Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

181 resultater
The report documents the lithologies and molybdenite mineralization exposed in underground mines of the Knaben molybdenum (Mo) mining district in Kvinesdal, Vest-Agder, SW Norway. Scanning electron microscope cathodoluminescence (SEM-CL) and trace element analyses of quartz by laser ablation inductively coupled mass Spectrometry (LA-ICP-MS) were performed on 37 quartz and quartz-bearing samples in order to better understand the P-T conditions during magma emplacement and Mo-mineralization.
In june 2002, a helicpter geophysical survey was carried out over two areas at Valle, Setesdalen. The areas are named Rotemo and Rysstad-Straumfjord. The purpose of the surveys was to provide geophysical information for mineral exploration. The data were collected and processed by the Geological Survey of Norway (NGU).
Grusregistret i Sirdal kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-register. Hensikten er å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Forekomstene er volumberegnet, og kvaliteten til vei- og betongformål vurdert ved visuelle metoder. Data fra regiseret er presentert i form av kart og tabeller. I Sirdal kommune er det registrert 27 forekomster hvorav 3 er steintipper fra kraftsverkutbyggingen.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in Kvinesdal and Sirdal area in October to November 2013, July and October to November 2014 as part of the MINS program (Mineral resources in Southern Norway). This report described and documents the aquisition, processing and visualization of the recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are from 14600 line km, covering av area of 2920 km2.
Oppgaven ved boringene var å foreta en kvalitativ bestemmelse av kvartsen i forekomstens sydligste del. Det ble boret 3 hull med samlet lengde 167,80 meter. Kvartsforekomsten ved Boen er en del av den store grunnfjellsbreksje som er en kvartsfylt rivningsbreksje. Kvartsitten var tildels sterkt oppknust og meget vanskelig å bore. Se forøvrig NGU Rapport nr. 753.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statskog sammenstilt NGUs Grus- og Pukkdatabase med Statskog Digitale Eiendoms Kartverk langs stamvegnettet i Norge. Tidligere er lignende arbeid utført for kystsonen fra Østfold til Nordland (NGU Rapport 2002.104). Arbeidet har fremskaffet 116 forekomster med grus og pukk som ligger på statsgrunn i tilknytning til stamvegnettet.
På oppdrag av bedriften Norsk Wallboard i Vennesla har Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennomført en kartlegging av kreosotforurensning på bedriftens område. Arbeidet hadde som formål å fastslå: utbredelse og nivå av forurensningen, grunnforholdenes innvirkning på situasjonen, og hvilke konsekvenser dette vil ha for miljøet og eventuell forurensning til Otra. For å avklare forurensningssituasjonen er det gravd 14 grøfter.
Fortrolig til 01.09.1998 Basert på innledende undersøkelser ble det anbefalt å gjennomføre mer detaljert berggrunnsgeologisk kartlegging og utvidet mekanisk prøvetaking ved oppfølgende pukkundersøkelser innenfor bl.a. Grunneviksheia i Flekkefjord kommune. Berggrunnen i området ved Grunneviksheia domineres av to bergartstyper, garnittisk gneis og båndgneis. Begge bergartene opptrer sammenblandet med tildels diffuse overganger. Spesielt gjelder dette innenfor områder med bånd- gneis.
I forbindelse med at Statnett planlegger å plassere likestrømskabler på bunnen av Fedafjorden, har NGU foretatt en skredfarevurdering. Et markert forkastningssystem (Fedafjordforkastningen) går langsetter fjorden, og berggrunnen er gjennomsatt av sprekker i forskjellige retninger. Studier av flybilder og befaring langs fjordsidene viser at sørsiden av fjorden er mest ustabil. Her har det vært en rekke mindre og større utglidninger fra de bratte fjellsidene.
Forekomstene ble befart av ing. J. Gust og undertegnede i 1978 i forbindelse med sammenstillingen av det metallogenetiske kartet for kartblad Mandal 1:250 000. I juli 1979 ble feltet undersøkt nærmere ved geologisk kartlegging i M 1:5 000 for sammenstilling i M 1:20 000, ved bekkesedimentprøvetaking og jordprøvetaking ved Åmland. Det ble også utført gammaspektrometermålinger. Molybdenforekomstene er vesentlig knyttet til bånd med grå gneis i øyegneis.
641 bekkesedimenter ble samlet inn av Elkem-Spigerverket A/S i 1965 i et 92 kv.kilom. stort område vest for Sirdalsvatnet. På materialet ble det gjort kolorimetrisk Mo-analyse på NGU. Prøvene ble i 1978 reanalysert på elementene Mo, Cu og Zn ved NGU. Resultatet ble et anomalt Mo-område ved Sandsmork, i et område hvor det ligger flere kjente molybdenskjerp. Cu og Zn gir en rekke små anomalier spredt i hele det prøvetatte området.
Staten opprettholder 194 mutinger og 23 utmål i Knabeheiene. Det har vært ganske regelmessig drift i feltet fra 1875 til 1973. Knaben II grube er den eneste gruve av betydning. Den har produsert vel 8 mill. tonn malm med 0.21 % MoS2. Reservene (oppfart, påvist og sannsynlig malm) er på ca. 5 mill. tonn med 0.15 % MoS2. Feltet er ganske detaljert kartlagt og en del oppboret, men mulighetene for biprodukter er ikke tilstrekkelig utredet.
