Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

193 resultater
Rapporten gir en oversikt over tidligere og nåværende produksjonsområder for Drammengarnitt. I tillegg er potensielle nye forekomstområder beskrevet. De historiske bruddområdene ved Hyggen, Svelvik og ved Strømsgodset ligger i dag innenfor eller nært opptil bebygde områder slik at ny drift ikke er interessant. De gamle bruddområdene lå også der hvor oppsprekking ga lettest mulig håndterbar blokk, mens man i dag ønsker steinen så massiv og homogen som mulig.
I et samarbeid mellom Sykehuset i Vestfold (SIV), Norges geologiske undersøkelse (NGU), Geophysikalische Messysteme (GEOSYM) og Leibniz Institute for Applied Geophysics (LIAG) er det foretatt refleksjonsseismiske undersøkelser på sykehustomta i Tønsberg. Hensikten var å kartlegge dyp til fjell og samtidig gi en karakterisering av løsmassene. Skjærbølger med varierende frekvens ble generert for hver andre meter langs profiler med energikilden ELVIS III S8 utviklet av LIAG.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statskog sammenstilt NGUs Grus- og Pukkdatabase med Statskog Digitale Eiendoms Kartverk langs stamvegnettet i Norge. Tidligere er lignende arbeid utført for kystsonen fra Østfold til Nordland (NGU Rapport 2002.104). Arbeidet har fremskaffet 116 forekomster med grus og pukk som ligger på statsgrunn i tilknytning til stamvegnettet.
Rapporten gir en evaluering av ressurspotensialet for industrimineraler og metaller i Buskerud, Telemark og Vestfold. Til sammen er 45 industrimineraler og 46 metaller og halvmetaller evaluert, sammen med utvalgte provinser som kjennetegnes ved stor tetthet av visse typer forekomster.
I samarbeid med fylkeskommunene i Buskerud, Telemark og Vestfold ble det i 2000 utført en rekke prosjekter innen byggeråstoffer, hovedsaklig rettet mot natur- stein. Prosjektene har omfattet prøvetaking, kartlegging og vurdering av økonomisk kvalitet.
NGU utførte helikoptermålinger i år 2000 over et område nord for Sandefjord, Vestfold. Oppdragsgiver var NGU og fylkesgeologen i Buskerud, Vestfold og Telemark. Målingene var et ledd i NGUs arbeid med å lage et kartverk over natursteinsforekomster (da særlig Larvikitt) til bruk i fremtidig planlegging og forvaltning av blokksteinsdrift. En var også interessert i gammastråling i området.
Rapporten meddeler resultater fra et forprosjekt som gikk ut på å studere aktuelle geofysiske målemetoder i kartleggingen av vannførende sprekkesoner. Hensikten med prosjektet var å undersøke hvilke metoder som ga mest informasjon i forhold til kostnad, og undersøke om det kunne påvises noen korrelasjon mellom geofysiske anomalier og vanngivingskapasitet. Av de undersøkte metodene (VLF, ledningsevne, IP, SP, magnetometri og seismikk) fremstår VLF og ledningsevne som de mest anvendbare metodene.
I forbindelse med linjeomlegging på Vestfoldbanen syd for Holmstrand stasjon er det boret 2 hull på henholdsvis 47 m. og 30 m. Boringene ble utført i tidsrommet 22. april - 4. mai 1968. Det ble boret med utstyr for 32 mm. kjerne og det ble nyttet en Longyear Prospector bormaskin. Borhullene er anvist av NSB's geolog. Bergarten var en mørk basalt og en lysere trachyttisk lava. Borkjernekassene er lagret ved NGU og beskrevet av geolog Sverre Svinndal i NGU Rapport nr. 818 datert 22.
I forbindelse med en linjeomlegging på Vestfoldbanen syd for Holmestand stasjon er det boret to hull på henholdsvis 47 m. og 30 m. plassert ved Km. 90,12 og Km. 90,25. Boringen ble utført i tidsrommet 22/4 - 4/5 1968. Det er boret med utstyr for 32 mm. kjerne og kjernekassene er sendt til NGU, Trondheim. Borkjernene er beskrevet av geolog Sverre Svinndal og kjernebeskrivelse finnes på egne skjemaer. I hull nr.
Beskrivelsen finnes på kartet.
På grunnlag av konklusjonene i rapport 79046 er det tatt ut forslag til borplasser for utvidet vannforsyning til Våle og Ramnes. Borplassene er stort sett valgt i tilknytning til regionale sprekkesoner.
Mineraliseringen i Sæteråsen inneholder ca. 0,3 % niob. Niob sammen med REE- elementene tilsvarer en verdi på ca. 300-600 kroner pr. tonn rågods ved 100 % utbytte. Prøver fra forekomsten ble oppsluttet med svovelsyre eller saltsyre. Begge syrer gir omtrent samme ekstraksjonsutbytte. I prøver med kornstørrelse mindre enn 208 my kan inntil 78 % av niobinnholdet utlutes med 6 normal syre ved koking i 1 time. Ekstraksjonsutbyttet øker enda noe ved lengre reaksjons- tid.
