Innholdstype

Fagområde

Publiseringsår

1030 resultater
NGU jobber med å tilby data i GML-format, ny abonnementsløsning for oppdaterte data og direkte nedlastning på Geonorge.no
Nordland III sør for 67. breddegrad har etter alt å dømme beholdt mer olje og gass i antatte reservoarer enn Nordland VI utenfor Lofoten.
Norges største jordskjelv skjedde for mindre enn 6300 år siden. Tidligere har forskere antatt at den åtte mil lange Stuoragurra-forkastningen i Masi oppsto rett etter siste istid.
Brynesteiner fra Mostadmarka fulgte vikingene ut i verden. Forskere har avdekket en omfattende produksjon av bryner i skogsområdet sør for Hommelvik i Malvik kommune.
Fredsprisvinner Denis Mukwege har nylig kritisert hvordan koboltutvinning skaper konflikter i hjemlandet sitt Kongo.
Forskere skal undersøke om lakseoppdrett påvirker kysttorsken i Finnmark. NGU skal bidra med detaljert kartlegging av sjøbunnen.
Nasjonalt Fagforum Grunnvann og IAH-Norge har initiert en egen delsesjon på neste års Geologiske Vinterkonferanse i Bergen. I tillegg arrangerer IAH-Norge sitt årsmøte 8. januar under selve konferansen, mens NFG tar sitt årsmøte i bakkant, 9. januar.
Nye satellittdata kan avsløre deformasjon i landskapet i hele Norge. Nå kan du selv se hvor det er innsynkning i byer og bevegelser i ustabile fjellpartier.
NGU-forskarane Anders Romundset, Thomas Lakeman og Fredrik Høgaas er heidra med pris for Årets publikasjon ved NGU. Dei tre får prisen for ein artikkel om rekonstruksjon av havnivåendringar langs kysten på Sørlandet.
Vinje er den første kommunen i landet som er helt dekket av detaljerte, trykte geologiske kart over berggrunnen i 1:50.000 målestokk.
STORD: Geopark Sunnhordland har som den første i landet fått nasjonal geopark-status. Det er Norsk komité for geoparker og geoarv som har godkjent søknaden.
For første gang får Norge en landsdekkende og gratis tjeneste for å kartlegge innsynkning i byer og infrastruktur. – I Fredrikstad ser vi at byen er rammet av innsynking, sier seniorforsker John Dehls fra Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Ved hjelp av nye satellittdata kan forskere ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) overvåke flere ustabile fjellparti i Norge enn tidligere.
Fjellet Mannen har vært utsatt for store skred flere ganger. Tre skred ramlet ned fra det ustabile fjellpartiet i Romsdalen mot slutten av siste istid. For 5000 år siden gikk det ytterligere tre til seks fjellskred.
Norge er landet med mest seismisk aktivitet i Europa nord for alpene. – Det vil fortsatt skje store jordskjelv ved Jan Mayen så lenge øya ligger nært den aktive plategrensen.
Et nytt geologisk kart over Arktis kan bidra til å avklare hvor de nasjonale grensene skal trekkes i Polhavet. Kartet ble nylig presentert på et norsk-russisk arbeidsmøte i Trondheim.
Regjeringa foreslår å løyve nærare 10 millionar kroner ekstra til NGU og kartlegging av mineraleressursar, med vekt på Nord-Noreg. I alt foreslår regjeringa 17 millionar kroner meir til mineralnæringa i 2019.
Havneområdet Brattøra i Trondheim synker med tre centimeter pr. år. Satellittbilder viser at også andre områder i byen er preget av innsynking. Ett boligområde er grundig sjekket etter at bilder fra verdensrommet viste bevegelser i grunnen.
LØKKEN VERK: Her ligger Norges unike steinarkiv. Et 1600 kvadratmeter stort lager på Løkken Verk i Meldal kommune rommer hele vår nasjonale geologiske arv.
Hydrogeologien får i 2019 en egen sesjon på Vinterkonferansen. Frist for innsending av bidrag til konferansen er 14. oktober.
Har du ein ide som kan bli ein app, eller kanskje ei ny bedrift? 12 statlege etatar og verksemder stiller nå opp på «hackathon» for å hjelpe deg å realisere ideen - og NGU er med!
I en ny studie viser forskere fra Norge og Storbritannia at den arktiske sjøisen for 20.000 år siden dekket et areal dobbelt så stort som den gjør i dag. Likevel var det en smal isfri oase med marint liv mellom de isdekkede kontinentene og havet.
Trøndelag fylkeskommune har bevilget 5,6 millioner kroner til kartlegging av geologiske ressurser i Trøndelag de neste tre årene. Norges geologiske undersøkelse (NGU) går inn med til sammen 10,4 millioner kroner i den samme perioden.
Global økning i etterspørselen etter fornybar energi, og et raskt skifte mot enda mer avansert teknologi. Det var utgangspunktet for konferansen som ble arrangert av NGU, NTNU og SINTEF i samarbeid med forskningstidsskriftet Nature denne uka.
Katastrofefilmen «Skjelvet» buldrer over kinolerretene, en ny og moderne spenningsversjon av et virkelig jordskjelv som rammet Oslo i 1904. Men det var i Finnmark den største rystelsen fant sted…
Forskning på mineraler og materialer er viktig for det grønne skiftet. NGU, NTNU og SINTEF går sammen om å etablere et nasjonalt laboratorium for å forske på mineraler og materialer.
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) løfter fram mineralnæringen i sin nye perspektivmelding. Rapporten ble lansert under landets største politiske forum, Arendalsuka i august.
- Aldri har NGU stått sterkere enn i dag. Vi har levert! sier Morten Smelror i dette avskjedsintervjuet. I august gikk han av som toppsjef ved NGU. May Britt Myhr har overtatt direktørkontoret på Østmarkneset i Trondheim.
VESTVÅGØY, Lofoten: Store steinblokker fra fjellet ligger vegg i vegg med bolighus. Ny kartlegging av geologien i bratt terreng skal sørge for tryggere nybygging i skredfarlige områder.
I Norge er brønnborere pålagt å innrapportere brønnene de borer, en prosess som i hovedsak har foregått med penn, papir og brevpost. Nå lanserer NGU den nye digitale rapporteringstjenesten Brønnreg, som skal forenkle oppgaven.

