Innholdstype

Publiseringsår

Publikasjonstype

Fylke

9537 resultater
Analyse av sedimenter i den øverste meteren på et 122 dekar stort område på deltaet viser at 12 av 49 prøver har konsentrasjoner av PAH-forbindelser høyere enn antatt bakgrunnsverdi. Høyeste anrikningsfaktor er 30 ganger bak- grunn. Det er beregnet at total mengde PAH i det undersøkte området er ca. 970 kg, derav ca. 620 kg naturlig mens 350 kg er antropogent tilført.
The Geological Survey of Norway has developed a system for mobile gamma ray spectrometer surveying suitable for use in nuclear emergencies where potentially dangerous radioactive materials have been released into the environment. The measuring system has been designet for use with different kinds of transportation platform. These include fixed-wing aircraft, helicopters and vans/cars. The choice of transportation platform depends on the nature of the nuclear emergency.
Arbeidet omfatter en geologisk undersøkelse i målestokk 1:50 000 av et område syd for Alta. Det er en regional kartlegging med særlig vekt på å avgrense om- råder som inneholder "Altaskifer". Området omfatter middelsmetamorfe berg- arter som utgjør den Kaledonske skyvedekkekomplekset kalt Kalakdekkekomplekset Komplekset består av to skyvedekker. Det underste, kalt Gargia-dekket, er delt i to: 1)Komsagruppen, meta-arkoser av antagelig eokambrisk alder.
MINGU er et programsystem for digital bildebehandling, utviklet på NORD-100 datamaskin og skrevet i standard FORTRAN. Systemet er ment for behandling av fjernanalysedata fra den nye generasjon jordressurssatelitter som SPOT og LANDSAT-4 med sikte på fremstilling av temakart. Prosjektet MINGU ved NGU har bestått i en videreutvikling av systemet, særlig med vekt på nye moduler for statistikk, klassifikasjon og geometrisk korreksjon. Prosjektet har foregått i 1982/1983 med støtte fra NTNF.
Bekkesedimenter som ble innsamlet langs Trollfjord-Komagelv forkastningen i 1971 er reanalysert på totalt barium. De høyeste bariumverdiene forekommer i Trollfjorddalen.
Det var ønsket en vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning til hele kommunen, alternativt deler av kommunen. Det blir gitt anbefaliger for videre undersøkelser både av løsmasser og fjell.
Rapport fra IUG (brukermøte HP3000) i Edinburg 2. -7. oktober 1983. Rapporten inneholder også referat fra styremøte i ENUG (European National User Groups).
Rapporten beskriver et program som er laget for å gi grunnlagsdata for kon- truksjon av et flymagnetisk konturkart over havet vest for Norge. I flyet finnes magnetisk båndopptaker som blandt annet registrerer Decca-linjer for to farger og tilhørende gamma-verdi. Programmet regner om Decca-koordinatene for disse gamma-verdiene til geografiske koordinater og deretter til rett- vinklete koordinater (UTM). Flyprofilene blir deretter tegnet ut i en bruker- bestemt målestokk.
Potrasbukt kalkstein- og dolomittfelt ligger på østsiden av Malangshalvøya og strekker seg fra Postraselvas utløp og vest-sørvestover ca. 3 km. Feltet er en del av mektige karbonatsekvenser i Tromsødekket i dette området. Karbonatene er gjennomgående inhomogene bergarter med tallrike linser og bånd av skimmerskifer og amfibolitt. Dolomitt og karbonat er til dels vanskelig å skille fra hverandre i felt, men dolomitten er gjennomgående mer jevnkornig og litt hvitere enn kalksteinen.
Det er ønsket vann til ca. 70 p.e. Dette vil trolig kunne skaffes ved boring i vulkanske bergarter på stedet. Det er primært foreslått en skråboring mot en stor forkastningssone rett vest for Langebru.
Førde kommune er en B-kommune i GiN-prosjektet. Mulighetene for bruk av grunnvann til vannforsyning er vurdert for områdene Førde, Sunde/Farsund, Ulltang og Husetuft. Områdene er prioritert av Førde kommune, og vurderingene er gjort på grunnlag av flyfotostudier og eksister- ende kartmateriale- og rapporter. Bruk av grunnvann til vannforsyning anses som mulig for Førde (løsmasser), Sunde-Farsund (løsmasser), Ulltang (fjell) og Husetuft (fjell og løsmasse).