Ressursregnskapet for sand, grus og pukk i Buskerud, Telemark og Vestfold for 1999 viser at det ble tatt ut ca. 2.5 mill tonn sand og grus, og produsert 6.4 mill tonn pukk (knust fjell). Kommuner med store uttak av sand og grus var Hurum, Ringerike og Skien. Samlet stod disse tre kommunene for ca. 50% av det totale uttaket av sand og grus i fylkene. Andre kommuner med betydelige uttak var Lier, Modum, Notodden og Bø.
Boringer for supplerende vannforsyning til Våle kommune kan foretas i lava- bergarter vest for forkastningssonen mellom gardene Verp og Dal. Store vann- uttak vil sannsynligvis virke på de eksisterende brønnene i området. En boring nede i selve forkastningssonen ble uttatt, og denne bør utføres.
På jernbanestrekningen Drammen - Larvik - Skien - Tinnoset ble det registrert 12 anomalier med styrke 100-115 i/s. Bakgrunnsstrålingen ligger på 20-35 i/s. I Oslofeltet ble det registrert 5 anomalier i larvikittområder på kartbladene Sandefjord og Porsgrunn. De 7 øvrige anomalier ligger i grunnfjellsområdet på kartblad Nordagutu. Da anomaliene kan ha tilknytning til større anomaliområder (i larvikitt) eller til smale, sterkt aktive soner (ganger, pegmatitter, breksjer) bør de undersøkes nøyere.
Som et ledd i NGUs satsning på geologi i Oslo-regionen (GEOS) er det arbeidet med påvisning av dypforvitring. Arbeidet er støttet økonomisk av Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Undersøkelsen har vist at dypforvitring finnes i Norge, og at denne kan skape store problemer vedanlegg i fjell. Studier foretatt av den svenske geografen Lidmar-Bergström viser at denne dypforvitringen finnes på Østlandet, langs Sørlandskysten opp til Jæren og i deler av Trøndelag.
For en eventuell økonomisk utnyttelse av niobinnholdet i Sæteråsenforekomsten har en undersøkt mulighetene for en flotasjonsprosess. En typisk prøve av bergarten er nedknust, vannsiktet med ultralyd og tørket. Tungmineralsepara- sjon er utført med metylenjodid, sp.v. 3,3. Nedknusing til minus 20 my er nødvendig for å frilegge niobmineralene. Da oppnås 1,0 % Nb i tungfraksjon som utgjør 24 % av total pågang. 69 % av total nærværende niob anrikes da i tungfraksjonen.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et område vest fro Tønsberg i Vestfold fylke. Området innbefatter flere kommuner i Vestfold og Telemark fylker og benevnes Holmestrand i denne rapporten. Det ble utført både magnetiske-, elektromagnetiske-, VLF- og radio- metriske målinger over et ca. 300 km2 stort område. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 meter, og det ble tilsammen fløyet ca. 1 500 profilkilometer.
Prospekteringen er fortsettelse av det arbeid som ble påbegynt i 1971 (Rapport nr. 1104). Ved flymålinger ble det i 1961 funnet ca. 90 radioaktive anomalier i det syd- lige Oslofelt. Ved bilmålinger ble det i 1971-1972 registrert ytterligere 10 anomalier. Av disse var det 13 anomalier (urananomalier) i alunskifre. De øvrige thoriumdominerte anomalier i permiske eruptiver. Disse anomalier er interresante på grunn av sitt innhold av niob og sjeldne jordarter.
Ved radiometriske målinger fra fly ble det i 1961 registrert 90 radioaktive anomalier i det sydlige Oslofelt. En del anomalier ble prøvetatt i 1967 og 1968. Anomaliene skyldes uranholdige alunskifre og hovedsakelig thorium dominerte permeruptiver. På grunnlag av en antatt sammenheng mellom opptreden av thorium og niob/sjeldne jordarter ble en nærmere undersøkelse av anomaliene igangsatt. Undersøkelsen bekrefter sammenhengen i opptreden mellom disse elementer.
Muligheter for grunnvannsforsyning er vurdert for tre prioriterte forsyningssteder. Basert på gjennomgang av bakgrunnsmateriale er dessuten potensielle grunnvannsforekomster i løsmasser befart i hele fylket. Forekomstene som ble vurdert er beskrevet i rapporten. Tilsammen er 30 slike avsetninger beskrevet for kommunene: Andebu, Hof, Lardal, Larvik, Sande og Stokke. Videre gis en generell vurdering av grunnvannsmulighetene i fjell og løsmasser for samtlige kommuner.
Ramnes og Våle benytter grunnvann fra fjell i sin vannforsyning, men har i den senere tid fått problemer med både kvalitet og kvantitet. Muligheten for å utvide og forbedre vannforsyningen er vurdert på bakgrunn av innsamlede brønndata og kjennskap til områdets geologi. Områder for nye prøveboringer er foreslått. Flyfoto er benyttet i stor utstrekning. Områdets lavabergarter og dypbergarter antas å kunne gi tilstrekkelige vannmengder ved boring, men vannkvaliteten er mer usikker.
