19 resultater
Altenative løsninger for vannforsyning. Undersøkelsesboring i sand-grus- materiale anbefales. Er resultatene negative anbefales boring i fjell.
NGU kartla løsmassene ved Ryggkollen i 1979 etter henvendelse fra kommunen. Hensikten var å kartlegge forekomstens utbredelse og vurdere mengde og kvalitet. Den delen av forekomsten som ligger nord for riksveien ved Nerkollen-, Stryken- og NSBs massetak inneholder ca. 2,5 mill.m3 sand og grus med en kornstørrelse som er best egnet til betongformål p.g.a. lite grovt materiale. Den delen av avsetningen som ligger syd for veien består av mer varierende materiale. Selve ryggen består av 4 mill.
Grunnvannsforsyning til Veggli tettsted fra løsmateriale langs Nørsteåi. Avsetningene har liten mektighet over underliggende leirblandet materiale, slik at grunnvannsutnyttelsen bør skje fra gravde brønner.
Målingene på kartblad Holmestrand 18134 og Nordagutu 17134 avdekker flere områder med relativt høy radioaktivitet. Det ble registrert 5 anomaliområder over 600 i/s, og disse er beskrevet særskilt. Analyser av innsamlet materiale viser at området er thorium dominert.
... I avsetningens sentrale deler indikeres siltholdige materialer nærmest fjelloverflaten, og mektig- heten av denne pakken er ...
Georadarmålinger i Hol kommune ble utført som et oppdrag for Carl-H.Knudsen AS Drammen. Formålet med undersøkelsene var å finne egnete områder for uttak av fersk grunnvann fra løsmasser i forbindelse med vannforsyning til Geilo og Hovet. Undersøkelsene ble utført på 7 lokaliteter. Etter georadarmålingene er flere områder med grovkornig materiale blitt identifisert. Løsmasseover- dekket er i alle de undersøkte områdene relativt tynt.
Løsmassene innenfor Tråen krets er detaljkartlagt og viser flere ulike jordarter med relativ stor variasjon i utbredelse, former, kornstørrelser og tykkelser. Dette mønster byr på flere alternativer i den fysiske planleggingen. Egnetheten av løsmassene til de ulike bruksområdene er diskutert hver for seg. For hvert bruksområde er det konstruert egnethetskart. Disse tar utelukkende hensyn til de geologiske forutsetningene i løsmassedekket.
I forbindelse med fremtidig veibygging (tunneler) i Drammensområdet ønsket Statens vegvesen Buskerud sammenstilling av berggrunnsgeologisk materiale i Drammensdalen. Rapporten beskriver berggrunnsgeologien og konkluderer med: 1 Tunnelene bør ikke ligge langs grenseflatene mellom de enkelte lavalag, men helst legges midt i (tykke) lavalag. 2 Tunnelene bør ikke legges langs forkastningene, avmerket med rødt på det geologiske kartet.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Befaringen ble foretatt i oppdrag for herr Herbrand Haukeli, ved overretts- sakfører Rønhaug Kongsberg. Hellebergarten ved Haukeli i Flesberg har en gunstig beliggenhet for bryt- ning, men helletykkelsen er for stor til regulær drift. I kvartsskiferbrudd er det vanlig at man i noen utstrekning benytter heller av 4-5 cm tykkelse til murstein (til forblendingsmurer), men hellene i Flesberg synes også å være for tykke til dette formål.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Det er totalt registrert 38 mill.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Før feltregistreringene startet har NGU gjennomgått Statens Vegvesens rapporter og enkeltregistreringer fra hele fylket, likeledes alt til- gjengelige materiale fra universiteter og høgskoler og tidligere arbeider utført av NGU. Feltregistreringene ble startet i en del kommuner i 1982, og vil fortsette i 1983 med en planlagt avslutning i 1984. Registreringene vil bli utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 og 1:10 000.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i målestokk 1:5 000 eller 1:20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Grusregisteret, et landsomfattende, EDB-basert register, er etablert for å gi en oversikt over landets sand- og grusressurser, og dermed gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle intresser knyttet til disse. Kartleggingen er utført på økonomisk kartverk i måletokk 1:5 000 eller 1: 20 000. Ved visuelle metoder vurderes materialets egenskaper både til vei- og betongformål. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller.
Det er utført georadarmålinger langs ni profiler i to områder ved Norefjellstua Krødsherad komune, Buskerud. Målingene ble utført som en del av en vurdering av løsmassene egnethet for uttak av grunnvann. Hensikten med målingene var å finne lokaliteter for videre undersøkelser i form av graving/boring. Det vesentlige av undersøkelsen ble utført i et østlig område i nærheten av en eksisterende grunnvannsbrønn (seks georadarprofiler).
Norges geologiske undersøkelse har på oppdrag fra Statens vegvesen, Buskerud foretatt undersøkelser for om mulig å finne bergarter egnet for produksjon av pukk. Undersøkelsenme er konsentrert til de nordlige og vestlige delene av fylket og gjennomført over to år. I 1996 startet undersøkelsene i Kongsberg og Flesberg kommune. I 1977 fortsatte undersøkelsene langs riksveg 7 gjennom Hallingdal og riksveg 40 gjennom Numedal.
Norges gelogiske undersøkelse har på oppdrag fra Statens vegvesen i Buskerud startet undersøkelser for om mulig å finne bergarter egnet for produksjon av pukk. Undersøkelsene er konsentrert til de nordlige og vestlige delene av fylket og gjennomført over to år. I 1996 startet undersøkelsene i Kongsberg og Flesberg kommune.
Fant ingen ansatte som matchet søket.