen av Badderelva etter forespørsel fra A/S Sulitjelma Gruber som ønsket å få vurdert morenens kvalitet. Den ytre del av terrasse III på vestsiden av Badderen har de beste sand- og grusmassene til vei og betongformål. Uttak må skje på en landskapsmessig måte og de ytterste deler med fjorden mot sjøen bør bevares. De indre og midtre deler av terasse I er av mer varierende kvalitet og generelt noe dårligere enn terasse III.
... mellom NGU og SINTEF's NTNF-prosjekt "Ildfaste dolomitt- materialer". På Nakken er det kartlagt og prøvetatt et dolomittfelt i ...
Rapporten presenterer resultater av miljøundersøkelsen som ble gjennomført i samarbeid mellom NGU og Astafjordprosjektet fase III. Sedimentkjerner for undersøkelsen ble tatt fra 27 prøvestasjoner spredt over hele Astafjordområdet og Sør-Troms.
I forbindelse med etablering av et industriareal på Bergneset er det undersøkt om bergarten på stedet er egnet til pukkproduksjon. Industriområdet er lagt i en gabbrokropp som i den sentrale delen inneholder ca. 20 mill. tonn fjell som antas å være egnet til pukkprodusjon. Lønnsom drift vil, i det minste i startfasen, være avhengig av at forekomsten drives selektivt slik at de dårligste massene inngår til oppfylling og planering av industriområdet.
Det er gjort en gjennomgang av geologisk materiale som omhandler ultramafiske bergarter i Troms fylke. Det er forsøkt å finne fram til mest mulig arkivamteriale om emnet både på og utenfor NGU. Gjennomgangen av materialet er gjort med henblikk på å gjøre en vurdering av mulightene for å finne utnyttbar kleberstein i tilknytning til ultramafittene, samt å få oppdatert NGUs nasjonale natursteinsdatabase på kleberstein i Troms.
Størstedelen av kartbladet Cier'te er kvartærgeologisk kartlagt i løpet av 1973 - 1974. Hovedhensikten med det kvartærgeologiske kartet er å danne grunnlag for videre studier av prospekteringsmetoder i løsmasser i områder som hovedsaklig er dekket av glasigene avsetninger.
Forkortet. En gjennomgang av geologisk materiale som omhandler ultramafiske bergarter i Troms fylke med påfølgende rapportering i 2002 (Lindahl & Nilsson 2002) ga en oversikt og vurdering av de aller fleste kjente klebersteinsforekomstene i fylket. Det ble gitt en anbefaling om oppfølgende undersøkelser av disse arbeidene i 2003. Bevilgning for de oppfølgende undersøkelsene ble gitt for 2004 i et omfang på omkring halvparten av den foreslåtte innsatsen.
I rapporten er samlet alt materiale som angår skiferundersøkelser utført av NGU i Troms fylke i 1973. Detaljert beskrivelse av de enkelte lokaliteter er gitt i 8 delrapporter. I Kvænangen-Vaddas-området er det brutt på en granatglimmerskifer. Fortsatt drift anbefales, og et nytt område for drift utpekes på Ø-siden av Luovasskaidde. Gjøvarden; antatt mulighet for lønnsom drift i liten målestokk.
Forkortet: Det er kartlagt 46 elveører langs Reisaelva mellom Storslett og Bergmo bru. På 26 av ørene er det middels eller sterk grusakkumulasjon, men på 20 er det ingen eller liten akkumulasjon av grovt materiale (grus og stein) under flomperioder (tabell 1). Det er tatt ut knapt 800 000 m3 masser på 11 områder langs Reisaelva. 500 000m3 (ca 64 %) er tatt på ørene Styggøya, Jontineset og Gorosokroken. Det er sjelden at massene er tatt ut under vann i hovedløpet av elva.
Georadarmålingene er utført på toppen av sand- og grusavsetningene som ligger langs nordøstsiden av dalen og som strekker seg 800 m mot nordnordvest fra nåværende grustak. Målingene omfatter 6 georadarprofiler med samlet lengde 1300 m. I Grusdatabasen ved NGU har forekomsten referansenr. 1940-1 med navnet Holmen Øst. Vinderosjon og derpå følgende plager av sandflukt fra dette massetaket har gjort det ønskelig å flytte massetaket til en ny lokalitet som kan hindre ulempene.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) og nasjonalt folkehelseinstitutt har i samarbeid med Tromsø kommune og Troms fylkeskommune undersøkt innholdet av arsen, bly og andre tungmetaller i jordprøver fra 83 barnehager, grunnskoler og lekeplasser på Tromsøya og de sentrale delene av Kvaløya og fastlandet. de kjemiske analysene av 819 prøver ligger til grunn for helserisikovurdering. Jorden i barnehagene og lekeplassene på barneskolene er i varierende grad forurenset av arsen.