NGU har utført undersøkelser av grusressursene innenfor Vesteinvika naturvernområde i henhold til mandat for massesakkyndig. Forekomsten er kartlagt i felt på økonomisk kart i målestokk 1:5000. Mektigheten på de utnyttbare løsmassene er målt med georadar. Resultatene viser at det totale grusarealet er 31216 m2 fordelt med 17841 m på sameies del og 13375 m2 på Leif Ove Harams eiendom. Mektigheten på massene varierer fra 0-2,5 meter i de målte profilene.
Malmfeltet på Hersjøhøgda er tidligere undersøkt ved Turammålinger i 1948 og 1971. EM borhullsmålinger ble forsøkt i 1971. I 1969, 70 og 71 ble det utført røsking og boring. Hersjøforekomsten består av flere malmkropper/linser som stikker 35-50 grader mot dypet i vestlig retning. A-malmen synes å være størst De nye målinger hadde som formål å kartlegge A-malmen noe nøyere. Spesielt var det av interesse å få akseretningen sikrere fastlagt.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en enebolig. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Undersøkelsens oppgave var i første rekke å fastlegge utstrekningen av de kjente grafittforekomstene og påvise eventuelle ukjente forekomster. Under- søkelsesområdet var på forhånd avgrenset til et felt av utstrekning ca. 3 km i strøkretning og en bredde av ca. 500 meter. Undersøkelsen ble foretatt ved el.magn.kond. målinger (Turam).
Det var ønsket grunnvannsforsyning til 2, alternativt 4 eneboliger. Boreplass ble tatt ut. Bergarten er granitt.
Geologiske data fra dalføret ved Gaupne i Sogn og Fjordane samt fra deler av Målselvdalføret i Troms er bearbeidet og visualisert i 3D ved hjelp av ArcGis modulet 3D Analyst og ArcScene. De bearbeidede data inkluderer kvartærgeologiske kart, seismiske data, georadardata samt bordata. Som grunnlag for 3Dmodellene er terrengmodeller som er basert på digitale, økonomiske kartdata. Georefererte innskaddede flyfotos er drapert på en av modellene.
NGU har undersøkt overflatejord for PCB ved fire fjerntliggende lokaliteter rundt Forlandssundet på Svalbard. Lokalitetene skal ikke være påvirket av lokale forurensningskilder. 24 av prøvene ble analysert for 12 dioksinlignende PCB-kongenere, Det ble påvist PCB i 18 prøver (75%). Nivåene er imidlertid svært lave, kun to kongenere har en medianverdi over deteksjonsgrenseverdien. Av de kongenerne som er analysert er det PCB 118 som oftest er påvist og har de høyeste konsentrasjonene.
Rapporten omfatter plassering av nye rørbrønner i forbindelse med utbygg- ingen av grunnvannsanlegget på Raipas. Anlegget forsyner vesentlig Alta tett- sted.
Undersøkelsene inngår i en serie forsøksmålinger ( Råna, Feragen, Ertelien, Høgåsen, Skjækerdalen) med det formål å undersøke geofysiske metoders an- vendbarhet for påvisning av nikkel- og kromforekomster. Feragen kromfelt er beskrevet av bergingeniør G. Engzelius (eksamenarbeide NTH 1940) og av dr. G. Richter (tysk, datert Oslo 1943). I en peridotitt- formasjon av omfang 5,3 x 3,2 km ligger en rekke skjerp og gruber hvor det vesentlig i forige århundre, har foregått drift på krom.
Flesberg kommune har prioritert 3 områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Flesberg kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de priori- terte områdene som god, mulig og dårlig.
Kommunens vannforsyning baserer seg på borebrønner i Sukke-området. Nye boreplasser ble tatt ut. Bergarten er rombeporfyr.
Øvre Eiker kommune har prioritert 2 områder hvor muligheter for grunn- vannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/ person/døgn. Øvre Eiker kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene som god, mulig og dårlig.
Ekskursjonsguide for Trøndelagsdelen av INQUA-IGCP ekskursjonen: SEA-LEVEL CHANGES ON THE WEST-NORWEGIAN COAST 22.-23. juni 1985. Komplett program for hele ekskursjonen, omfattende Bergen-, Ålesund- og Trondheimsområdet.
