NGU Rapporter

Rapportene er knyttet opp mot NGUs ulike prosjektaktiviteter, og inneholder faglig dokumentasjon om prosjektet. Rapportene er gratis for nedlasting, men trykte utgaver kan bestilles

ISSN 0800-3416 (trykt)
ISSN 2387-3515 (online)

NGUs rapporter er midlertidig kun tilgjengelig gjennom søk i vår litteraturdatabase.

Søk i NGUs litteraturdatabase

 

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse 4.0 Internasjonal lisens.

Dette er en hovedoppgave ved Bergavdelingen, linje C, ved Norges Teknikse Høgskole. Oppgavene ble utført ved NGU med geofysiker Knut Åm som veileder. I geofysisk avdelings rapportarkiv ligger kun bilagene til avhandlingen - 2 bind. Selve teksten til avhandlingen mangler.
Antall profilkilometer 1175. Profilavstand 500 meter. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1970. Prosjektleder H. Håbrekke.
Antall profilkilometer 630. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1970. Prosjektleder H. Håbrekke.
I Gauldal på sterkningen Øysanden, Melhus, Kvål ble det utført 7 eletriske vertikalsonderinger med avstander opp til flere hundre meter mellom strømelektrodene. Målingene utgjør en rekogoserende undersøkelse med tanke på gunstige steder for grunnvannsuttak. Det er ikke skrevet rapport over målingene, men det finnes oversiktskart samt 7 blad kurver i NGU's arkiv.
CP-målingene forgikk like etter at det var utført VLF-målinger. Resultatene av VLF-målingene foreligger i NGU Rapport nr. 1350. Det er ikke skrevet noen rapport over CP-målingene, som ble utført på vanlig måte. Det ble foretatt målinger med alternative jordingspunkter. Resultatene av CP-målingene er presentert i et kart. De ledene soner som ble fastlagt ved VLF-målingene er også påført dette kartet.
Kartlegginga bygger på overflatevurdering av avsetningene der det ikke finnes andre data. Det er samlet inn 63 løsmasseprøver i området.
Rapporten er en sammenstilling av dataene fra undersøkelsene i Uranprosjekt- ets regi i 1977. Undersøkelsene omfattet; geologisk/radiometriske profiler langs fjellkjederanden i Finnmark, radiometriske rekognoserende helikopter- målinger i Skjomen-området i Nordland, radiometriske bilmålinger i Salten- området i Nordland, oppfølging av geokjemiske bekkesedimentanomalier i Bjøllå- dalen i Nordland, radiometriske bilmålinger og oppfølging av bekkesediment- anomalier langs fjellkjederanden i Sør-Norge, radiometriske bilmålinger i Østfold og radiometriske bilmålinger i Vest-Agder og Rogaland.
Rapporten sammenstiller dataene fra undersøkelsene i Uranprosjektets regi i 1976. Det gjelder radiometriske bilmålinger i Barduområdet, på Andøy og Ring- vassøy, Nord-Oppland, Gjøvik-Dokka-området, Østfold og Mandal-Flekkefjord- området. Radiometriske målinger på bakken er gjort på Orrefjell i Salangen, i Skjomen-området, langs fjellkjederanden fra Bjørnefjell til Dividalen og på Kvaløya vest for Tromsø. Geokjemiske bekkesedimentanomalier i Gjøvik- Dokka-området er fulgt opp.
Arbeidet gjelder den flymagnetiske kartplan for kontinentalsokkelen. Arbeidet begynt 1976. Prosjektleder H.Håbrekke
Det er tidligere utført bakke- og borhullsmålinger med ulike metoder ved Rosset gruve, jfr. rapportene nr. 1073, 1200 B og 1346. Foreliggende undersøkelse er en oppfølging av CP-målingene som er omtalt i rapport 1346. De nye Cp-målingene viser at den tynne og uinteressante kissonen som er påtruffet i de nye borhull øst for Rosset gruve er årsaken til indikasjonene i denne delen av området. Det er ikke skrevet rapport over målingene. Tegninger/kurver finnes heller ikke.