Grusregisteret i Vennesla kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register for å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Materialets egenskaper til vei- og betongformål er vurdert ved visuelle metoder. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Et overslag over kommunens sand- og grusressurser gir samlet 9,4 mill. m3 fordelt på 15 forekomster.
Rapporten tar for seg de geologiske og geokjemiske forhold i området rundt Ørsdalen W-Mo forekomst og behandler resultatene av geokjemiske undersøkelser i et 50 kv. kilom. stort område rundt forekomsten. W-Mo i forekomsten er knyttet til bånd i en antiform struktur, men mineraliseringen er uregelmessig og vanskelig å følge. De kjente forekomster er rike nok til å være økonomisk interessante men reservene er for små. Mellom Schånnings gruve og stoll1 er et 400 m høyt parti som ikke er undrsøkt.
Radiometriske Bilmålinger ble utført på 17 kartblad. Av disse er 8 kartblad ferdig målt. Det ble registrert ialt 46 anomalier, hvorav 8 så sterke at de er særskilt beskrevet. De fleste av disse ligger i pegmatitt. I en av disse peg- matitter, Einerkilen, har det vert forsøksdrift på uran. Det er kalkulert med at forekomsten inneholder 2,5 tonn uran.
Grusregisteret i Kvinesdal kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register for å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Materialets egenskaper til vei- og betongformål er vurdert ved visuelle metoder. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Et overslag over kommunens sand- og grusressurser gir samlet ca. 7 mill. m3 fordelt på 16 forekomster.
Det ble utført nivellement og tyngdemålinger i ca. 200 punkter. Punktavstanden var gjennomgående 10 meter, i områdets sentrale del dog bare 5 og 2 meter. De tre kartskissene som følger rapporten viser henholdsvis høydekoter, Bouguer-anomalier (milligal) og tyngdeanomalier, ferdig redusert.
Det er foretatt en kartlegging av områder som kan være egnet til uttak av fjell for produksjon av pukk til eksport. Den geografiske plasseringen av lokalitetene er på kyststrekningen mellom Vest-Agder og Hardangerfjorden. Til lokaliseringen er benyttet topografiske kart, berggrunnskart, kommuneplaner og tilgjengelige pukkrapporter for deler av leteområdet.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Vest-Agder fylke er kartleggingen utført av Østlandskonsult A/S, Kristiansand. De registrerete lokalitetene er klassifisert i fire rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak.
5 prøver med oppredningsavfall er tatt i slamhaugene ved Knaben. Disse er analysert på ialt 23 elementer og sammenlignet med gjennomsnittsverdier for granitter. Mo verdiene varierer fra 69 ppm til 0.22% med et gjennomsnitt på 686 ppm. Det viser at avfallsproduktet kan representere en viss verdi.
To områder er kartlagt i Kristansand området med hensyn på etablering av pukkuttak. Området ved Kjevik domineres av en rødlig granitt med antatt god til middels kvalitet. Pga. den homogene berggrunnsgeologien ansees området som tilfredsstillende kartlagt mht. omfang av antall materialtekniske prøver. Geologien innenfor Krogevann området er mer varierende, men domineres av ulike gneis varianter.
Grusregisteret i Hægebostad kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register for å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Materialets egenskaper til vei- og betongformål er vurdert ved visuelle metoder. Data fra registeret presenteres i form av kart og tabeller. Et overslag over kommunens sand- og grusressurser gir samlet 7.4 mill. m3. Det er kartlagt 9 forekomster.
Grusregisteret i Lyngdal kommune er etablert som en del av et landsomfattende EDB-basert register. Hensikten er å gi et grunnlag for en helhetsvurdering av alle interesser knyttet til sand- og grusressursene. Forekomstene er volumberegnet og kvaliteten til vei- og betongformål vurdert ved visuelle metoder. Data fra registeret er presentert i form av kart og tabeller. I Lyngdal kommune er det registrert ca. 11 mill. m3 sand og grus.
Stream sediment samples were collected at 80 sites located in the vicinity of known rutile deposits in the Bamble Region, Southern Norway. This report only provides information on sampling methodology and field observations, such as coordinates and site documentation.
Undersøkelser av kvartsitt i Aust-Agder i 1988 representerte siste ledd i et undersøkelsesprogram for Agdermineral A/S. Følgende har vært utført: - Detaljert kartlegging (1:10 000) av kvartsitt i Reddalsvatn-området. Det ble ikke funnet kvartsittpartier av tilstrekkelig renhet for økonomisk utnyttelse. - Detaljert kartlegging (1:5 000) av kvartsitt i området Vigelandsvatn-Buvatn. To soner med kvartsitt av brukbar kjemisk kvalitet ble påvist.
Det er vurdert skadevirkninger på grunnvannsbrønner som følge av brudd på offentlig hovedavløpsledning i området. Foreslått nærmere undersøkelser.

Sider