Rapporten beskriver undersøkelser av pegmatitter i Nord-Helgeland pegmatittdistrikt med formål å identifisere pollucitt-førende typer, såkalte LCT-pegmatitter. Publiserte data og manglende opptreden av tidsmessige relaterte granitter indikerer at pegmatittsmeltene er derivert fra oppsmeltete tidlig-proterozoiske ortogneiser og nedfoldete kaledonske suprakrustale bergarter.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en enebolig. Tidligere boret til 50 m uten resultat. Ny boreplass ble tatt ut. Bergart granitt.
The project's aim is to achieve a better understanding of shallow geological/seabed conditions and processes to support technical and environmental aspects of exploration and production along the southwestern margin of the Barents Sea, including the Hammerfest Basin, the Loppa High, the Polheim Subplatform, the Tromsø Basin/lngøydjupet area and along the Finnmark Platform.
NGU kartla løsmassene ved Ryggkollen i 1979 etter henvendelse fra kommunen. Hensikten var å kartlegge forekomstens utbredelse og vurdere mengde og kvalitet. Den delen av forekomsten som ligger nord for riksveien ved Nerkollen-, Stryken- og NSBs massetak inneholder ca. 2,5 mill.m3 sand og grus med en kornstørrelse som er best egnet til betongformål p.g.a. lite grovt materiale. Den delen av avsetningen som ligger syd for veien består av mer varierende materiale. Selve ryggen består av 4 mill.
The borehole KH-08-12 was drilled in August/September 2012 by Geo Drilling and the logging was executed in March 2013 by the Geological Survey of Norway (NGU). The borehole is located at WGS-84 6895850N 395400E zone 32W and ca. 735 meters above sea level, at the upper western part of the Åknes rock slope. The drill cores are logged with regards to bedrock type, fracture frequency and zones of interest with respect to sliding plane(s).
The main activity during 2004 has been collection and analysis of 30 groundwater and 3 snow samples from the three monitoring stations located at Karpdalen, Svanvik and Skjellbekken.
NGU conducted an airborne geophysical survey in Kvæfjord area in August 2012. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are 2190 line km. The Geotech Ltd. Hummingbird frequency domain system supplemented by optically pumped cesium magnetometer and 1024 channels RSX-5 spectrometer was used for data acquisition.
700 prøver fra Sør-Norge, fra 6 ulike sjikt, ble brukt i dette arbeidet. pH i vann og saltoppslemming (0.01M CaC12), kationbyttekapasitet (CEC) basemetningsgrad (Bmg) og utbyttbar aciditet (H) ble bestemt etter ekstrak- sjon med 1N NH4NO3. Aciditeten ble bestemt ved titrering av saltekstraktet med 0.05M NaOH. De samme prøvene ble slemmet opp i destillert vann og tre fortynninger av svovelsyre med pH henholdsvis 5, 4 og 3.
Prosjektet inngår i Framsenterets miljøgift flaggskip program under tema human helse. Øst-Finnmark har flere utfordringer: Utslipp av metallene nikkel og kobber samt svoveldioksid fra smelteverket i Nikel og malmoppredningen i Zapoljarnyj nær den norske grensen, med økte nivåer i jord også i de norske tilgrensende områder som resultat. Nivåene for tungmetaller, PAH og dioksiner i Sør-Varanger sammenlignes med nivåene for de samme stoffene i bakgrunnsområdene Karasjok og Kautokeino.
NGU har tidligere utført hydrogeologiske undersøkelser i Rafsbotn for å kartlegge mulighetene for uttak av grunnvann fra løsmasser til kommunal vannforsyning. Eksisterende vannforsyning i området er basert på overflatevann med tidvis dårlig kvalitet. Vannbehovet er anslått til ca 2,5 l/s. Det foreligger planer om en større turistutbygging i området som på sikt kan gi et vannbehov på 5-6 l/s.
I denne rapporten gis det en oversikt over data som NGU har tilgjengelig enten som kart eller som data i databaser, og som kan ha betydning for å vurdere risikoen for radon i Norge. Deriverte produkter som alunskiferkart og aktsomhetskart for sentrale Østlandet er laget basert på geologiske bakgrunnsdata og inneluftmålinger i samarbeid med Statens Strålevern. Kilden til radon er grunnstoffet uran som forekommer naturlig i norske bergarter og løsmasser.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til et småbruk. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.

Sider