Som ledd i kvartærgeologisk kartlegging ble det målt 2 seismiske profiler på Jørstadmoen nord for Lillehammer. Dessuten ble det målt et profil litt syd for tettstedet Øyer. Samlet lengde av profilene var ca. 4000 m. Maksimalt dyp til fjell var på Jørstadmoen ca. 100 m og på Øyer ca. 40 m.
Kartblad 1117 IV er kvartærgeologisk kartlagt i målestokk 1:50 000. På grunn- lag av isskuring er to isrørsleretningar av ulik alder rekonstruerte, ei vestleg som må vere av pre-Yngre Dryas alder og ei NNV som korresponderar godt med Yngre Dryas - endemorenen. Kornfordeling og bergartsinnhold av lausmassane er undersøkt. Morenematerialet er gjennomgåande sandig og grusig. Morenematerialet må karakteriserast som lokalt. Breelvmateriale er funne på Furuneset. Furset og ved Askvoll sentrum. Ingen av sand- og grusførekomstane er økonomisk drivverdige.
Målingene var en fortsettelse av oppdrag 1536 hvor det også var jordet i borhull 10051. Denne malmen på 187 m dyp i bh-10050 henger ikke sammen med sydmalmen, men er trolig en selvstendig linse som ligger over og vest for selve sydmalmen. Målingene i bh-10050 viste at denne linsen hadde utstrekning også til dette borhull som ligger 50 m vest for 10051. Dette resultat ble meddelt oppdragsgiver muntlig.
Som ledd i kvartærgeologisk karlegging ble det gjort seismiske refraksjonsmålinger langs 4 profiler på Løvbergsmoen i Elverum. Samlet lengde av profilene var 1350 m, og løsmassenes mektighet lå mellom 10 og 20 m.
Det ble målt på i alt 30 kartblad i målestokk 1 : 50 000, hvorav 12 ble ferdigmålt. I alt 10 anomalier med over 600 i/s ble registrert og er beskrevet særskilt. Anomali 296 anbefales undersøkt nærmere ved radio- metriske målinger i området. Kartbladene Frafjord, Høle, Lyngsvatnet, Lysekammen, Strand og Vindafjord anbefales målt radiometrisk med heli- kopter da grunnfjellsgranitten (Porfyrgranitten) i området viser relativt høy bakgrunnsstråling.
Målingene er ment som en komplettering og videreføring av tidligere målinger (Thoresen 1979). De undersøkte områdene består vesentlig av kambro-siluriske, eokambriske og grunnfjellsbergarter. Det er totalt funnet 39 anomalier hvorav en har spesiell interesse. Denne anomalien opptrer i en løsblokk av gneis og aktiviteten er målt til 7500 i/s. Analyseresultatet viser 799 ppm U og 3 ppm Th. Undersøkelsene er et ledd i oppfølgingen av de geokjemiske undersøkelsene langs fjellkjederanden.
Radiometriske målinger fra tog er utført på banestrekningen Trondheim - Bodø. Målingene berører ialt 32 1:50 000 kart. Oppdraget er en metode- undersøkelse. Interessante anomalier (150-180 i/s) er funnet på kart- bladene Grong Dunderland og Junkerdal.
32 kartblad ble målt i Øst-Finnmark. Det ble totalt funnet 12 anomalier, 7 middels sterke og 5 svake anomalier. Videre uranundersøkelser i området anbefales ikke.
Det er ikke skrevet rapport over målingene som var ledd i kvartærgeologisk kartlegging. Målingene foregikk 2 steder. Resultatene er vist i grunnprofiler som samlet har en lengde av 8060 meter. Målingene ble utført i 1979. Kartbilag: 3
I forbindelse med en vurdering av vannresurser var det av betydning å få bestemt mektigheten av løsavsetningene. Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger på vanlig måte. Det er ikke skrevet rapport over målingene, men det er tegnet oversiktskart og grunnprofiler som viser løsmassetykkelser og lydhastigheter. I 1972 ble det også utført seismiske målinger i det samme området, jfr. NGU Rapport nr. 1135. Målingene ble utført i 1979. Kartbilag: 2

Sider