Befaringen ble foretatt 12/9-13/9-1966 av statsgeolog Chr. Dick Thorkildsen og vit. ass. Ivar Hultin. Hensikten med befaringen var å klassifisere den øvre del av forekomsten etter kvalitet, og da spesielt etter de krav som Domkirkens Restaurering (oppdrags- giver) har. Det undersøkte området har en rektangulær form med sider 65x55 m. Innen dette området ble det skutt ut 68 håndstykker fra horisontal flate.
Etter henvendelse fra Næringsavdelingen i Troms fylkeskommune har NGU utført en kartlegging av løsmassene innenfor følgende deler av Målselv kommune: kartbl. Bardufoss EYZ 257258-20, nedre deler av Takelvdalen og Kirkesdalen, og området omkring Rundhaug - Kirkesnesmoen - Alapmoen. I tillegg er de registrerte sand- og grusforekomstene stedvis detaljundersøkt med formål å finne materiale som er egnet til vei- og betonformål.
Det er foretatt natursteinsundersøkelser i Troms i forbindelse med gjennomføringen av det geologiske fylkesprogrammet. Dette er et flerårig samarbeidsprosjekt mellom NGU og Troms Fylkeskommune som skal gi en oversikt over geologien i fylket, deriblant de mineralske ressurser. Natursteinsundersøkelsene har i denne omgang omfattet forekomster av skifer og ultramafiske bergarter, steintyper som tradisjonelt har vært og fortsatt er av viktighet innen fylket.
Grunnen i "rådhuskvartalet" består av et ca 2 meter tykt lag med byjord. Dette er masser som er en blanding av lokal mineraljord, rivningsmasser, ulike typer avfall, tilkjørt sand og forkullet materiale. Under byjorda ligger naturlige masser (vesentlig leire). Massene i "rådhuskvartalet"er moderat forurenset med bly, sink, polyaromatiske hydrokarboner (PAH) og polyklorerte bifenyler (PCB). Massene bør derfor ikke disponeres fritt.
I rapporten er alt materiale samlet angående skiferundersøkelser utført av NGU i Troms fylke i 1974. Detaljert beskrivelse av de enkelte lokaliteter er gitt i 7 delrapporter. Nordkjosbotn; det ble sommeren 1974 foretatt prøve- bryting i en skifersone, men NGU anser ikke forekomsten for å være driv- verdig, spesielt på grunn av for liten mektighet. Tamokdalen; små mengder skifer er tidligere tatt ut på NV-siden av Melkefjellet, men området ansees ikke å ha store nok kvanta med god skifer.
Geologiske data fra dalføret ved Gaupne i Sogn og Fjordane samt fra deler av Målselvdalføret i Troms er bearbeidet og visualisert i 3D ved hjelp av ArcGis modulet 3D Analyst og ArcScene. De bearbeidede data inkluderer kvartærgeologiske kart, seismiske data, georadardata samt bordata. Som grunnlag for 3Dmodellene er terrengmodeller som er basert på digitale, økonomiske kartdata. Georefererte innskaddede flyfotos er drapert på en av modellene.
De geofysiske grunnundersøkelsene er utført både som et ledd i generell løsmassekartlegging og for vurdering av avsetninger langs fjorden i forbindelse med skredfarekartlegging. Målingene omfatter totalt 9 georadarprofiler med samlet lengde vel 2,6 km og 3 refraksjonsseismiske profiler på i alt 727 m. Målingene indikerer at den store ryggformen sørøst for gårdene i indre Storvik er dominert av finstoffrike moreneavsetninger.
... til betong og høy trafikkbelastning er påkrevd, må slike materialer importeres. Grunnlag for forvaltningsplan for sand, grus og pukk ...
En karbonatsone på østsiden av Lyngen-halvøya i Troms fylke er kartlagt og evaluert. De forskjellige karbonattypene er vist på geologiske kart i målestokk 1:20 000. Dolomittmarmor utgjør hovedenheten i karbonatformasjonen. Underordnet forekommer en kalkspatmarmor-enhet av liten mektighet med opptreden nord for Lyngseidet. Kalkspatmarmoren er lys til medium grå, båndet, noe foliert, relativt finkornig og betydelig forurenset av biotitt, kvarts, granatholding sidestein og pegmatitt.
Fant ingen ansatte som matchet søket.