Lardal kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Vestfold har GiN-arbeidet foregått etter litt spesielle retningslinjer. Kommunene har i svært liten grad prioritert områder. Basert på gjennomgang av kvartærgeologiske kart er imidlertid potensielle grunnvannsforekomster i løsmasser befart i hele fylket. For kommuner som har slike forekomster, er de beskrevet i rapporten. Videre gis en generell vurdering av grunnvannsmuilighetene fra fjell i kommunen.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si. Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba og Sr).
Grus- og Pukkregisteret er et landsomfattende EDB-basert register hvor alle sand- og grusforekomster og pukkverk er registrert. Fylkeskartkontoret i Vestfold hadde ansvaret for etableringen av Grusregisteret i fylket. Dette arbeidet ble avsluttet i 1984 og NGU har utført oppdatering av registeret i 1995. Alle registrerte sand- grus- og pukkforekomster i Vestfold er nå digitalisert og "Ressurskart for sand, grus og pukk" i M 1:50 000, er laget for hele fylket.
Målingene på kartblad 1813 II Tjøme viser flere områder med relativt høy radioaktivitet. Det ble registrert 6 anomalier over 600 i/s. Disse er beskrevet særskilt. Analyser av innsamlet materiale viser at området er thorium dominert.
For fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold er det blitt utført ressursregnskap for sand, grus og pukk for årene 1999 og 2004. Regnskapene synliggjør hvor uttakene foregår, størrelsen på dem, og hva massene benyttes til. Det vil fortsatt være et stort behov for naturlige byggeråstoffer i årene framover.
Våle kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Vestfold har GiN-arbeidet foregått etter litt spesielle retningslinjer. Kommunene har i svært liten grad prioritert områder. Basert på gjennomgang av kvartærgeologiske kart er imidlertid potensielle grunnvannsforekomster i løsmasser befart i hele fylket. For kommuner som har slike forekomster, er de beskrevet i rapporten. Videre gis en generell vurdering av grunnvannsmulighetene fra fjell i kom- munen.
Hof kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. I Vestfold har GiN-arbeidet foregått etter litt spesielle retningslinjer. Kommunene har i svært liten grad prioritert områder. Basert på gjennomgang av kvartærgeologiske kart er imidlertid potensielle grunnvannsforekomster i løsmasser befart i hele fylket. For kommuner som har slike forekomster, er de beskrevet i rapporten. Videre gis en generell vurdering av grunnvannsmulighetene fra fjell i kom- munen.
Rapport foreligger ikke. Det er imidlertid tegnet 7 plansjer med oversiktskart og vanlige grunnprofiler. For Passebekks vedkommende har Hillestad skrevet et notat datert 18.02.83. Plansjene og notatet er heftet sammen og ligger i geofysisk avdelings rapportarkiv. Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger på vanlig måte. Formålet med målingene ved Passebekk var å undersøke grunnforholdene i forbindelse med et prosjekt for boligbygging.
Det var ønsket tilleggsvann til behandlingshjemmet, som skulle utvides. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Måling av radioaktivitet fra bil er foretatt på 5 kartblad i M 1:50 000 i det sydlige Oslofelt. Alle kartene er målt ferdig. Det ble funnet 21 anomalier med radioaktivitet over 600 i/s. De tre anomalier ved Stevolden nær Eidanger på kbl. Porsgrunn kan indikere at larvikittens grensesone mot basalt generelt har høy radioaktivitet. Denne grensesone bør undersøkes nøyere.
3 boringer i/ved sprekkesone i syenitt gir 500-1 000 l/t, hvilket er for lite til jordbruksvanning. Nye boringer i samme område vil neppe gi mer vann. Boringer andre steder i samme sprekksonen kan gi bedre resultater.
Det foreligger ingen formell rapport over målingene. Resultatene av målingene over Kodalforekomsten ble meddelt oppdragsgiver Norsk Hydro A/S i et brev samt et kart som viser potensialbildet over forekomsten. I tillegg til de ordinære CP-målinger i Kodal ble det foretatt ledningsevnemålinger på bakken og i de borhull som det ble jordet i. Den foreløpige konklusjon ut i fra CP-målingene over Kodalforekomsten: 1. Forekomsten går minst 1000 meter mot dypet, muligens betydelig dypere. 2.
Befaringsrapport september. Tidligere uttatte boresteder mått flyttes p.g.a. eiendomsgrenser. Bergart er rombeporfyr. Boreplasser ble tatt ut.
Av B-kommunene i Vestfold er det bare Svelvik som har prioritert områder for en nærmere vurdering. Basert på gjennomgang av kvartærgeologiske kart er imidlertid potensielle grunnvannsforekomster i løsmasser befart i B-kommun- ene. For kommuner som har slike forekomster, er de beskrevet i rapporten. Dette gjelder kommunene Borre, Sande, Stokke og Svelvik. Forøvrig gis alle B-kommunene en generell beskrivelse av grunnvannsmuligheter i løsmasser og fjell.
Det var ønsket vann til vanning. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.

Sider