15 resultater
En undersøkelse av suspensjonstransport og sedimentasjonsprosesser i Øvre Otta. Suspendert materiale i Bøvra- og Ottavassdraget blir analysert m.h.p. konsentrasjon, kornfordeling og geokjemi. Sedimentert materiale i Ottavatn blir analysert m.h.p. kornfordeling og geokjemi. Av analyseresultatene er hittil bare konsentrasjonen av det suspenderte materiale kjent. I rapporten blir suspensjonstransporten diskutert som en funksjon av sesong, vannføring og type kilde.
Denne rapporten omfatter en undersøkelse av sedimentasjonsforløpet på deltaet i Vågåvatn. Tidligere undersøkelser tyder på at mesteparten av deltaet er bygt opp av materiale fraktet i suspensjon. Et suspensjonsdelta vil morfologisk og sedimentologisk skille seg fra andre typer delta. Det er benyttet sedimentfeller, målt strømhastighet, temperaturer og konsentrasjon av suspendert materiale for å belyse prosessene som virker inn på sedimentasjonsforløpet.
- NGU skulle ta på seg en geologisk kartlegging med sikte på utarbeidelse av et generelt geologisk og tektonisk oversiktskart i målestokk 1:100 000. - Tidligere geologiske materiale ble innsamlet, og supplert med feltarbeid.
Etter henvendelse fra kommunene Skjåk, Lom og Vågå har NGU vurdert kvalitet og volum av utvalgte grusforekomster i kommunene. I LOM kommune er elvegrusen langs Bøvre svært viktig. Aller viktigst er fore- komsten ved Sulheim. Den har et volum på 4,5 mill. m3. Årlig tas det ut ca. 25.000 m3. Dette er mere enn det som tilføres bunntransportert materiale. I tillegg fremheves elvegrusforekomstene ved Liasanden, Galdebygda og Flå.
Som en del av et kartleggingsprosjekt på grunnvann i løsmasser ble det utført seismiske målinger, georadarmålinger og elektriske målinger på Selsmyra, Sel kommune, Oppland. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge grunn og dyp stratigrafi i løsmassene for å vurdere muligheter for uttak av grunnvann. Tolkning av det refraksjonsseismiske profilet indikerer at dyp til fjell er større enn 200 m sentralt over Selsmyra. Flere refleksjoner kunne også sees på de refraksjonsseismiske opptak.
Det er utført kvartærgeologisk kartlegging i M 1:20 000 i et større område omkring Gjøvik by. Området vil senere inngå som en del av kartblad Gjøvik 1816 I, M 1:50 000. Arbeidet er utført av NGU i samarbeid med regionplan- kontoret for Gjøvik-Toten-Land-Etnedal. Det er tatt prøver og analysert for kornfordeling av materiale mindre enn 19,1 mm, geokjemi på finfraksjonen og bergartstellinger i fraksjonen 4,8 - 8,0 mm. Feltarbeidet er utført av B. A. Follestad og H. Sveian.
Undersøkelsene er utført for å gi et grunnlag for fastsettelse av erstatning til grunneierne i forbindelse med opprettelse av Totenvika naturvernområde. Innen reservatgrensen finnes det sand og grus som styrkemessig tilfredstiller kravene for bruk til vegnettet i området. De egnede massene ligger som en hud med grus og stein over mer finkornig materiale. Et volumoverslag gir ca. 132.000 m3 egnet til dette formål.
Medarbeidere har vært: Arild Palmstrøm, Maarten Schrøder, Bouke K. Zwaan, Ruth C. Sørbye. Arbeidet skulle starte med innsamling av det geologiske materiale som allerede forelå. Ut fra disse data skulle det utarbeides et geologisk kart og skrives en rapport. Deretter skulle det foretas kontroll- og supplerende arbeider i feltet. Resultatene av innsamlingsarbeidet er beskrevet i NGU rapport nr. 817.
Rapporten er en kvartærgeologisk beskrivelse til de tre kartblad Ringebu, Vinstra og Skåbu, felles for disse fordi de kvartærgeologiske forhold bør ses i nøye sammenheng. Den er en tematisk behandling av de kvartærgeologiske dannelser med størst vekt på jordartene og deres egenskaper og anvendelse.
Lesja kommune ønsker å vurdere mulighetene for grunnvannsuttak fra elveviftene ved Lora og Grøna, og NGU er derfor blitt forespurt om å utføre noen rekognoserende georadarmålinger i de to områdene for å få indikasjoner på variasjoner i sammensetning og mektighet av løsmasseavsetningene. Ut fra dette ønskes anbefalinger om hvor oppfølgende grunnvannsundersøkelser bør konsentreres.
Rapporten forsøker å belyse raviner og ravinedannelse i morene og glasifluvialt materiale i Uladalen, Otta, Oppland fylke. Dette gjøres ved bruk av tidligere litteratur om emnet og resultater fra første års feltsesong. Disse resultatene er få, p.g.a. liten datamengde. De presenteres kun som et eksempel på hvordan datapresentasjon vil bli i en hovedfagrapport. Resultatene som er vist her er vage antydninger og ikke bastante konklusjoner.
... ligger i et belte nær de nevnte forekomster av forvitrings- materialer. De mest markerte av sonene er i rapporten nummerert fra 1 til 5. ...
Det er funnet flere alternativ til fortsatte uttak av elvegrus. Elvevifta ved Ilka (fnr.7) peker seg ut med tanke på vegformål. Her ligger det store ressurser, minst 2 mill. m3 med en betydelig andel grovt materiale. Materialet kan benyttes i bærelag og enkelte vegdekker dersom humusinnholdet blir holdt under kontroll. Et parti av breelvforekomsten ved Lie (fnr.10) inneholder betydelige reserver.
Sandtangen er en elvevifte som er bygget ut ved Volbuelvas utløp i Volbufjorden i Øystre Slidre. Basert på foreliggende data er det gjort en vurdering av Sandtangens egnethet som fremtidig vannkilde. Vannforsyningen er i første rekke tenkt for Moane og Kolstad vannverk, mens det på lengre sikt vil kunne bli aktuelt også å forsyne Vindin vassverk. Det er tidligere etablert en 160 mm prøvebrønn som ble prøvepumpet over en fem måneders periode i 1992.
I forbindelse med grunnvannsundersøkelser er det utført georadarmålinger ved fire lokaliteter i nærheten av Hundorp, Sør-Fron kommune, Oppland. Hensikten med målingene var å forsøke å finne de mest gunstige områder for oppfølgende undersøkelser i form av boringer. Ved Listadvollen ble det anbefalt en sonderboring for å undersøke avsetnings- type og eventuelt vanngiverevne. Denne viste sand/grus/stein i relativ løs lagring ned til fjell på ca. 10 m.
Fant ingen ansatte som matchet søket.