Karttjenesten viser utbredelsen av sedimenter på havbunnen, klassifisert etter kornstørrelse. Datasettet viser best tilgjengelige data basert på bunnsedimenter kornstørrelse regional (ca 1:100.000) og detaljert (ca 1:20.000). Data oppdateres inntil 2 ganger pr år.

Norges geologiske undersøkelse inviterer til digital dugnad, og ber folk melde inn dårlig kapasitet i drikkevannsbrønner.
HEMNE: Forskere lager et jordarkiv over deler av Norge. Kunnskap om den naturlige kjemiske sammensetningen av jorda vår kan brukes til både mineralleting, undersøkelser av forurenset grunn – og i kriminalsaker.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennomfører i sommer flymålinger over deler av Østlandet. Målingene skal gi økt kunnskap om berggrunnen, og gi viktige data for å vurdere radonfare og cesiumnedfall etter Tsjernobylulykken.
May Britt Myhr (58) ble i statsråd fredag 15. juni utnevnt til ny direktør ved NGU. Myhr kommer fra stillingen som forskningssjef ved Naturhistorisk museum.

Karttjenesten viser utbredelsen av marine biotoper, samt skjellsandforekomster og israndavsetninger i fjorder og kystnære områder. Inndeling av biotoper er utviklet i et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse og er basert på en rekke geologiske og biologiske parametre på havbunnen. MAREANO leverer flatedekkende kart over biotoper på økosystem- og landskapsnivå basert på visuell inspeksjon (video), kartlegging av miljøforhold (prøvetaking) og tolking av data innsamlet med flerstråle-ekkolodd. Utbredelsen av skjellsand i kystnære områder viser forekomster basert på både kartlegging og modellering, og er et resultat av samarbeidet mellom NGU og NIVA. Modellerte skjellsandområder er utarbeidet i regi av Nasjonalt program for kartlegging av marint biologisk mangfold, som styres av Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet. Israndavsetninger i sjøen representerer en spesiell naturtype med variert dyre- og planteliv, og er derfor blitt detaljert kartlagt av NGU i samarbeid med Miljødirektoratet.

Årsmøtet i Nasjonalt Fagforum Grunnvann (NFG) ble nylig avholdt i Sandvika. Deltakerne ønsker et målrettet samarbeid om grunnvann og hydrogeologi i de kommende årene.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) publiserer nå seks nye kartblad over Rogaland i serien Berggrunnskart 1:50 000.

Tjenesten er relatert til grunnvann i Norge. Grunnvann er en skjult geologisk ressurs som forekommer under bakken i løsmasser og fjell. Kun under visse forhold kan grunnvann observeres på overflaten i form av naturlige oppkommer som kilder eller myr. Ellers er kunnskap om grunnvann begrenset til observasjoner under bakken (f.eks. i grotter, gruver, tunneller mm.) eller fra brønner. De viktigste grunnvannsressursene i Norge finnes i løsmasser. En sentral systematisk innsamling av opplysninger fra grunnvannsbrønner i Norge begynte i 1951 da NGU etablerte Vannboringsarkivet. Økt behov for grunnvann førte til økt aktivitet innen brønnboring og ressurskartlegging i perioden etter ca 1965. Forskrift om oppgaveplikt ved brønnboring og grunnvannsundersøkelser trådte i kraft 1. januar 1997 og omfatter rapporteringsplikt til NGU. Den nasjonale grunnvannsdatabasen GRANADA ble åpnet som en karttjeneste på Internett i mai 2004.

Et dramatisk breframstøt på Svalbard på 1400-tallet stengte av en fjord og dannet øyrikets største innsjø. Nå er funnene presentert i tidsskriftet Boreas.

Sider